<strong>MOBBEVEGG:</strong> På skolens Zero-vegg i kantina, skriver alle elevene som begynner på Hovedgården ungdomsskole i Asker navnet sitt, for å vise at de støtter antimobbearbeidet. Sophie Schou, Fredrik Arstad Ognedal og Ingrid Cornelia Vassbotn i 9 E er alle fornøyde med miljøet på skolen. Foto: Thomas Rasmus Skaug  / Dagbladet
MOBBEVEGG: På skolens Zero-vegg i kantina, skriver alle elevene som begynner på Hovedgården ungdomsskole i Asker navnet sitt, for å vise at de støtter antimobbearbeidet. Sophie Schou, Fredrik Arstad Ognedal og Ingrid Cornelia Vassbotn i 9 E er alle fornøyde med miljøet på skolen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Verstingskole ble mobbefri

For fem år siden var skolehverdagen preget av mobbing, displinproblemer og hærverk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ASKER (Dagbladet): 2007: Uro, bråkete ungdom, rusproblemer, hærverk, tagging og røyking er hverdagen ved Hovedgården ungdomsskole. 19 prosent — hver femte elev — sier de blir utsatt for mobbing.

- Vi hadde alle typer problemer du kan forestille deg. Verken elever eller lærere trivdes, så vi måtte jo forandre på dette, sier Mona Pünther, som har vært Asker-skolens rektor i sju år.

Blant de beste I dag kommer skolen best ut blant alle ungdomsskolene i Asker kommune i Dagbladets mobbestatistikk.

I oversikten over 2000 skoler i Norge, basert på årets Elevundersøkelse, havner Hovedgården langt nede på lista over skoler med mye mobbing. Skolen er den tredje beste ungdomsskolen i Akershus og blant de 40 beste ungdomsskolene i landet.

- Heldigvis jobbes det mye med miljøet her, vi har ikke merket noe særlig mobbing ved skolen i det hele tatt. Det virker som om alle har venner og ingen står alene. Dukker det opp problemer, ryddes det fort opp i, sier 9.-klassing og medlem av elevrådet, Fredrik Arstad Ognedal (13).

Bare 1,5 prosent av elevene i 10. klasse svarer at de har vært utsatt for mobbing i løpet av de siste månedene.

- Vi klarte å snu den negative utviklingen og har i dag et minimalt mobbeproblem. I dag har vi ikke noe hærverk eller tagging, ingen blir lenger sendt til meg fordi de har vært slemme. Det er rett og slett en helt annen ro her nå, sier Pünther.

Styrker samholdet Mye av endringen tilskriver rektor innføringen av ulike aktiviteter utover skoletilbudet.

Fritidsklubben er åpen daglig slik at alle elevene skal få et hyggelig avbrekk midt på dagen. Kulturarrangementer etter skoletid og fellesdager med ulike typer aktiviteter gjør at elevene blir bedre kjent på tvers av klassetrinn.

Ikke minst bidrar varm felleslunsj i kantina hver dag til at samholdet styrkes.

- Dette er det smarteste vi har gjort. Når ungdommene får aktiviteter i midttimen og mat i magen, blir de tilfredse. Og det gjør noe med læringsmiljøet, det kan vi bare se på mobbetallene våre - på alle klassetrinn, sier Mona Pünther.

Mobbeprogram Hovedgården innførte mobbeprogrammet Zero for fire år siden. Nulltoleranse overfor mobbing, aktiv involvering i hele skolemiljøet og forpliktelse er viktige elementer i Zero.

Samtidig prioriterte rektor å utvide sosiallærerstillingen til en 100 prosent stilling.

Antimobbeprogrammer:

• Om lag 60 prosent av norske skoler har de siste fire åra brukt en eller annen form for program mot mobbing.

• De mest kjente programmene i Norge er Olweus-programmet og Zero-programmet.

• Til sammen har over 370 skoler i Norge deltatt i Zero siden 2003. Fra 2001—2008 har 466 skoler deltatt i Olweus-programmet.

• I 2010 konkluderte en amerikansk rapport at antimobbeprogrammer kan redusere nivået av mobbeproblemer i skolen med i gjennomsnitt 20 prosent.

• Programmer mot mobbing synes å ha en svakere effekt på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet.

• I løpet av de siste ti åra har staten støttet antimobbeprogrammene med rundt 50 millioner kroner.

• Før sommeren besluttet Utdanningsdirektoratet å gi økonomisk støtte de neste tre åra til programmene Respekt, Zero, Pals og Olweus.
Kilder: Dan Olweus, Erling Roland
og Utdanningsdirektoratet

Nå jobber det en sosiallærer på hvert trinn, noe som gjør at sosiallærerne får en tettere relasjon til hver enkelt elev og tidligere kan fange opp konflikter og vanskelige situasjoner.

Følges opp tett - Det innebærer at sosiallæreren har færre elever å forholde seg til og dermed kjenner ungdommene bedre. Det blir også enklere å bare kunne ta ut elever fra klassen og snakke med dem der og da - ikke vente til problemene forverrer seg. Kontaktlærerne har jo så mye å gjøre fra før, sier sosiallærer Geir Kvanum Larsen.

Enkelte elever følges opp tettere enn andre, med faste samtaler ukentlig. De andre kan komme og be om en prat ved behov.

- Ofte har elevene noe de har lyst til å prate om. Det kan være at ting er vanskelig hjemme eller at noe har skjedd på skolen. Uansett føles det som en trygghet at de vet at vi er tilgjengelige, sier Kvanum Larsen.

- Lite skal til -Dette er et godt eksempel på at det lar seg gjøre å snu en negativ utvikling. Skolen har åpenbart satset på forebyggende tiltak knyttet til å etablere et godt læringsmiljø og et inkluderende fellesskap, sier Thomas Nordahl, skoleforsker og professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark.

Ofte skal det lite til før det sosiale miljøet på en skole endrer seg ganske mye, påpeker han.

- Det å for eksempel etablere et aktivitetstilbud er ikke nødvendigvis så vanskelig å få til, men det får store konsekvenser. Barn får være sammen i en positiv aktivitet i stedet for å utfordre hverandre på konfliktfylte ting. Dette handler ikke om en pedagogisk praksis som krever høy kompetanse. Dette er allmenne tiltak som alle skoler kan gjøre hvis de vil, sier han.

Dette gjorde skolen:

1. Innførte antimobbeprogrammet Zero, med nulltoleranse for mobbing.

2. Delte en 100 prosent sosiallærerstilling på tre — én på hvert trinn.

3. Samtaler med elevene, lav terskel for å kunne be om en prat.

4. Tett samarbeid med helsesøster, som kan ta samtale med elever ved behov.

5. Nye elever blir tildelt mentorer (eldre elever) slik at overgangen til ungdomsskolen skal gå lettere.

6. Felles aktiviteter i midttimen.

7. Aktivitetsdager (turer, grilldager) på tvers av klassetrinn og lærere.

8. Kulturarrangementer, bl. a ungdomsklubb, bandøvelse, etter skoletid.

9. Varm lunsj i kantina med fast kokk.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer