- Vi frykter døden fordi det er det som gjør oss menneskelige

Mens kreftsyke Ida Helene Selebø Nilsen forberedte seg på slutten, ønsket hun å lære oss å leve gjennom podcasten «Idas dagbok». Natt til 25. april døde hun fredfullt, med sine nærmeste rundt seg.

Mens kreftsyke Ida Helene Selebø Nilsen forberedte seg på slutten, ønsket hun å lære oss og leve gjennom podcasten «Idas dagbok». 

Nå lever ikke Ida mer. Natt til 25. april døde hun hjemme i Vestfossen. 
Fikk kreft som 22-åring
Ida Helene Selebø Nilsen var 22 år og småbarnsmor da legene oppdaget at hun hadde brystkreft.

Tross tidlig behandling spredte kreften seg til skjelettet.

Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet
Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet Vis mer

De siste to åra har Ida, ektemannen Tom Sverre Nilsen og datteren Solveig som i dag er 7 år, levd med vissheten om at sykdommen er uhelbredelig.

Laget podcast
I seks nære episoder i podcasten «Idas dagbok» har Ida fortalt om trøttheten og utmattelsen, om selvmedlidenheten og behovet for å gjemme seg bort på de mørkeste dagene. Hun har delt hverdagens ventesorg, og alle tankene hun har hatt rundt hva som skal skje med ektemannen og datteren den dagen hun ikke er mer.  

Men midt oppe alle de vanskelige følelsene har Ida først og fremst vært vært opptatt av å tørre og leve. 

Det var det hun håpet at podcasten skulle inspirere til; å få folk til ta tak i sine egne liv, og glede seg over de små øyeblikkene. 

-Gripe det gode
Ida Helene Selebø Nilsen har fortalt oss at hun liker å danse, lage mat og å bake — og om kjærligheten, samlivet og gledene. Hun har minnet oss om hvordan en dødelig diagnose ikke trenger å være altoverskyggende.

Hvordan man midt oppe i alt det vonde kan og bør gripe de gode og viktigste tingene i hverdagen.

-Hvis jeg skulle dødd i morgen, så vet du at jeg elsker deg, og Solveig vet at jeg elsker henne. Vi kan gå fredelig til sengs — og da er det greit, liksom, sa Ida til ektemannen Tom Sverre i den sjette episoden. 

-Jeg elsker livet
15. april ble Ida akutt syk. Leveren sviktet.

Alt legene kunne gjøre var å smertestille den unge mammaen, kona og sykepleieren. I det siste blogginnlegget hun postet hjemme i Vestfossen, skriver hun:

- Jeg føler meg elsket og ivaretatt. Jeg har levd som jeg har ønsket og har ikke noe uoppgjort. Livet har vært godt og kort og jeg elsker livet. Nå håper jeg at min datter og min mann også vil fortsette og nyte livet og at alle mine elskede familiemedlemmer vil føle seg trygge, elsket og ivaretatt.

-Alltid positiv
Mandag 25. april døde Ida fredfullt, med alle sine nærmeste rundt seg hjemme i Vestfossen. Hun hadde ingen smerter.

Ida ble 28 år. 

-Jeg vil minnes Ida som vakker, glad, kjærlig, omtenksom, alltid positiv, forståelsesfull, gavmild, livlig, snill og ikke dømmende, sier ektemannen Tom Sverre til Dagbladet.

-Hun har lært meg at familien betyr alt, og at det er viktig å verdsette de små øyeblikkene i hverdagen.  Ida har hjulpet meg til å bli en bedre person. Med sin væremåte gjorde hun verden til et bedre sted, forteller han til Dagbladet.

-Døden er et komma
I den siste og syvende episoden av podcasten «Idas dagbok» har produsentene i Rubicon samlet noen av Idas tanker rundt livet og døden. 
 
Ida trodde ikke at døden var et punktum. Hun likte å tenke på den mer som et komma:

- Jeg håper at alle de jeg er glad i kan leve videre og ha det godt etter min død. At de kan smile og le og tulle og fjåse og nyte livet, at de ikke at de skal føle på at dette kan vi ikke gjøre, for nå er Ida akkurat død, dette sømmer seg ikke eller passer seg ikke -  nå må vi sørge. Jeg håper jo at det ikke setter noen bremser på livsgleden, sier Ida i den siste episoden av «Idas dagbok».