STORE FORSKJELLER: Flere av de med høy utdanning og god inntekt etterlever rådene for fysisk aktivitet, viser ny rapport. Foto: NTB Scanpix
STORE FORSKJELLER: Flere av de med høy utdanning og god inntekt etterlever rådene for fysisk aktivitet, viser ny rapport. Foto: NTB ScanpixVis mer

- Vi har fått bedre helse, men større forskjeller

De sosiale forskjellene i helse øker.

Tirsdag 15.mai la Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttets direktør, fram Folkehelserapporten 2018 under en pressefrokost i Oslo.

- Den norske folkehelsa er i all hovedsak god, men den sosiale ulikheten i helse har økt. Dette bekymrer oss, sier Stoltenberg.

De sosiale helseforskjellene i Norge er større enn i flere andre europeiske land. Utdanning henger nøye sammen med helse. Kvinner og menn med lengst utdanning lever 5-6 år lenger enn de med kort utdanning, viser rapporten.

Lever lengre

BEKYMRET: Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttets direktør. Bildet er fra en tidligere anledning. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet.
BEKYMRET: Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttets direktør. Bildet er fra en tidligere anledning. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet. Vis mer

- Betingelsene ligger bedre til rette for folk med høyere utdanning, sier Camilla Stoltenberg.

- Lengre utdanning gir lengre forventet levetid. For første gang er forventet levetid for menn med høyere utdanning, høyere enn forventet levetid for kvinner med lav utdanning, sier Stoltenberg. Hun legger til:

- Dette er en utvikling som bekymrer oss. Vi forventet at de sosiale helseforskjellene skulle jevnes ut. Vi ser det motsatte.

Forskjellen i helse har økt siden 1960-tallet.

Ulike røykevaner

Blant dem med lavere inntekt og utdanning, er andelen som røyker større. I snitt røyker fortsatt 11 prosent av den norske befolkningen.

- Særlig kvinner har fortsatt å røyke. De begynte å røyke senere enn menn, og de har fortsatt lenger, sier Stoltenberg.

Men det er ikke bare ulikheter i røykevaner som forklarer de sosiale forskjellene i helse. Det er sosiale forskjeller i levevaner både når det gjelder røyking, fedme, kosthold og fysisk aktivitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det blir en opphopning av ulike faktorer forbundet med dårligere helse. Blant de med lav inntekt og -utdanning er det også flere som har alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser.

Utdanning viktig

- Det er viktig å se på de bakenforliggende faktorene og det som skjer i utdanningssystemet allerede fra barnehage og fram til universitetsutdanning, sier Stoltenberg.

En mann med høy utdanning, som har familie og er gift med en kvinne som også har høy utdanning, lever i snitt 10 år lenger enn en mann med lav utdanning som lever alene.

- Det er også sosiale ulikheter i fedme og overvekt, færre med lav utdanning etterlever Helsedirektoratets råd for fysisk aktivitet og risikoen for helsemessig negative konsekvenser av alkoholforbruket er større. Kosthold henger tett sammen med utdanning og inntekt, sier Stoltenberg.

Brede tiltak

Folkehelseinstituttets direktør mener det må settes i verk samfunnsmessige tiltak for befolkningen som helhet.

- Man oppnår ikk noe med tiltak rettet mot særlig utsatte grupper. Vi så det med røykeloven – de med høy utdanning sluttet først, så følger andre grupper etter. Vi trenger strukturelle tiltak.

- Vi må vurdere en rekke tiltak, blant annet avgifter. Vi kommer ikke i mål hverken med økt fysisk aktivitet, sunt kosthold eller endret alkoholforbruk med holdningskampanjer alene, sier hun.

Fall i dødeligheten ved hjerte- og karsykdom er en viktig årsak til at levealderen har økt. Det betyr ikke at færre får en hjerte- eller karsykdom, men flere lever lengre med disse diagnosene, blant annet fordi behandlingen er blitt bedre, viser folkehelserapporten.

Må starte tidlig

Folkehelserapporten 2018 er bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet, og eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) fikk overrakt rapporten etter presentasjonen.

- Vi tar kunnskapen Folkehelseinstituttet legger fram på største alvor. Det er viktig for oss å få mest mulig kunnskap før vi legger fram den nye folkehelsemeldingen forhåpentlig på vårparten 2019, sier Michaelsen.

Hun ønsker ikke å gå inn på tiltakene de da vil presentere for å utjevne forskjellene i helse.

- Nøkkelen er å være tidlig inne for å skape de gode holdningene. Barnehage og skole har en viktig rolle for å skape gode holdninger til fysisk aktivitet og kosthold. Barn tar med seg den kunnskapen inn i hjemmet. Om barna kommer hjem og sier de har lyst på fisk til middag, påvirker det hele familien, sier ministeren.

Hun merker seg at rapporten viser at 17 prosent av 15-åringene spiser godteri fem dager i uka eller mer.

- Vi som foreldre har et ansvar for å sette fram oppkuttet frukt og grønnsaker. I stedet for forbud, har vi alle et ansvar for å skape et sunt miljø, sier Michaelsen.

- Psykisk uhelse hos unge jenter, og også gutter, er et problem. Et viktig folkehelsearbeid er å gjøre ungdommen mer robust til å takle hverdagen, med sosiale medier, sier Michaelsen.