HEAD-UP-DISPLAY: Nei, dette er ikke en scene fra Star Trek. Det bare virker sånn. Foto: RUNE NESHEIM / DINSIDE.NO
HEAD-UP-DISPLAY: Nei, dette er ikke en scene fra Star Trek. Det bare virker sånn. Foto: RUNE NESHEIM / DINSIDE.NOVis mer

Vi har testet «folkeversjonen» av head-up-display

Du monterer den selv i hvilken som helst bil.

• Flere bilsaker på db.no/bil

DinSide.no: Informasjon gjengitt i frontruta har tidligere vært forbeholdt biler i luksusklassen. Men her er folkemodellene du kan montere i din egen bil.

Head-up-display, eller frontruteprojisering av informasjon i førerens synsfelt, er egentlig helt genialt: Føreren får nemlig nødvendig informasjon tilsynelatende på asfalten 30-50 meter foran seg, noe som gjør at øynene ikke trenger kikke ned og skifte fokus.

Ja, når man er blitt vant til det, føles plutselig et tradisjonelt instrumentpanel veldig gammeldags.

Pioneeren i aksjon. Foto: RUNE NESHEIM
Pioneers løsning er stor, og mer tidkrevende å montere. Foto: PIONEER
Garmins alternativ er liten og enkel. Foto: RUNE NESHEIM
Garminen nederst, er tydelig mindre enn Pioneeren. Her får du det nødvendigste, men det er unødvendig å vise piler til kryss i lang tid før du kommer til krysset. Speedometer-tallene burde også vært større. Foto: RUNE NESHEIM
Begge Head-up-displayene i bytrafikk. Spørsmålet er om du ikke klarer deg like godt bare med GPS-appene på mobilen... Foto: RUNE NESHEIM
Det enkle er ofte det beste. Foto: RUNE NESHEIM

Fram til i dag har det imidlertid stort sett vært å finne på biler i den øvre prisklassen, og utviklingen har vært stor. Det var for eksempel først i 2011 at BMW kom med Head-Up display i farger.

Spørsmålet er selvsagt om ettermonterte løsninger kan gi den samme følelsen.

Folkeløsningen Dagens testprodukter kommer fra Garmin og Pioneer og er hovedsakelig ment for navigasjon, men kan også brukes som ordinært speedometer om du ønsker det.

De monteres begge i bilen og projiserer informasjon på en gjennomsiktig plastplate, slik at du får informasjonen i synsfeltet.

Merk deg at begge systemene må kobles til en smarttelefon, og trenger en tilhørende navigasjons-app for å fungere.

Pioneer: Prøver for hardt Pioneer SPX-HUD01 kommer i en kjempeeske og er såpass avansert å sette opp at vi brukte tre timer. Enheten festes med en klumpete brakett og borrelås i solskjermen, og må vatres opp i forhold til denne med unbrakonøkkel. En tykk ledning med boks på midten må trekkes og festes, og der kobler du også til ladekabelen til telefonen, som dermed får lading samtidig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Appen: Pioneer krever bruk av navigasjonsappen IGO Primo for å virke. Versjonen for Skandinavia koster 217 kroner, og er stort sett bra. Den krever 742 megabyte. Appen har en bra startside og har mange praktiske funksjoner.

Den har blant annet en egen søkerute rett mot Google, så det skal mye til om du ikke finner det du er ute etter. Noen av appens ekstrafunksjoner bærer likevel litt preg av sponsorer, da enkelte firmaer er ekstra lette å finne, mens andre ikke nevnes i det hele tatt.

Det største ankepunktet er tastaturet, der bokstavene står etter hverandre alfabetisk, og ikke som på et vanlig tastatur. Det koker i kroppen hver gang man skal skrive inn en adresse fordi man leter lenge etter hver eneste bokstav. Her burde man heller brukt smarttelefonenes eget tastatur.
Med Pioneer i trafikken: Boksen er sjenerende selv om man kan svinge vekk skjerm og projektor når de ikke er i bruk. Plasseringen eliminerer nemlig bruk av solskjermen, noe som er irriterende i motlys.

Meningen med plastskjermen er riktignok at man skal se gjennom den, uten å egentlig merke at den er der. Men det gjør du. Du føler du må kikke under eller rundt den og den er derfor forstyrrende i synsfeltet. I mørket blir det et skinn i den fra biler bak. Skjermen har fire visningsalternativer som veksles via fjernkontrollen. To av dem har skiltvisninger. Kult.

Stort sett viser likevel Pioneer for mye info under kjøring. Jeg trenger ikke å se at det er flere mil til neste gang jeg skal svinge av veien, og jeg trenger heller ikke å se veien opptegnet flere kilometer fram.
Garmin: Bra, men ikke helt i mål Garmins boks er mye mindre, og har en klebrig leddet fot som til en viss grad kan formes som dashbordet. Det er ikke helt optimalt, men bra nok til at den bekymringsløst kunne plasseres flere steder på dashbordet, samtidig som den ble stående der.

Du har to alternative visningsvalg. Enten å koble på en skjerm slik vi gjorde, eller klistre et gjennomsiktig klistremerke på frontruta der du vil visningen skal være. Klistremerket fantes ikke i vår eske, så vi testet skjermen. Garmins løsning drives med en strømkabel og kommuniserer med mobiltelefonen via Bluetooth. Den kobles opp automatisk hver gang.

Selve monteringen tok her cirka 15 minutter.

Appen: Garmin har kart over hele verden, men merk deg at Vest-Europa krever nesten tre gigabyte på telefonen. Appen er heldigvis innholdsrik og svært enkel i bruk. Du kan enkelt hoppe over byer og gatenummer om du ikke har komplett adresse. Du kan også hente adresser fra kontaktliste, og den har egen knapp direkte til gulesider.

Ruteplanleggeren derimot, har forbedringspotensial: Den kan vise fotobokser, 3D og mange andre funksjoner, men da må du bla opp relativt mye penger på App Store.

Kartet er heller ikke like bra oppdatert som Igo Primo. Blant annet fant jeg ikke mitt eget nabolag, som sto ferdig i 1990... Den var heller ikke like smart i byen og valgte iblant unaturlig lange ruter.
Med Garmin i trafikken: Head-up-displayet viser alt jeg ønsker å vite, og ingenting annet under navigering. Den viser retningen med store klare piler, antall filer på veien og antall meter til neste kryss. Den viser også ankomsttid, aktuell hastighet og hastighet på stedet.

Brukes den som speedometer, er visningsprioriteringen feil etter min mening. Da vises kompassretningen med størst visning, hvilket er helt uinteressant. Ideelt burde det vært speedometeret som burde vært vist stort. Overskrider du fartsgrensene, vises for øvrig dette med rød markering.

Systemet virker fint, men skjermen har uheldige reflekser, særlig i mørket.
Konklusjon Siden frontruta er til å se gjennom, ønsker man ingen informasjon der, før man faktisk trenger det. Kunsten er derfor å gjøre ting enkelt, og en pil som står der konstant, selv om det er 6 mil til neste kryss, er uinteressant.

Det samme er pol-retninger, en tegning av veien i flere kilometer framover, klokke og markeringer for hver femte kilometer i form av store blå streker. Når man ikke bruker navigasjonen, ønsker jeg at den bare viser fartsgrense på stedet og aktuell hastighet, ikke noe mer. Kompassretning har jeg aldri brukt for.

Vår oppfatning er altså at ingen av produktene er helt i mål, men at Garmin er nærmest:

Og det er ikke bare fordi den er billigst. Den har også et hendig format og byr på den mest praktiske informasjonen.

Det vi ønsker oss, er rett og slett en liten flat, oppladbar boks med Bluetooth som projiserer informasjonene rett opp i ruta. Den må være liten nok til å kunne gjemmes i hanskerommet og ha en fleksibel fot som gir stor mulighet til plassering i dashbordet.

Men trenger du dem? I testen hadde vi også mobilene med appene som styrer Head-up-displayene, stående i ruta, og vi syns faktisk at de gjør en bedre jobb: De viser 3D langs landeveien og går over til fugleperspektiv i byen. I vegkryss zoomer de inn slik at de er svært enkle og logiske. Hjemme i Norge funker gratisappene mer enn bra nok, mens betalingsappene er fullgode alternativer til eksterne navigasjonsbokser siden de ikke er avhengig av lokalt nettverk og nettverkspriser.

Saken ble opprinnelig publisert på DinSide. Les her.

Flere bilnyheter får du her:

Solgt bilen? Da er det DU som har ansvaret for årsavgiften
Head Up eller ikke?