Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Tema

Mer
Min side Logg ut

Vi kjører mye, men det er én type transport som øker langt mer

Reisevaneundersøkelsen har en suveren transportvinner.

BILEN VIKTIGST: Bilen er, ikke overraskende, fortsatt vårt viktigste transportmiddel. Foto: ESPEN RØST
BILEN VIKTIGST: Bilen er, ikke overraskende, fortsatt vårt viktigste transportmiddel. Foto: ESPEN RØST Vis mer

(Dagbladet): At bil er et viktig transportmiddel trenger man ikke lese Dagbladet for å skjønne. Det holder å prøve seg på morgentrafikken inn til en av landets større byer, spesielt nå som hverdagen er tilbake for de fleste av oss.

Det som kanskje er mer overraskende er hvor mye viktigere personbilen har blitt, samtidig som andre måter å reise på også øker. Konklusjonen er at vi forflytter oss mer enn vi gjorde tidligere.

Veksten i innenlands persontransport har vært mye sterkere enn befolkningsveksten de siste 50 år. Personbilen er det absolutt viktigste transportmiddelet, men hver fjerde reise er til fots eller med sykkel. Flere har fått bedre kollektivtilbud, og stadig flere eldre kvinner har førerkort. Menn i alderen 35—45 år og personer bosatt i omlandet til Oslo kjører lengst som bilfører, skriver Transportøkonomisk institutt i artikkelen: Fakta om Ola og Karis reisevaner.

De siste 30 årene har det blitt en million flere personbiler i Norge. Hele 42 % bor nå i en husholdning med tilgang på mer enn en bil. Menn har bedre tilgang på bil enn kvinner, og de kjører ca. to mil lenger per dag. Bilen brukes minst i de store byene og mest i omlandet til Oslo.

Antall personer i bilene er gradvis redusert siden 1985.

Lengre arbeidsreiser Gjennomsnittslengden på arbeidsreisen har økt med rundt 40 prosent siden 1985, fra 10,6 til 15 kilometer per dag. Andelen som velger kollektivtransport har økt, spesielt i de store byene, men bil er fortsatt det viktigste framkomstmiddelet.

Reisetida har økt fra 19 minutter i 1985 til 24 minutter i 2009. Det betyr en økning på 26 prosent i reisetid. I og med at lengden har økt med 40 prosent, betyr det at gjennomsnittshastigheten på reisene har økt fra 33 til 37 kilometer i timen. 

Det burde glede Frps Bård Hoksrud.

Samtidig - og dette lover godt for folkehelsa - har gjennomsnittslengden på sykkelreiser økt, men ikke antallet sykkelreiser. De utgjør fire prosent av totalen.

Kanskje enda mer positivt er det at flere tar apostlenes hester fatt på sine reiser. Vi går med andre ord mer enn på begynnelsen av totusentallet. Antallet personer som på en gitt dag gjennomførte en reise til fots, har økt fra 29 til 35 prosent mellom 2001 og 2009. 22 prosent av de daglige reisene gjennomføres til fots.

Kvinner og unge foretar oftere reiser for egen maskin enn menn og eldre.

Kollektiv økning Bosatte i Oslo og unge under 25 år reiser mest kollektivt, mens personer som bor utenfor byer og er mellom 35 og 74 år, reiser minst med kollektivtransport. Kollektivandelen er størst på reiser til/fra skole og arbeid, samt på reiser som er over 4 km.

Ikke overraskende reiser vi mest kollektivt på hverdager og vinterstid.

Barn og ungdom 44 prosent av norske barn går til skolen, men blant førsteklassingene er andelen lavere, og så mange som 40 prosent av disse blir kjørt i bil.

Siden 1979 har andelen av de minst barna som kjøres i bil økt, mens de eldste barna faktisk har økt sin bruk av sykkel.

Sykkelbruken blant ungdom har vært stabil gjennom hele 2000-tallet, mens den har økt noe for den øvrige befolkningen.

Færre nye bilister Ungdom har endret reiseatferden betydelig den seinere tida. Blant annet har førerkortandelen falt.

VI FLYR: Du har sikkert gjettet det alt, men vi flyr som aldri før. En økning på 76 prosent i utenlandsreiser i perioden 2003 til 2010.  Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
VI FLYR: Du har sikkert gjettet det alt, men vi flyr som aldri før. En økning på 76 prosent i utenlandsreiser i perioden 2003 til 2010. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Mens 83 prosent av dem mellom 18 og 24 år hadde «lappen» i 1985, er andelen sunket til 72 prosent i dag. Tallenes tale er den samme for dem mellom 24 og 29, 94 prosent i 1985 mot 85 prosent i 2009.

Ungdom oppgir samtidig at de har mindre tilgang til bil enn tidligere. Mens 70 prosent av de daglige reisene ble foretatt med bil i 1992, er andelen nå ned i 50 prosent.

Bedre tilgang til kollektivtransport har dessuten bidratt til at flere unge velger det alternativet.

Flere eldre med førerkort Reisevaneundersøkelsen tar også for seg hvordan de eldre kommer seg rundt.

I løpet av ca. 30—40 år vil opp mot en fjerdedel av befolkningen være 65 år eller eldre, mot 15 % i dag. Økningen er særlig sterk blant de eldste, fra 80 år og eldre. Dette vil stille nye krav til transportsystemet, både til kjøretøy, komfort, informasjon, vegsystem og kollektivtransport.

I perioden fra 1985 til 2009 har det blitt flere eldre som har førerkort, særlig kvinner. Generelt sett har alle grupper eldre økt sin reiseaktivitet.

Den suverene vinneren Den reisemåten som har hatt den desidert største økningen, er flyreiser. Antallet flyreiser mellom Norge og utlandet økte med 76 prosent i perioden mellom 2003 og 2010.

Halvparten av innenlandsreisene er fritidsrelaterte, det samme er to av tre utenlandsreiser. Tilsvarende var bare en av tre reiser ferierelaterte på 1980-tallet.

SAS feilberegnet vekta, seks personer måtte forlate flyet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media