KLAR FOR EVENTYR: Mamma Camilla, pappa Rudi og Troy klar for avreise fra Oslo. Alle foto: Privat
KLAR FOR EVENTYR: Mamma Camilla, pappa Rudi og Troy klar for avreise fra Oslo. Alle foto: PrivatVis mer

- Vi tenker jo på om det er greit å ta barnet vekk fra beste­foreldre, tanter og onkler

Camilla og Rudi Paulsen sluttet i jobb og solgte alt de eide for å seile verden rundt med sønnen Troy (3). Her er deres tanker og opplevelser.

Tid er hva vi alle ønsker. Det vi har for lite av. Tiden bare forsvinner. Det hører vi hver dag. De vokser så fort, blir så raskt store! For oss var det ikke et alternativ med lite tid og samme sted. Verden er ikke lengre så stor, så hvorfor ikke oppleve den, sammen?

VÅRT HJEM: Delfini er vår billett til nye eventyr.
VÅRT HJEM: Delfini er vår billett til nye eventyr. Vis mer

Alle foreldre har både hørt og følt det. Dårlig samvittighet fordi du enda en gang måtte bli hjemme fra jobben. Poden hadde feber. Dårlig samvittighet fordi du enda en gang måtte sende det kjæreste du eier i barnehagen, selv om formen ikke var på topp.

Det har vært tøft for både mamma og pappa og levere Troy i barnehagen, fra dag en. Han har aldri vært helt tilfreds der. De ansatte har gjort sitt beste. Men han var like trist og utrygg hver morgen.

Han jublet når det var helg. Da skulle han få hele dagen sammen med mamma og pappa! Vi jublet vi også. Vi skulle ha hele dagen sammen med Troy! For det er tid vi alltid har ønsket oss. Tid sammen, som familie. Med prioritering, sparing og noen tøffe valg, har vi endelig fått det!

24/7-familie

Vi er en familie på tre. Rudi, Camilla og Troy (3). Camilla og Rudi er utdannet innen økonomi og ledelse, men har jobbet med helt andre ting de siste årene, rett og slett utav trivsel. Camilla har jobbet som lærer i åtte år og Rudi har jobbet innen salg.

DEKKSGUTT: Troy trives på dekk.
DEKKSGUTT: Troy trives på dekk. Vis mer

Å være sammen som familie 24/7 er fantastisk! Det er godt å ha tid med barnet sitt og vite hvorfor han snakker om ting og hvor han har det fra. Han er aldri syk lengre. Ikke engang et lite host har vi hørt, siden han sluttet i barnehagen.

Men 24/7 det kan også være frustrerende og slitsomt, både som foreldre og kjærester, og etter et havseilas på nesten tre uker, melder den dårlige samvittigheten seg allikevel.

For skal man virkelig begi seg ut på eventyr med små barn? Er det greit å ta barnet bort fra besteforeldre, tanter og onkler? Hva skjer med sosialiseringen og den tidlige utdannelsen, når barnet ikke går i barnehagen? Klarer vi å skape gode og trygge rutiner, selv om oppveksten skjer i fremmede land og langt til havs? Er mamma og pappa nok? Eller trenger barnet mer? Dette er noen av spørsmålene som opptar oss på vårt eventyr.

Planlagt i ti år

I ti år har vi planlagt og drømt om å seile jorden rundt. Var barn del av planene? Ja, vi har jo alltid visst at vi ville ha barn. Vi har også vist at vi er mennesker som fort blir rastløse. Vi søker nye steder, nye inntrykk og nye utfordringer. Hvordan passer barn inn i dette? Men barn tilpasser seg. Gjør de ikke det da?

Huset er solgt. Alt vi har befinner seg ombord i en 40 fots seilbåt. Hjemmet Troy har kjent i sine første leveår er borte.

31. mai 2016 slapp vi fortøyningene. Troy var to og et halvt år. Det var over 40 mennesker på brygga som vinket oss farvel. Troy hylte av glede når siste tauet var tatt!

UT PÅ EVENTYR: Mamma Camilla og Troy venter spent på at slusene i Kiel skal åpne seg.
UT PÅ EVENTYR: Mamma Camilla og Troy venter spent på at slusene i Kiel skal åpne seg. Vis mer

Seiltur på ubestemt tid. Bare oss! Ingen jobb eller barnehage. Men heller ingen familie, helsestasjon, pedagoger. Hvem skal fortelle oss når vi er på riktig eller gal vei med barnet vårt? Til sjøs finnes ingen utviklingssamtaler med pedagogisk personell. Ingen helsesøster eller fastlege og rådføre seg med. Men, det som finnes er tid. Tid til hverandre, tid til å ta ting i vårt tempo. Det er en fantastisk opplevelse. Vi har fått tid!

Hvordan bruke tiden?

Så hva opplever man på tur med små barn, og hva gjør man med all denne tiden?

Det første man opplever er at bleier tar utrolig stor plass. Du opplever også at mesteparten av pakkingen og plassen er fokusert rundt barnet. Vi blir stadig overrasket over hvor lite vi voksne trenger i et varmere klima. Det samme gjelder for barn. Det går ofte dagevis hvor Troy ikke har på seg klær.

Hva skal han med klær på båten, stranda og i vannet? Bortkastet klesvask. Det som tar plass er utstyr til båten og leker. Leker prøver vi å minimere. Gjemme bort halvparten, slik at når vi finner det frem er det igjen nytt og spennende.

Man opplever også mange ting som barnet snakker om i flere dager etterpå. Vi kom ikke lengre enn Kiel-kanalen før Troy fikk sitt første minne for livet. Gigantiske skip og enorme sluser. Mamma og Pappa litt på tuppa. Han snakker fortsatt om turen gjennom kanalen.

Rundere i kantene

Han fikk se sin første sel når vi seilet til Den Helder i Nederland. Her fikk vi også tollmyndigheter og politi om bord. Det er stor stas for en treåring å få besøk av politiet på rommet sitt, selv om de ikke har med seg politibilen.

FRISKT: Over Nordsjøen var det tidvis kaldt. 
FRISKT: Over Nordsjøen var det tidvis kaldt.  Vis mer

En av de fine tingene vi opplever er at folk blir runde i kantene, når man seiler med barn. Til tross for politi og toll, som for øvrig viste seg å være både hyggelige og høflige etter at Troy stakk hodet opp av luka og spurte: «hvem el duuu?», var Den Helder en veldig trivelig by. De fleste barn og voksene vil elske en tur på sjøfartsmuseet, og hovedgaten består av kanaler med gamle industrihus, som er bygget om til restauranter og butikker.

Dette er en by som er flott å oppleve med barn!

Møtte stormen i Biscaya

Vi sendte Troy hjem til sin Tante, før vi skulle seile den Engelske Kanal og Biscaya. To beryktede distanser, hvor vinden blåser og sjøen går høy. Gjett om vi var glade for det!

SOLNEDGANG: Havet kan være vakkert, og en seiltur gir deg tid til å reflektere over det.
SOLNEDGANG: Havet kan være vakkert, og en seiltur gir deg tid til å reflektere over det. Vis mer

Utenfor Belgia fikk vi vår første storm. Det er det verste og mest skremmende vi har opplevd og vi er takknemlige den dag i dag for at ikke Troy var om bord. Seiling med barn holder deg på mange måter enda litt tryggere enn hvis du bare har deg selv og tenke på.

Vi trippelsjekker værmeldinger og forbereder seg enda litt bedre enn hva vi ellers ville gjort. Hadde han vært om bord ville vi kanskje unngått hele strabasen?

Etter en måneds hektisk seilas nådde vi endelig Algarve-kysten i Portugal. Her skulle vi endelig få tilbake sønnen vår. Som forøvrig ikke hadde savnet oss etter noen herlig uker med familie hjemme i Norge.

LAND I SIKTE: Midt ute i Atlanteren dukker Porto Santo opp. 
LAND I SIKTE: Midt ute i Atlanteren dukker Porto Santo opp.  Vis mer

Vi ble en måned i Portugal, et fantastisk sted å feriere som familie. Vi var mest i Praia da Luz. En trivelig liten landsby med en fantastisk strand! En gang i livet skal vi bosette oss her. Følelsen av å være hjemme og ivaretatt er sterk!

Når vi endelig klarte å løsrive oss fra Portugal, sto Porto Santo for tur. Bryggesyken er en virkelig ting. Vi kjenner det hver gang vi har vært på et sted vi trives, hvor Troy har blitt kjent med andre barn og vi med foreldrene. Det er vanskelig å reise og plutselig føles det nesten litt skummelt å heise seil. Men til syvende og sist kom vi oss avgårde.

Sjøsprøyt i nakken

Midt ute i Atlanterhavet, finner du Porto Santo. Vi fikk virkelig oppleve «midt ute i Atlanterhavet», for på vei hit hadde vi kuling hele veien, og store bølger. Lyspunktet var at seilasen som skulle ta fem døgn, kun tok tre.

FAST GRUNN: Mamma og Troy på Porto Santo.
FAST GRUNN: Mamma og Troy på Porto Santo. Vis mer

Når man seiler med små barn i bølger og kuling i flere dager, tar en av foreldrene ansvar for båten og en ansvar for barnet. Vi bytter på nattevakter, men Pappa har tatt urettferdig mange timer. Om dagen tar Mamma vare på Troy, Pappa og navigasjon (mat, drikke, kurs, osv) mens Pappa seiler skuta og får sjøsprøyten ned i nakken. Vi gjør det på denne måten fordi Rudi blir sjøsyk bare han beveger seg under dekk, men han er utrolig utholdende bak roret!

Camilla blir ikke sjøsyk, men eier lite utholdenhet i vind og bølger. Gleden var stor når vi endelig kunne se øya som steg opp av Atlanterhavet.

Ni kilometer strand

Her finner fant vi sjelero. Stranden er ni kilometer lang. Mamma og Pappa hadde et svare strev med å holde følge med Troy gjennom ni lange kilometer med våt sand. Privatliv er ikke vanskelig å oppspore. Her er det ingen charterfølelse og opplevelsen av sild i tønne og solsenger på rekke og rad, er totalt fraværende.

LYSET: Himmelfargene på Porto Santo er kort og godt fantastiske. 
LYSET: Himmelfargene på Porto Santo er kort og godt fantastiske.  Vis mer

Utsikten er fantastisk! Hopp på en buss, som tar deg opp i fjellene. Troy elsket disse bussturene! Det er ikke noe man glemmer med det første. På østsiden ser du ned på stranden og byen og på vestsiden ser du utover et landskap som er formet av Atlanterhavets slitasje.

Du kan bli med på fisketurer, dykke rundt gamle vrak, spille golf, dra på ridetur, leie seilbåt eller en firehjuling. Å kjøre en firehjuling oppover de bratte fjellveiene og nyte utsikten mens du kjenner vinden i ansiktet, er en opplevelse som kan anbefales. Spør om hjelm til barna.

Lyset på Porto Santo er virkelig en opplevelse. Soloppganger, solnedganger, stormskyer eller godværsskyer, gjør at du time etter time kan sitte i ro og bare nyte fargene. Flere ganger når solen gikk ned, grep Troy etter VHF radioen og ropte: «Brannmann Sam Brannmann Sam! Det brenner!..Over»

For himmelen får farger vi ikke har sett andre steder. Det eneste som lar seg sammenligne er solnedgangene midt ute i Atlanterhavet. Brannmann Sam fikk flere nødanrop herifra også.

Livet i varmegrader på en øy i Atlanterhavet var behagelig, utfordrende, spennende og godt! Når du er på seiltur er det godt å ligge til ankers. Det er en behagelig temperatur, med vinden som naturlig vifte. Det er gratis, og du har bedre utsikt enn penger kan kjøpe. Ikke mange barn kan hoppe fra soverommet og ut i Atlanterhavet. Det kan Troy, med vest naturligvis.

NI KILOMETER: Porto Santo har mye å by på, blant annet ni kilometer sandstrand.
NI KILOMETER: Porto Santo har mye å by på, blant annet ni kilometer sandstrand. Vis mer

Porto Santo er et yndet mål for seilere, som er på vei sydover. Mange av de som seiler hit, bruker lang tid og et mangfold av unnskyldninger for å forlenge oppholdet sitt. Vi ble her i to uker, og ønsker absolutt å reise tilbake.

- Har de is der?

Vi hadde hørt mye flott om Madeira, så forventningene var høye! Turen fra Porto Santo til Madeira tok 8 timer, og Troy gledet seg masse til å se en ny øy. Hver gang vi seiler til en ny øy er han spent og glad. Er det strand der? Lekeplass? Har de is? Dette er noen av de vanlige spørsmålene han stiller når vi seiler. Det var et magisk syn, når Madeiras fjelltopper steg opp av havet og ut av tåken!

KOS I HENGEKØYA: Pappa og Troy koser seg på en av krysnngene. Det er deilig å kunne være en familie 24/7.
KOS I HENGEKØYA: Pappa og Troy koser seg på en av krysnngene. Det er deilig å kunne være en familie 24/7. Vis mer

Vi ankret de første døgnene. «Madeira! En sydhavsdrøm!» Tenkte vi. Men den konstante rullingen fra bølgene gjorde livet til ankers tøft for både store og små. Vinden økte og vi var klare for en full natts søvn.

KJEKT Å HA: Skal du seile med barn, er et badekar fra Ikea kjekt å ha.
KJEKT Å HA: Skal du seile med barn, er et badekar fra Ikea kjekt å ha. Vis mer

Marinaen i Funchal, Madeiras hovedstad, er vanligvis overfylt og trang. Vi kom inn på havnekontoret. Camilla smilte pent og desperat, løftet Troy opp på armen og sa: Pleace mam: do you have any availability in the marina? No availability, sa damen, uten å se opp. Camilla spurte «Are you sure? We are so tired from the waves!» mens hun kilte Troy under armen, så den nydelige barnelatteren runget i rommet. Damen kikket opp. «Just a miniute, mam» Sa hun, mens hun kalte opp en løpegutt på radioen, for å lete etter en plass.

Barn er fantastisk å ha når man trenger spesialbehandling....

Vi hadde noen flotte dager på Madeira. Vi møtte en kul fyr som kalte seg Capt`n David, som så over fiskeutstyret vårt. Han hadde to Big Game Catch båter og en restaurant, hvor vi fikk holde skilpadder og mate fisk. Vi leide bil, gikk Leveda Walks i fjellene (turer langs aquaducter) og trålet gatene i Funchal. Madeira er en vakker øy, men øya passer nok enda bedre til romantiske langhelger enn familieferie.

Fly forbanna skilpadde

Så sto Kanariøyene for tur. Første stopp var La Graciosa, et naturreservat rett nord for Lanzarote. Det skulle ta to til tre døgn. Troy vinket farvel til Madeira mens han sa: «Hade Deira! Takk for mye is!»

FISKELYKKE: En havskilpadde forvillet seg borti fiskekroken, til Troys store henrykkelse. Selv om skilpadda var forbanna, gikk det bra, og forhåpentligvis svømmer den rundt i Atlanteren fortsatt.
FISKELYKKE: En havskilpadde forvillet seg borti fiskekroken, til Troys store henrykkelse. Selv om skilpadda var forbanna, gikk det bra, og forhåpentligvis svømmer den rundt i Atlanteren fortsatt. Vis mer

På vei fra Madeira var spenningen stor om bord når snella freste ut. Vi jublet! Endelig. Troy hadde snakket om å fange stor fisk i ukesvis! Dette var ingen småfisk. Vi måtte reve seil for å klare å sveive inn denne ruggen! Etter en halv time hadde vi klart å sveive den nærme nok til at vi kunne få et glimt av fangsten.

Vi trodde ikke våre egne øyne! En stakkers havskillpadde som hadde fått kroken gjennom den ene loffen sin. Vi fikk den inn i håven og fikk ut kroken ut av loffen. Den virket fast i fisken og fly forbanna, frisk og uskadd.

Den prøvde gang på gang å bite båten, oss og håven. Troy var helt i hundre!

Vi satt han fast i sele og line så han fikk se. «Vi har fanget skilpadde!» Etter at Troy hadde gitt skilpadden noen slengkyss og klappet den på skallet, slapp vi den ut igjen. Den kom uskadd fra opplevelsen, og vi har fått enda et minne for livet. Troy leker ofte at han er en skilpadde, når han leker på stranden. Lydene han lager for å etterligne skilpaddelyd er kanskje ikke helt korrekte, men gøy er det likevel.

Delfin-besøk

Barn engasjerer seg voldsomt i sjølivet. Det være seg flyvefisk, sjøfugl, delfiner og skilpadder. Det er alltid stor stas når vi får delfiner på besøk. Troy jubler og snakker ikke om noe annet resten av dagen. «Husker du Mamma, når finen kom på besøk? Husker du den hoppa og var helt gæærn!».

Vi har en teine som vi legger ut i baugen og det hender vi drar opp diverse mystiske skapninger. Det er en av favoritthobbyene til Troy, og følelsen av julekveld er tilstede hver gang teinen bryter vannflaten. Hva slags vesener har vi fanget i dag? Det er like gøy å slippe de ut som det er å fange de! Skilpadder ser vi ofte og det er stort sett Troy som ser de først.

Kurerte vannskrekk

Før vi reiste var Troy litt redd for vann. Det passet oss egentlig godt. Da var han mer forsiktig når han gikk på dekk. Vendepunktet kom da vi skulle om bord i jolla etter et besøk på restaurant.

BESØK OM BORD: Troy inspiserte stadig skuta for flyvefisk.
BESØK OM BORD: Troy inspiserte stadig skuta for flyvefisk. Vis mer

Camilla hadde Troy på armen, og tok Rudi sin hånd på vei ned i jolla. Hun klarer, foran en fullstappet restaurant, å skli og dra med seg både Rudi og Troy ut i vannet. Det klirret i tallerkener og glass når 20 mennesker styrtet til for å hjelpe oss opp.

Troy hadde på seg vest, så det var aldri noen fare, men fryktelig, fryktelig flaut!

Til vår store overraskelse begynte Troy og le. Etter det var han ikke lengre så redd for vann, men han holder seg godt fast hver gang vi skal ombord i jolla, mens han roper: «Catch!»

Enorm slitasje

Man skulle tro det kom fra barn, og i noen tilfeller gjør det også det. På salongen står treåringen for all slitasje, bortsett fra når Rudi spiser pasta med tomatsaus. Urokkelige flekker. Men sjøen, vinden og stranden står for den største slitasjen.

Vi trodde vi hadde fikset det som fikses skulle, før vi dro. Budsjettet vårt har ikke åpninger for store innkjøp. Vi tok veldig, veldig feil. Ting blir ødelagt hele tiden. Slitasjen på utstyr, inventar og båt, er enorm!

Det går hardt utover de oppsparte midlene våre. Havet sliter på alt! Biscaya tok knekken på autopiloten. En ny autopilot måtte til. Vi sliter oss ut på håndstyring. Vi måtte ha nytt aggregat til kjøleskapet. Rigg, sikkerhetsutstyr, inventar, motor. Herregud!

Trodde du det var utfordrende å holde seg ajour med hus og hage! Barn og hav = mye slitasje, og vi vil anbefale alle som ønsker å reise på en tilsvarende tur, å opparbeide seg en god toleranse for flekker, sand og ødelagte duppeditter.

Uttrykket «Havet gir og havet tar», har begynt å gi mening og vi har sympati med alle båteiere, og unner de og vinne i Lotto!

Men uansett hvordan du vrir og vender på regnestykket. Vi har fått ro til å bestemme over egen tid. Sol, varme, utfordringer, frykt, glede, frustrasjoner og lykke står i kø. Da kan lommeboka bli så tom den vil. Vår sønn er lykkelig, og det er vi også.

Karibia som premie

3000 nautiske mil (5550 km) skulle forseres, og med en snittfart på litt under 10 km/t tar det tid! Først fra Las Palmas til Cap Verde, en øygruppe utenfor vestkysten av Afrika. Så fra Cap Verde til Saint Lucia, med Karibia som premie!

Til Cap Verde regnet vi med å bruke en uke. Fra Cap Verde til Saint Lucia, ca 14 dager! 14 dager hvor en treåring skal leve på 20 kvadratmeter.

LANDHANDLERI: Fra flåter som denne selges urter, frukt og grønt.
LANDHANDLERI: Fra flåter som denne selges urter, frukt og grønt. Vis mer

Vi hadde ingen anelse om hvordan det ville bli for oss og. På dagen var det ofte action, med delfiner og flyvefisk. En gang fikk vi en flyvefisk ned gjennom luka når vi sov. Camilla våknet av at noe sprellet på foten, før den livredde fisken sprellet seg videre mot Troy. Det var et svare strev å fange den og vi hadde fiskeskjell på soverommet i flere dager etterpå!

Troy gikk mye på jakt etter flyvefisk som hadde havnet på dekk. Ofte kastet han de ut igjen, men noen ganger førte han lange samtaler med de. «Går det bra fisken? Er du tørst fisken?». En gang spiste han en, med «hud og hår». Han brakk seg ett par ganger, før han sa: «Troy ikke liker fisk». Han spiser fortsatt ikke noe annet enn fiskepinner.

Vi leste og sang mye, og laget de flotteste byggverk av Duplo. Vinden uteble, så det var komfortabel sjø, uten for mye bølger, men det tok også lengre tid enn beregnet. 18 døgn! Troy øvet seg på å rope «Land i sikte!».

Dagen vi kom i land ble det servert is, kake, brus og pommes frites samtidig, etter en lang løpetur, hvor vi fikk strukket på armer og ben.

SE DER: Å seile gir tid, masse tid. 
SE DER: Å seile gir tid, masse tid.  Vis mer

Lange havstrekk med barn går bedre enn vi forventet! Det vanskeligste er kanskje Mamma og Pappas samvittighet. Troy snakker fremdeles om seilasen med et smil, og Stillehavet er enda større!

Rik og fattig side om side

På Saint Lucia i Karibien møtte vi mange spennende mennesker. Du trenger ikke dra langt før nyansene endres, for her lever rikdom og fattigdom side om side. Mellom drømmehusets port til skur som faller sammen i neste storm, er det 50 meter. Allikevel er det en vennlig øy. Nasjonalmottoet er «The land, the people, the light» og øya lever virkelig opp til dette.

Menneskene her elsker å snakke om livet, døden og kjærligheten. Marley, som egentlig heter John (han syntes Marley etter Bob Marley var et bedre navn), hadde brukt 14 år på «spreading the love», som han selv kalte det. Dette innebar alt annet enn å jobbe. Han hadde nylig begynt å jobbe igjen da vi møtte han. Som levebrød padler Marley seg rundt mellom båtene som ligger ankret opp i Rodney Bay, for å selge kurver, grønnsaker og frukt. Plutselig hang det en rasta-mann langs siden av båten vår. Strømmen var blitt for sterk, så han måtte ha seg en pause. For å hjelpe Marley hjem til middag, tauet vi han til land.

Kreativiteten er stor rundt hvordan man kan tjene til livets opphold i Karibia. Her selges frukt og grønt utav farkoster som så vidt flyter. Noen padler ut til deg på små padlebrett, med varene foran på brettet. Det hender bølgene er så store og strømmen så sterk at vi ikke våger oss ut med jolla. Men disse menneskene trenger levebrødet sitt og er ikke bekymret for litt sjøsprøyt. En båt er ofte nøkkelen til egen sysselsetting.

KOKOSFRIK: Alfa sparer til sin egen båt, slik at han kan selge Coccoloco til båtene som er ankret opp i bukta. Hvis han kan selge drinken sin, kan han tjene nok til å få foreldreretten til sin tre år gamle datter.
KOKOSFRIK: Alfa sparer til sin egen båt, slik at han kan selge Coccoloco til båtene som er ankret opp i bukta. Hvis han kan selge drinken sin, kan han tjene nok til å få foreldreretten til sin tre år gamle datter. Vis mer

Søtere enn sukker

I Marigot Bay møtte vi Alfa. Vi møtte han fordi Troy syntes hans tre år gamle datter var søtere enn sukker. Troy forsvant bak palmene i vill jak på sin nye venninne, og vi løp etter. Der sto plutselig Alfa med en machete i hånden. Vi ble litt bleke om nebbet med en gang, helt til han smilte og spurte:

- Cokkoloco?

Han lager nemlig den beste drinken du noensinne har smakt: Coccoloco. En kokosnøtt han kapper toppen av. Så ber han deg om å ta noen slurker av kokosvannet, før han topper opp nøtta med rom. Det smaker helt nydelig, men å begi seg ut på å drikke mer enn to, vil føre til lav edruelighet.

Mennesker i Karibia er glade i barn. Troy har lært seg «fistbump», hvor du knytter neven og gir hverandre en «gimmefive». Dette gjentar seg for ca. hver 50 meter man går. Gatas glade gutter stopper, «fistbumper» og klapper han på hodet. I begynnelsen syntes han nok det var litt mye oppmerksomhet, men nå oppsøker han det, og «fistbumper» tilfeldig forbipasserende så ofte at det tar tid å komme seg dit vi skal.

Bare bananer er bankers

Øyene, til tross for at du ofte kan se fra en øy til en annen, er utrolig forskjellige. Det er forskjellige land, så for å seile fra en øy til den neste, må du sjekke inn og ut av landet. Tollmyndighetene kan ofte være litt trege, sure og byråkratiske.

PRIVAT NÆRINGSLIV: Laura lever av å selge leirkrukker, sauser og krydder på markedet i Castries. 
PRIVAT NÆRINGSLIV: Laura lever av å selge leirkrukker, sauser og krydder på markedet i Castries.  Vis mer

De er særlig glad i lange lunsjer og hvis det står at kontoret åpner klokken ett, er det bortkastet tid å komme før to.

Det går ofte greiere for Camilla enn for Rudi og sjekke inn og ut. Det hjelper enda mer hvis du har med deg en blid og skravlete liten gutt. Vi har aldri hatt noen problemer eller forsinkelser når Troy har vært med.

Øyene har ofte varierende priser, og det som var billig på en øy, er dyrt på den neste. Utvalg i matbutikkene er stort sett ganske dårlig. Vi var innom tre øyer før vi endelig fant salami. Rødt kjøtt kan du se langt etter. Her går det i kylling og noen ganger svin.

Vi trodde at vi kom til å fråtse i frukt, grønnsaker og fisk, men der tok vi grundig feil! Bananer er det eneste vi med 100% sikkerhet kan få tak i, og noen ganger er de ikke modne. Troy savner bær, og vi savner tacoskjell. Men det blir ikke like krise med dårlig utvalg, når man har stranden som hage, og kan ha så lange og late morgener du bare ønsker, selv om det igjen betyr havregryn til frokost.

Savnet av familien

Familien er noe vi virkelig savner! Mer enn vi trodde. Dette er nok også mye på grunn av Troy. Vi snakker om besteforeldre, oldeforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner, hunden til tante og barn han lekte med når vi bodde i Norge.

Savnet er der for Troy også. Han elsker å se på bilder av de han er glad i og gleder seg stort til å snakke med alle på telefonen. Han har alltid mye å fortelle.

Planen har hele tiden vært å seile gjennom Panamakanalen i mars 2017. Men det er så mye å se her i Karibia. Og når vi sier oss ferdige med Karibia ønsker vi fortsatt å se Cuba, Florida, Mexico, Belize, Guatemala, og sikkert enda flere steder vi ikke vet om enda!

NYTER LIVET: Troy slapper av. 
NYTER LIVET: Troy slapper av.  Vis mer

Vi rekker ikke gjennom kanalen før orkansesongen begynner (juni-november). Derfor har vi bestemt at vi legger båten i Puerto Rico fra mai til november, og reiser hjem for å jobbe og se familie. Vi har tatt denne beslutningen, mye fordi vi savner familie og fordi ikke ønsker å gå glipp av Mellom Amerika, når vi først er i «nabolaget». Det skal også bli bra å få litt tilskudd til reisebudsjettet. Båt og Barn=mange uventede utgifter.

Det vi er spente på er hvordan Troy takler en tilværelse med barnehage, opp om morgenen, Mamma og Pappa på jobb, etter 1 år med slaraffenliv. Han elsker virkelig slaraffenlivet, og det gjør vi også! Det var denne tiden igjen, som vi har blitt så bortskjemte med! Men kanskje variasjon er bra? Han har nok veldig godt av å komme i barnehage, med andre barn og rutiner. Hvor vi skal bo og jobbe er fortsatt uvisst, men en ting er sikkert. Det blir godt å se familie og venner!

Har vi fått svar?

Skal man virkelig begi seg ut på eventyr med små barn? Er det greit å ta barnet bort fra besteforeldre, tanter og onkler? Hva skjer med sosialiseringen og den tidlige utdannelsen, når barnet ikke går i barnehagen? Klarer vi å skape gode og trygge rutiner, selv om oppveksten skjer i fremmede land og langt til havs? Er mamma og pappa nok? Eller trenger barnet mer?

ANGRER IKKE: Turen har vært fantastisk, men også utfordrende. Det viktigste er at vi ha fått tid til hverandre, tid til å være en familie.
ANGRER IKKE: Turen har vært fantastisk, men også utfordrende. Det viktigste er at vi ha fått tid til hverandre, tid til å være en familie. Vis mer

Vi har sett 13 land hittil på vår reise. Har vi har blitt noe klokere? Vi vet fortsatt ikke svaret på mange av spørsmålene, men vi begynner å få en liten ide om hva et liv utenfor normalen betyr for både barn og foreldre. Vi har fått større selvtillit som foreldre og er mer sikre på at vi har gjort det riktige for vår familie. Troy er lykkelig og det er vi og!

Lærekurven har vært bratt på vår foreløpige seilas fra Norge til Karibia. Og større utfordringer venter. Underveis har vi vært lykkelige, slitne, redde, sinte, glade og frustrerte.

Er det verdt det vi har ofret? En sikker økonomi, jobbene, huset vårt, savnet til familien?

Ja! Absolutt!