VARM MAKSIMALISME: I et miljø av dype sofaer, skinnende messing og tunge lysekroner får du spennende pizzaer. Særlig variantene med hvit saus byr på crazy toppinger. Er du tilhenger av pizzaer med tomatbasert saus og gjenkjennelige smakskombinasjoner får du det også. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
VARM MAKSIMALISME: I et miljø av dype sofaer, skinnende messing og tunge lysekroner får du spennende pizzaer. Særlig variantene med hvit saus byr på crazy toppinger. Er du tilhenger av pizzaer med tomatbasert saus og gjenkjennelige smakskombinasjoner får du det også. Foto: THOMAS RASMUS SKAUGVis mer

- Wow! Små, oransje fiskeegg og blomkål funker helt utmerket på pizza

Iblant er det gøy å tukle med den italienske kulturarven.

«Wine, Dine & Sixty Nine» lyste neonlyskunsten småfrekt i trappeoppgangen.

Robinson og Fredag hadde steget gjennom de gigantiske buede glassdørene fra Spikersuppa, inn i det som en gang var foajeen til salige Filmteateret.

Og enda før det igjen både cabaretscene for tyske nazister og Det norske teater. Og som siden, vel, har vært forsøkt blåst liv i som showteater med slunkent hell.

Gourmetpizzeria Nå er det Petter Stordalen som bærer Christiania Teater-navnet videre i form av boutiquehotell, med dertil hørende gourmetpizzeria Teatro, i regi av Ole Johnny Eikefjord (Restaurant Eik Annen Etage, Eik, Fjord).

- Ah. Umiskjennelig Stordalensk atmosfære, sukket Robinson og sank ned i en dyp fløyelssofa med et glass ganske intetsigende Chablis og en skål desto mer smakfulle hjemmelagde sellerirotchips.

Jo da. Vi snakker tunge lysekroner, edelsteinsfarger, skinnende messing og myke lounger. Varm maksimalisme. Litt nyrikt, smått vulgært?

NYE TIDER:  Bak de buede glassdørene ligger foajeen til det som både har vært Filmteateret, cabaretscene for tyske nazister, Det norske teater og showteater. Nå hersker umiskjennelig Stordalensk atmosfære; litt nyrikt og smått vulgært, med gourmetpizzeria som trekkplaster. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
NYE TIDER: Bak de buede glassdørene ligger foajeen til det som både har vært Filmteateret, cabaretscene for tyske nazister, Det norske teater og showteater. Nå hersker umiskjennelig Stordalensk atmosfære; litt nyrikt og smått vulgært, med gourmetpizzeria som trekkplaster. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer

- Mulig det, men gud så deilig iblant, mente Fredag som ikke savnet mer typisk rustikke kulisser rundt pizzaserveringen.

Utradisjonell meny Spørsmålet var heller om Teatros uitalienske fortolkninger av den runde, flate nasjonalretten ville fungere på tallerkenen. To par øyne gled spent nedover menyen: Klassikere som margherita, marinara og quattro formaggi glimret med sitt fravær. Til fordel for... pizza med løyrom og blomkål? Gravet kveite? Syltede plommer?!

Særlig var det variantene med hvit saus som bød på tilsynelatende crazy toppinger, mens Teatro også serverer pizzaer med rød saus og mer gjenkjennelige smakskombinasjoner av oster og speket kjøtt.

En blid servitør rådet dem til å prøve en trygg og en mer eksperimentell variant, så kunne de jo heller dele?

Som anbefalt, så gjort, og snart kunne de sette bestikket i to ytterpunkter på menyen.

Først den røde, safe, med trøffelsalami, sopp, rucola og syltet tomat.

Løyrom og blomkål funker - Jeg kunne ønsket meg en hardere stekt, mer overbevisende sprø bunn. Men smaksbildet er mildt, friskt og søtlig, mente Fredag og lesket ganen med vellykket belgisk hveteøl.

Robinson savnet en tydeligere trøffelsmak på salamien. Den syltede tomaten fikk spille en litt for dominerende hovedrolle, gjorde den ikke? Desto gledeligere ble overraskelsen over den hvite pizzaen.

- Wow! Salte, små, oransje fiskeegg og jordlig, mild smak av blomkål funker jo helt utmerket på pizza, utbrøt Robinson.

Så sjøfriskt. Så annerledes. Og likevel så uanstrengt elegant. Fredag var veldig enig. Såpass at det ble knuffing om det siste rognpizzastykket.

Dessert-opptur Heldigvis hadde de desserten til gode.

Den skulle vise seg å være en like stor opptur, både for øyet og ganen: Åtte kuler hjemmelaget is på deling, dandert på rad på en trefjøl. Riktignok servert av en nyansatt servitør uten noen som helst forklaring, men Robinson og Fredag tok det sporty og gjorde det til en liten lek å gjette smakene.

Da den mer erfarne servitøren var på plass igjen, kom fasit: Kaffe og Baileys, Amaretto og nøtter, salt karamell, mascarpone og  sjokolade, sorbé av champagne og jordbær, mandarinsorbé, bringebær og lakris...

 MODIG: Teatro kunne kjørt safe med pizza margherita og marinara, men våger en mer eksperimentell pizzameny. Våre anmeldere kunne ønsket seg en sprøere bunn, men smaksbildet er mildt og friskt. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
MODIG: Teatro kunne kjørt safe med pizza margherita og marinara, men våger en mer eksperimentell pizzameny. Våre anmeldere kunne ønsket seg en sprøere bunn, men smaksbildet er mildt og friskt. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer

Mmm. Og som et utropstegn helt til slutt, en intens kule kirsebær-is.

- Bortsett fra et kjedelig og gjerrig skjenket vinglass til 130 kroner, syns jeg 1000 kroner for to flasker godt øl, snacks, to ambisiøse pizzaer, en forseggjort dessert og to kaffe er god valuta for pengene, oppsummerte Robinson da regninga var betalt og det gjaldt å komme seg opp av den myke sofaen.

- Signaturdesserten er grunn nok til å komme tilbake, slo is-connaisseuren Fredag fast.