Huldra på nettet

Jeg har blå øyne, langt blondt hår med pannelugg, huldrehale og hoppetau. Jeg er 153,7 cm høy og veier i underkant av 50 kg.

Omtrent sånn presenterer Marianne seg på nettet. Hjemmesida til Marianne er blant Norges mest omfattende.

Hun har en type som heter Terje, en sykkel som heter Jupine, en PC som heter Muru og ei klokke (Timex Data Link) som heter heter Tajmeks. «Pip,» sier Tajmeks når vi er nesten ferdige med intervjuet. «Nå er det en og en halv time til Prix stenger,» sier Marianne.

Marianne har programmert Tajmeks. Den kommer med pipesignaler når X-files begynner og når supermarkedet stenger. Den holder rede på bursdager og telefonnummer. Men måtte hun gi den navn?

- Etter at Marianne flyttet inn har alt fått navn. Til og med sofaen, sier samboeren Terje. Hvordan de traff hverandre (fallskjermkurs) og hva de spiser til middag (nudler) er behørig beskrevet på Mariannes hjemmesider.

- Siden 6. februar har jeg skrevet dagbok på nettet hver dag, sier Marianne.

6. februar er eggdagen. For Marianne omtaler også dagene ved navn. Det er et hukommelsessystem som hun har lest om i en bok. Marianne liker systemer. «Hun er utrolig flink til å føre statistikk,» skryter Terje.

- Da jeg var liten førte jeg statistikk over været og «Ti i skuddet», sier Marianne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg skrev ned temperaturen hver dag i mange år og lagde kurver som viste populariteten til sangene på lista. Jeg liker best unyttig statistikk. Hvis det blir for nyttig blir det fort kjedelig.

Skriver hver dag

Nesten 900 nettsurfere har vært innom Huldras hjemmeside siden hun fikk installert telleverk for to måneder siden.

- Men får du noen respons?

- Jeg får noen mailer fra folk som vil bli kjent med meg.

- Og så?

- Så sender jeg en mail tilbake, og så skjer det ikke mer.

Marianne liker å dulle med sidene sine. Ved siste opptelling hadde hun 588 sider!

- Jeg skriver litt hver dag, og jeg skriver fort. Så det tar ikke så lang tid egentlig. Men jeg ligger etter, jeg er ikke ferdig med å fortelle om sommerferien.

- Hvorfor driver du med dette?

- Alle har websider. Så jeg hadde lyst til å ha en sjøl. Det er gøy å glede andre, folk liker å lese morsomme ting. Jeg skrev papirdagbøker før. Jeg har dem i en stor pappeske. Men jeg skriver fortere på maskin. Jeg har ikke tid til å skrive på papir!

- Pleier ikke dagbøker å være hemmelige?

- Jeg skriver ikke om hemmelige ting. Bare om dagligdagse ting. At jeg går i butikken og sånn. Det hender at jeg må skrive i papirdagbøkene også. Jeg må passe litt på hva jeg legger ut offentlig, sier Marianne.

Venner på nettet

Når hun ikke duller med dagboka, prater Marianne med vennene sine på nettet. Da hun gikk på Gjøvik Ingeniørhøgskole satt hun hele kvelden foran PC-en og pratet med folk via IRC (Internet Relay Chat).

- Det var der jeg fikk de fleste vennene mine på nettet.

Nå treffes hun helst på en kanal som heter jobben. Det er et slags virtuelt kontorlandskap, forklarer Marianne. Et diskusjonsforum der folk som jobber med data kan ta opp faglige spørsmål.

- Men vi prater også om hva vi har til lunsj, for eksempel nudler. Du slipper å forlate skjermen når du spiser nudler. Det er bedre enn å sløse bort en halvtime i kantina!

IRC-gjengen treffer hverandre en gang i året - Marianne var på treff i Bergen.

- Vi arrangerte irciske leker, vi konkurrerte i diskettkasting, harddiskrulling og synkron folkedans.

- Var det rart å treffe dem?

- Veldig rart. Selv om jeg hadde sett bilder av dem og snakket masse med dem blir det annerledes når du ser hvilke klær de går i. Du danner deg et bilde, og så kjenner du dem ikke likevel, sier Marianne.

Hun har truffet de hun prater mest med. De hun har spist nudler med på nettet i et halvt år. Når de er i Oslo møtes de og spiser pizza.

- Men det er lettere å snakke på nettet enn i virkeligheten. Jeg er mer skravlesjuk på nettet. Hjemme, RL som vi sier, (forkortelse for Real Life) sitter jeg ved maskinen. Jeg har ikke lett for å bli kjent med folk. På nettet er det bare å si hei.