Tør du kjøpe via nettet?

Stadig flere tilbyr varer og tjenester via Internett. Samtidig blir vi advart mot å legge igjen kredittopplysninger på nettet. Norske kortselskaper advarer mot å bruke kortene deres på nettet. Samtidig har de formelt sett ansvaret om du skulle bli svindlet.

I Norge er det ingen tradisjon for å kjøpe varer og tjenester gjennom å legge igjen kredittkortnummer og utløpsdato pår. telefon eller datamsaskin. I USA har derimot dette vært vanlig i flere år. Internett-shopping er fremdeles innhyllet i et mystikkens skjær. Mange mener at man risikerer å utsette seg for profesjonelle svindlere som kan misbruke opplysnignene og berike seg på din konto . Andre mener at det ikke er noen prinsippiell forskjell på å betale med VISA eller American Express på restaurant, og å oppgi det over telefon eller for den sak skyld Internett. Sikkerheten er like høy - eller rettere sagt like lav. En uærlig kelner kan lett misbruke din konto. Med slippen du legger igjen på restaurantbordet, kan han seinere - i hvert fall teoretisk - svindle deg for betydelige beløp. Bankkortekstperten Bob McKinley hevder overfor TV-stasjonen CNN at om lag 5 milliarder slike svindel-kroner til enhver tid er i omløp i det amerikanske banksystemet. Likvel fortsetter amerikanerne å ringe eller skrive etter varer - både via postverket og Internett.

- Vi har i dag ingen avtaler med noen av våre brukersteder om betaling via Internett. Derfor må vi advare våre brukere mot å bruke kortet på denne måten, sier direktør for kundeservice i Visa Norge, Gunstein Melbø.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han innrømmer likevel at det ikke er mulig å hindre norske brukere i å benytte seg av de utallige utenlandske brukerstedene ute på nettet . Disse glimrer med sitt VISA-symbol og lokker med rask og effektiv bestilling med direkte betaling av alt fra bøker, CD-plater, bladabonnementer, programvare og mye mer.

Ekstraarbeid

- For oss medfører dette mye ekstraarbeid. Vi har allerede hatt tilfeller der nordmenn mener at de har blitt trukket for galt beløp. Problemet her er det vi kaller "autensitet" - det vil si identiteten til den som tilbyr varen. Denne er ofte vanskelig å verifisere på nettet. Dokumentasjonen av kjøpet blir derfor vanskelig.

- Sammen med Microsoft holder VISA nå på å utvikle et sikkert system for betaling via Internett, det såkalte Secure Transaction Technology-systemet. Inntil dette er på plass, må vi bare si nei, sier Melbø.

Han bekrefter at VISA må ta ansvaret for alle transaksjoner som går via deres betalingssystem, med mindre kunden har utvist grov uaktsomhet som å oppgi sin firesifrede PIN-kode eller lignende. Betaling via Internett stiller seg ikke annerledes enn betaling via andre kanaler i så måte. Men de liker ikke at kortkundene betaler på denne måten. Like fullt er det mulig å bestille varer og tjenester fra norske leverandører med kredittkort. For eksempel blomsterhandleren Interflora , der du kan betale både med VISA, MasterCard , og American Express.

Nytt og ukjent

Salgsansvarlig Nina Gjølberg i Diners Club Norge er ikke fullt så avvisende til Internett-betaling med deres kort.

- Vi har ikke akkurat lyst til å si "værsågod". Dette er foreløpig for nytt og ukjent for oss. Men generelt kan vi sammneligne dette med kjøp på postordre, der vi anser faren for misbruk som lik null. Uansett må den som selger varen oppgi en spesiell kode til oss. Slik kan vi forvisse oss om at selgeren og kjøperen begge har en gyldig avtale med oss.

Det er kanskje ikke så lett å følge med i svingene her - selv ikke for sjefer i kredittkortselskaper. Microsofts system, som mest av alt er beregnet for Microfts eget nett, har kommet noe i bakgrunnen for samarbeidet mellom verdens to ledende kortselskaper - VISA og MasterCard - og markedslederen innen programvare for nettsurfing Netscape. Netscape har lenge brukt såkalte "sikre skjema" ("secure forms"), og nå er dette systemet i ferd med å bli godtatt av de to kortselskapene. IBM jobber på sin side med sitt betalingsssystem, kalt IKP.

Telenor Online , Bankenes Betalingssentral (BBS) og Norsk Regnesentral etablert et fellesprosjekt i den hensikt å etablere tjenester for betaling over Internett. Prosjektet, som har fått navnet InterBet, støttes med økonomiske midler av Norges forskningsråd . Bankservicebedriften NOVIT kommer om kort tid til å sette i gang elektroniske banktjenster for Fokus Bank , Sparebanken Midt-Norge og Sparebanken Vest. På litt lengre sikt sikt satser man på å få på plass sikker betaling for varer og tjenester gjennom bankene.

Status så langt er altså en smule forvirrende å få øye på. På den ene siden bedyrer altså kredittkortselskapene at kunden blir holdt skadesløs selv om hun eller han blir svindlet etter å ha lagt fra seg kortnummer og utløpsdato (ikke den firesifrede PIN-koden!) på nettet. Samtidig er det ingen som vil oppfordre sine kunder til å handle på denne måten i dag.