USAValget kort fortalt

I USA er det ikke så enkelt som at den presidentkandidaten med flest stemmer fra folket vinner valget. Synes du det er vanskelig å forstå forskjellen på «electorial vote» og «popular vote»? Vi prøver å forklare:

Joe Biden Donald Trump

demokratene

Partiet anses å være USAs liberale parti, og fremmer velferdsstaten. De tilhører den amerikanske venstresida. I år er Demokratenes presidentkandidat Joe Biden.

Republikanerne

Partiet anses å være USAs konservative parti i økonomiske og sosiale spørsmålet. De er forkjempere for en mindre stat. I år stiller Donald Trump til gjenvalg for republikanerne.

Valgmenn

Amerikanerne stemmer på valgmenn, som deretter velger den neste presidenten. Valgmennene forplikter seg til å stemme på én bestemt kandidat, avhengig av delstatens valgresultat.

valgmenn grafikk

Valgkollegiet

Valgkollegiet - eller «electoral college» - består av 538 valgmenn fra alle USAs delstater, samt Washington D.C. Antall valgmenn avhenger av en delstats folketall.

California er USAs mest folkerike stat og har 55 valgmenn, mens mindre stater som Montana, Nord-Dakota og Sør-Dakota har tre.

538

valgmenn avgjør hvem som blir den neste presidenten

270

valgstemmer kreves for at kandidaten skal vinne

Vinneren tar alt

Når en presidentkandidat vinner i én delstat, får han eller hun alle valgmennene i den delstaten. Unntakene er Maine og Nebraska, hvor valgmennene fordeles forholdsmessig basert på valgresultatet.

Når en kandidat har fått 270 eller flere valgmenn, er vedkommende sikret valgseieren.

valgmenn grafikk

Eksempel: Arizona har elleve valgmenn. Selv om én kandidat får 36 prosent av stemmene, og den andre får 64 prosent av stemmene, vinner kandidaten med flertall alle valgmennene.

Electoral vote (valgstemmer)

Avstemmingen i valgkollegiet av representantene for hver stat. Det er resultatet av disse stemmene som bestemmer hvem som blir president.

Popular vote (Folkestemmer)

Det totale antallet eller prosentandelen av stemmene som ble gitt til en kandidat av velgerne. Dette tallet er ikke av praktisk betydning.

USA-kart viser vippestater

Vippestatene

I rundt 40 av delstatene står en kandidat så sterkt at det er gitt hvem som vinner. Derfor er vippestatene viktige, fordi det er åpent om det blir demokratene eller republikanerne som vinner.

Hvilke stater som er vippestater varierer litt fra valg til valg. I år er det blant andre Arizona, Iowa, Ohio, Florida og North Carolina.

Folkestemmer vs valgstemmer

Det er ikke nødvendigvis den med flest stemmer som vinner. Ved forrige valg fikk Hillary Clinton 48.2% av folkestemmene mot Donald Trumps 46.1%. Men Trump vant i 30 stater og fikk dermed 306 valgstemmer mot Clintons 232.

Dette skjedde også i 2000 mellom Al Gore og George W. Bush. Før 2000 hadde det ikke skjedd siden 1888.

Forskjellen på valgstemmer og folkestemmer grafikk

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer