Det amerikanske presidentvalget legges alltid til den første tirsdagen etter den første mandagen i november. Det betyr at valgdagen i år er lagt til tirsdag 3. november.

Vanligvis blir valgresultatet klart allerede seint samme dag, men den pågående coronapandemien kan forårsake forsinkelser. Flere velgere enn tidligere ventes å avgi sine stemmer via post, og det kan medføre utfordringer.

I tillegg får presidenten bruke 50 000 dollar - om lag 450 000 kroner - til ikke-spesifiserte utgifter, 100 000 dollar - om lag 900 000 kroner - til reiseutgifter og 19 000 dollar - om lag 170 000 kroner - til underholdningsutgifter.

Milliardæren Donald Trump har valgt å ikke ta i mot verken lønn eller godtgjørelser, og donerer den heller til ulike veldedige formål - i likhet med flere presidenter før ham.

Det demokratiske partiet er ansett for å være USAs liberale parti, men definisjonen av et liberalt parti i USA, er annerledes enn det er for eksempel i Norge.

I sosiale spørsmål, som for eksempel spørsmålene om likekjønnet ekteskap og kvinners rettigheter, anses partiet å være liberalt.

Republikanere er forkjempere for en mindre stat, færre statlige reguleringer og et lavere skattetrykk.

Økonomisk har de tradisjonelt kjempet for næringslivet og privatisering av tjenester slik at staten skal besørge så få oppgaver som mulig.

I motsetning til for eksempel Norge, har USA begrensninger på hvor lenge en amerikansk president kan sitte, og begrensningen er nedfelt i det 22. grunnlovstillegget, som ble vedtatt i 1947, men ikke innført før i 1951.

Den sier at en president bare kan sitte i to perioder. Én periode er på fire år. Det betyr at en amerikansk president bare kan sitte i åtte år til sammen.

Han vant fire valg, men døde nesten tre måneder inn i sin fjerde periode som president. Da hadde han vært president i 4422 dager.

Roosevelt var president fra 1933 til 1945, og det var blant annet hans tredje og fjerde valgseier som for alvor satte i gang diskusjonene om man skulle begrense antall perioder en president kan sitte med makta.

Før det 22. grunnlovstillegget ble vedtatt og innført, var det bare tradisjon som forhindret presidenter fra å stille til valg flere enn to ganger. Det var USAs første president, George Washington, som etablerte tradisjonen.

I parlamentarismen, styresettet Norge har, er det flertallet på Stortinget som avgjør hvem som skal danne regjering, og et flertall på Stortinget kan når som helst avsette statsministeren.

I et presidentsystem stemmer velgerne direkte på presidenten, som ikke kan avsettes uten å bli felt i en riksrettssak.

I et presidentsystem, som for eksempel i USA, er presidenten både landets overhode og regjeringssjef, mens i Norge, er kong Harald formelt Norges overhode, mens statsministeren er regjeringssjef.