bård tufte johansen

Bård Tufte Johansen elsker å lure folk. Han har løyet på seg dama til Harald Eia, røtter i Hønefoss og en karriere i tekst-TV. Blant mye annet. Nå er han og Harald tilbake med talkshow tre ganger i uka. Som seg selv. Kan det bli noe morsomt, da?

Av SISSEL FANTOFT

For å begynne med det første:
- Jeg har aldri vært sammen med Anne Ryg. Skulle gjerne vært det, men det er bare kødd alt sammen.

Bård, Anne og Harald bodde sammen i kollektiv da de fant på historien om at Bård og Anne hadde vært kjærester.

- Det morsomste var at Dagbladet gikk fem på og trykte et bilde vi leverte av skuespilleren Torbjørn Harr og ei amerikansk jente og skrev at det var Anne og meg i 1988. Det likner jo ikke engang!

Den slags festligheter har automatisk avtatt i takt med den økte kjendisstatusen.

- Det er ganske grått og trist å være kjendis. Jeg trodde det skulle være mye morsommere. Den eneste fordelen er at jeg kommer inn gratis overalt. Men det trengte jeg mer før. Nå har jeg jo penger!

tre om bård

Harald Eia, makker:
- Jeg synes det er rart at Bård er kristen og morsom samtidig. De kristne er ikke akkurat kjent som noe lystig folkeslag. Jeg mener det er dobbeltmoralsk, og jeg slutter aldri å undre meg på hvordan han klarer det. Bård er blitt mer og mer lik meg gjennom åra. Han er liksom den mest folkelige av oss. Det er fint å ha en makker. Jeg er avhengig av Bård; jeg skyver ham foran meg, for han er så flink til å snakke med folk. Så kan jeg gjemme meg bak ham.

Lars Nilssen, fiskekamerat:
- Bård har en ekstrem fiskeiver. Jeg har vel aldri møtt en større fiskeentusiast enn ham. Han slipper alt han har i hendene hvis han ser en ørret som vaker. Han har også en ekstrem konsentrasjonsevne. Når det er alvor, da er det skikkelig alvor. På den annen side er han forferdelig distré. Han kunne med fordel ha vært litt mer nennsom med praktiske ting.

Beate Halkjelsvik, kone
- Jeg føler meg litt for mye som Yoko Ono. Jeg følger etter Bård og Harald overalt, og synes ikke de er noe morsomme. Snøfte Smith, derimot, liker jeg godt.

favoritter m.m.

TV-program: Larry Sanders på TV1000. Og National Geographic Channel.
Programleder: Espen Thoresen i «XL» i P3.
Litteratur: Elling-bøkene til Ingvar Ambjørnsen.
Musikk: Rhythm'n'blues i minibussen, rock og pop på stereoen.
Mat og drikke: Troika og Cola. Samme som Claus Wiese.
Drømmejobben: Hvis jeg i tillegg til humorprogrammer og fiskeprogrammer kunne få kommentert et par forballkamper, ville lykken være komplett.
Verste TV-minne: Da vi skulle låne gatekjøkkenet i Arendal. I serien vår skulle en pakistaner overta det og starte kebab-sjappe. Han som eide det ville ikke la oss låne det, han bare snakket om disse svartinga som overtar alt og sånn. Vi var helt avhengige av dette gatekjøkkenet, så vi måtte bare jatte med og late som vi var enige med ham. Det var vondt. Da ble alt rota sammen for meg.
Beste TV-minne: Intervjuet med lederen for Mensa i «Lille lørdag». Han var en komirobot, og alt gikk etter planen. Det verste var at fyren syntes det ble helt topp. Han ringte til og med etterpå og takket for god PR.
Aktuell med: «Åpen post» sammen med Harald Eia. Det startet i forgårs, og sendes hver tirsdag, onsdag og torsdag klokka 23.15, med reprise i NRK2 dagen etter klokka 19.00. Talkshow med gjester, husband og publikum.

Lars Nilssen, fiskekamerat:

- Bård har en ekstrem fiskeiver. Jeg har vel aldri møtt en større fiskeentusiast enn ham. Han slipper alt han har i hendene hvis han ser en ørret som vaker. Han har også en ekstrem konsentrasjonsevne. Når det er alvor, da er det skikkelig alvor. På den annen side er han forferdelig distré. Han kunne med fordel ha vært litt mer nennsom med praktiske ting. Beate Halkjelsvik, kone

- Jeg føler meg litt for mye som Yoko Ono. Jeg følger etter Bård og Harald overalt, og synes ikke de er noe morsomme. Snøfte Smith, derimot, liker jeg godt.

Alt var mye bedre i begynnelsen av «Lille lørdag»-epoken, ifølge Bård.

- Når vi ble intervjuet av lokalavisene på småsteder, pleide vi å si at vi egentlig kom derfra. At faren min hadde vært russepresident der og sånn. De ble jo så glade! Sånt kan vi ikke gjøre lenger. Man blir så kjedelig av å være kjendis. Når jeg gjør intervjuer nå, føler jeg meg tvunget til å være seriøs. Jeg føler meg helt trengt opp i et hjørne. Hvis jeg bare tuller, blir det helt patetisk, og hvis jeg er seriøs er det bye-bye komiker. Jeg har mista mange fans på å være i avisa.

«LILLE LØRDAG» ER DØD.

«Åpen post» er Bård og Haralds nye program.
- Vi skal være oss sjøl. Vi hadde lyst til å lage et enklere program, som er varmt og menneskelig. Nå har vi et enkelt studio, med publikum, gjester og husband. Ikke noe mystisk i det hele tatt. Men humoren vår er jo der.
Seerne har den første uka blant annet møtt folk som Thomas Giertsen, Kjersti Holmen, Are Kalvø og en ikke navngitt TV-kokk som serverer matoppskrifter for junkies.

- Har du merket forventningspresset?

- Alle maser om det. Jeg har så pass selvtillit at jeg vet det ikke blir dårlig. Dessuten har vi bevist at vi kan være morsomme. Det verste med en dårlig mottakelse er at det blir så mye mas.

BÅRD OMTALER SEG SELV SOM TV-FRIK.

Derfor fikk han problemer da han flyttet i ny leilighet sammen med kona Beate og datteren Sunniva på sju måneder.

- Jeg fikk ikke inn kabel-TV, så jeg ringte til formannen i borettslaget og spurte hva som var galt. «Jeg vet ikke, jeg har ikke TV,» svarte han. Da jeg spurte om den var ødelagt, sa han at han ikke bruker strøm. «Denne gården er fra 1896, og jeg lever som de gjorde på den tida,» sa han. Det var helt skummelt, sier Bård.

Reglene forlangte to tredjedels flertall for å legge inn kabelfjernsyn, og først etter uker med iherdig lobbyvirksomhet fikk Bård omsider alle kanalene sine.

Og han er en engasjert seer. Helt fra han var liten har han kastet ting på skjermen hvis han var misfornøyd med programmet.

BÅRD VOKSTE OPP I SKIEN

sammen med foreldre og storebror. Familien er aktive kristne.

- Jeg har et avslappet forhold til det med kristendom. Jeg har forandret meg, men jeg er fortsatt kristen, og går i kirka av og til. Kjedelige journalister lurer på om det går an å være morsom og kristen samtidig, sier han litt resignert.

Bårds kometkarriere gir svaret på det spørsmålet. I NRK havnet han ved en tilfeldighet. Han dumpet innom en audition til «U» en sommer han tilfeldigvis var i Oslo. En stund var han i U-redaksjonen, før han begynte på siviltjenesten i Barne-TV.

- Jeg har hatt et traumatisk forhold til Barne-TV siden jeg var liten. Bare pedagogiske og oppbyggelige programmer! Bortsett fra når noe gikk galt; da kom de kule amerikanske tegnefilmene fram. Jeg følte meg så snytt! Jeg satt og ønsket at noe skulle gå i stykker i NRK, og helst noe alvorlig, sånn at det ble en lang pause. Så da jeg begynte i Barne-TV gikk jeg rett inn til sjefen og spurte hvorfor de ikke sendte flere amerikanske tegnefilmer når de visserlig hadde dem på lager. Vet du hva de svarte? «Den tsjekkiske streken er bedre»!

Bård har selvfølgelig en løsning på sånt også.

- De burde ha en alternativ meny. «I kveld kan me by på tsjekkisk teiknefilm, fjernsynsteatret og ønskjebiletet. Men om noko går galt, sender me dette,» eller noe sånt.

Og så ramser Bård opp sin drømme-TV-kveld:
Først tegnefilmer for de små, så for de litt større. Deretter reprise på høydepunktene fra kampen mellom Norge og Brasil, og til slutt en dokumentar om Erling Kagge. I fortfilm.

- Jeg så et program om ham på National Geographic Channel. Han er faktisk dårligere i engelsk enn Thor Heyerdahl!

JEG GLEDER MEG TIL Å BLI GAMMEL.

Da får jeg tid til å drive med hobbyene mine: fotball og fisking. Jeg er sånn som kan glede meg i fire dager til Tippekampen. Men jeg har vært litt uheldig med lagene mine, Leeds og Odd. Det har vært mye trist oppgjennom. Jeg prøver å bytte til Vålerenga, men det går ikke. Jeg blir ikke ordentlig lei meg når de taper.

Suksessen til «Lille lørdag» førte til at hver gang Bård var på byen, var det folk som ville snakke om programmet. Det vil de fortsatt, men nå kommer i tillegg alle fiskeentusiastene bort og skal diskutere fluefiske.

For Bård har vært på fisketur både i Argentina og Montana. På NRKs regning. (- De fikk det billig.)

- Jeg har vært fiskegal så lenge jeg kan huske - kanskje bortsett fra et par år i puberteten hvor kjønnsdriften tok over. Fra den perioden husker jeg bare kroppsvæske. Jeg smugfisket mens jeg bodde i Skien, minst tre- fire ganger i uka. Etter at jeg kom til Oslo har jeg funnet et miljø med likesinnede.

- Hiver du alltid ut fisken igjen?

- Ikke alltid. Men jeg synes ørreten er så fin at jeg heller spiser en hamburger. Fisken er jo ganske dum, så jeg prøver å være snill med den.

Etter fiskeprogrammene mottok Bård brev fra flere forargede fiskere.

- De mente det var uetisk å kaste ut fisken igjen. Ifølge blant andre formannen i Norges Jeger- og Fiskeforbund er det etisk å pine fisken og så drepe den, men uetisk å pine den og så la den leve. Selv om fisken ikke tar skade av det. Det er det gjort masse forskning på.

Fortsatt fisker Bård så ofte han kan.

- Å dra på en firedagers fisketur er som å ligge med noen i fire døgn.

BÅRD ER AVHENGIG AV HARALD EIA.

- Det er samspillet oss imellom som har gjort suksess. Harald er den intelligente og smarte; jeg går mer etter magefølelsen. Vi har i grunnen en ganske normal ni-til-fire-jobb, hvor vi sitter på kontoret og finner på ideer og skriver manus. Harald skriver og jeg improviserer. Og så analyserer vi det vi har gjort.

- Går dere aldri tomme for ideer?

- Nei, vi har en stor idébank. Sikkert nok til ti «Lille lørdag»-programmer til. Men det er viktig at arbeidet er lystbetont. Når vi har fri en dag, ringer Harald og spør om vi ikke skal jobbe litt. Det vil jeg som regel. Jeg kunne nok laget TV uten Harald, men det ville ikke blitt så bra.
- Er det noe dere ikke tuller med?
- Min erfaring er at hvis humoren er over streken, så er det ikke morsomt. Harald og jeg tuller for eksempel lite med sex, uten at vi har noen sperrer på det. Det blir bare ikke morsomt.