Bjørkvika har alle fordeler

Vi trenger ikke gå dypt ned i arkitekturhistorien for å se eksempler på at monumentalbygg bevisst har vært brukt for å skape vekst.

I Bjørvika vil et nytt monumentalbygg befinne seg i et meget fint arkitekturhistorisk selskap. Samtidig kan Operaen her legge premissene for en helt ny bydel.

Av ALF BØE


Mange eksempler, både fjerne og nærliggende, har vært nevnt i denne debatten. Når talen er om Operaen, vil det være uansvarlig å ikke utnytte det potensial denne store oppgave gir som lokomotiv for byutvikling. Velger vi Bjørvika, snakker vi om det som i neste generasjon kan vise seg å bli den mest interessante del av det sentrale Oslo.
Alle er vi levende opptatt av at Operaen og dens folk skal gis de beste betingelser. Likevel har vi ikke lov å løse Operaens problemer uten referanse til dens betydning også i en ikke-musikalsk sammenheng. Vi har for mange eksempler på planlegging der blikket ikke ble hevet for å ta inn de muligheter som en mer generøs og estetisk tilfredsstillende innpassing i omgivelsene ville gitt - ikke bare til det urbane miljø som helhet, men også til de monumentalbygg saken gjaldt.
Byplanmessig og estetisk sett er det ingen tvil når plasseringen av Operaen diskuteres: I Bjørvika kan bygningen gis luft for sin egen del, samtidig som den legger premissene for den øvrige planlegging av en hel bydel. Varierte muligheter er påpekt for regulering av Bjørvika i det planmateriale som foreligger, men få avgjørelser er ennu tatt som binder. På Vestbane-tomten, derimot, må vi leve med det gamle stasjonsanlegget - representativt og viktig for sin periode, men uegnet som premissgiver for et monumentalbygg med en annen funksjon og karakter. Dertil kommer et moment som har vært gitt liten eller ingen oppmerksomhet i debatten, nemlig spørsmålet om skala. I Bjørvika vil et nytt monumentalbygg ligge i et meget fint arkitekturhistorisk selskap, men uten å tynge sine omgivelser. Vi teller i fleng G.A. Bulls sentralstasjon, Bjercke og Eliassens bygg for Den norske Amerikalinje, Adolf Schirmers tollbod, B. Berntsens havnelager, Henrik Grosch' børsbygning og hans militærhospital noe lenger bort, med Bernt Ankers paléhave og Ørnulf Basts skulpturale fontene som berikende elementer i omgivelsene; men rommet rundt det nye bygg blir tilstrekkelig til at Operaen ikke vil knuse sine naboer og ikke konkurrere med dem, men snarere bli fremhevet av de verdige eldre bygninger. For når vi snakker om skala, må vi ta med i beregningen ett element som er særegent for den bygningsfamilie som Operaen tilhører: Over den indre scene hever seg et snoreloft som på Vestbanetomten kommer til å rage opp i høyde over Rådhusets hovedblokk til midt opp på tårnene. Vi får en idé om dimensjonen når vi fra Drammensveien ved Nisseberget betrakter Det norske Teater, men mens effekten her dempes fordi teatret ligger midt i en tettbebyggelse uten nære konkurrenter, vil virkningen i Vika bli en ganske annen.
Dette er ikke stedet for å utbrodere i detalj alle forhold som har vært diskutert når det gjelder tidsskjemaet for bygging av en opera; men ifølge de opplysninger som idag gis fra Oslos egen plan- og bygningsetat, kan planleggings- og byggetid for de to alternativer Vestbanen og Bjørvika bli ens. Dette skyldes at de seneste års generelle planarbeide for Bjørvika og tilgrensende terreng har tatt igjen planleggingen for operabygget, om det kan sies slik, og vi sitter idag med langt sikrere grunnlag for vurdering av et tomtevalg enn tilfellet var for bare noen år tilbake. En konsekvensutredning for tomtene på Vestbanen og i Bjørvika ble godkjent allerede 1. september 1995. Med byrådets anbefaling av 26. mai i år om å realisere planene for en Oslo middelalderby er nok en brikke lagt. Etter ferdigstillelse av Gardermo-terminalen, som ligger på samme slags grunn som en fremtidig opera, vet vi idag tilstrekkelig om tomt og fundamentering til at fremdriften på dette punkt med sikkerhet kan vurderes. La oss også notere at både Søreng-utstikkeren og Plaza hotell ligger på pæler, og med minst like store dybder.
Forurensing i bunnlagene i Oslo havn har vært anført som et problem som kunne gi forsinkelser for et bygg i Bjørvika. Imidlertid foreligger en godkjent tiltaksplan fra Oslo havnevesen for mudring i havnebassenget som innebærer at forurenset bunnslam kan pumpes opp og deponeres på land. For Bjørvika opererer vi derfor idag med kjente, sikkert beregnbare metoder. Tilrettelegging av tomten for bygging i Bjørvika kan igangsettes når en beslutning er truffet om den endelige plassering for bygningen. Arkitektkontoret Snøhetta ved arkitekt Kjetil Thorsen har vurdert valg av plassering for Statsbygg, og anbefalt en tomteavgrensning som tillater at arealet bebygges samtidig som anleggsarbeid foregår på senketunnelen og på gate- og kaisystemer i området forøvrig - og også før gatesystemet forbundet med Bispelokket er revet. Dette betyr at fremdriften for et operabygg i Bjørvika kan gå sammenhengende fra valg av tomteavgrensning over konkurranse til prosjektering, anbudsinnhenting og bygging, og i full integrasjon med planarbeidet for arealene omkring - og med bygging av senketunnelen. Slik er reguleringsprosedyrer for selve bygget, med konkurranse og byggetid, ens for Bjørvika og Vestbanen.
Det avgjørende skritt blir altså å vurdere et materiale som foreligger, og på det grunnlag å bestemme presis hvor bygget skal ligge. Med en tidsramme frem til år 2005 (om vi nu velger dette som et avgjørende moment) har vi syv år på oss til å planlegge og bygge gateløp og annet som skal binde sammen den gamle by øst ved Alna med Kristian Kvarts kvadratur. Her er gitt luft for bekymring over utgiftene ved opparbeidelse av det urbane terreng i Bjørvika; men, som med senketunnelen, dreier det seg om utgifter som i alle fall må dekkes dersom denne sentrale bydel overhodet skal gis ny form. Penger må legges på bordet for kaifronter, kjørebaner, plasser og alt som ellers behøves hva enten en opera blir bygget her eller ikke, og summene skal vurderes uavhengig av Operaens byggebudsjett. Med sin enestående konsentrasjon av offentlige transportmidler vil dette terrenget få gjennomtrekk av minst 100 000 personer i døgnet gjennom sitt nett av tog, trikk, undergrunn og busser. Både forretningsmessig og på annet vis er området et av de mest attraktive i hele Oslo, og det skulle være merkelig om vi ikke her kan utvikle en bydel med enestående kvalitet og sjarme.
Meget kunne også sies om den betydning et operabygg vil ha for å gi kulturell tyngde til sjøfronten fra Børsen og over til den middelalderby som vi nu vet vil komme på Sørenga - men dette er tema for en helt ny debatt - som må komme snarest.
Man har bekymret seg for det sure klima i Bjørvika i november. På den tid er vel ikke stemningen særlig tropisk andre steder i Oslo heller, og slett ikke på Rådhusplassen. La oss innse at Bjørvika er best, og at operabygget i Bjørvika kan realiseres like raskt som noe annet sted - under en eneste forutsetning: Tomteavgrensningen i Bjørvika må avgjøres umiddelbart.
Den 9. juni legger Stortingets kulturkomité frem sin innstilling for Stortinget. Måtte nasjonalforsamlingen gå inn for en plassering som på sikt også er til beste for Operaen selv. Hvor det er vilje, går det vei!