Design på skinner

Vi kan slå det fast med én gang: Flytoget til Gardermoen er blitt en særdeles vellykket tilvekst til offentlig transport i Norge.

LEENA MANNILA

Det er meget behagelig å reise med Flytoget, som glir nærmest lydløst gjennom landskapet. Kupeene er formgitt med stor omtanke for det funksjonelle og det som gir passasjerene en følelse av velbehag. Dette er design med de store, rene linjer, det er ikke klattet på med noe.

Formgivningen av Flytoget begynner med identifikasjon: Det skiller seg øyensynlig fra alle andre tog i den ytre fremtoning. Av farge er det grått, og et fargerikt bånd løper på begge sidene av togvognene og garanterer at en umulig kan havne i feil tog. «Kulturbåndet» går over i klar gulfarge der hvor dørene er plassert, noe som gjør at også de svaksynte lett kan finne fram til inngangen til togene.

Dynamisk

Industridesigner Terje Meyer er selve «togdesigneren». Han har gitt toget en dynamisk, lukket form som virker helstøpt. Ingen tilleggsrekvisitter stikker ut av hovedformen. Dørene glir til side ved åpning, ingen utvendige reklamefelt griper forstyrrende inn i det dynamiske formforløpet som signaliserer trygghet, fart og effektivitet.

Den samme ryddigheten og sansen for de rene linjene råder inne i togkupeene. Hovedformen med de nedentil utoverskrånende veggene virker hensiktsmessig og behagelig. Setene er gruppert slik at passasjerene alltid sitter med ansiktet i retning av den nærmeste utgangsdøra, og kan holde øye med bagasjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tegnsetting

Den utvendige og innvendige dekoren er formgitt av de grafiske designerne Enzo Finger og Bruno Oldani. Fargegivningen og dekoren fungerer som tegnsetting, ikke som «pynt». Dens fremste funksjon er å vekke velbehag via identifikasjon. De to norsk-sveitserne har også påvirket skiltene og formgitt tidtabellene og andre trykksaker.

Interiøret i vognene går lavmælt og harmonisk i skalaen grått, blått og trehvitt. Det er passasjerene som skal være i farger. Stolene er polstret, de har armlener og rygg i lyst laminert tre. Med et enkelt håndgrep kan setene settes i hvilestilling. Stolene er tegnet hos Designkontoret ved Espen Thorup.

Glem matpakken

Perforeringen er i utstrakt bruk som et estetisk virkemiddel i interiøret: Bagasjehyllen er i perforert trelaminat, partier av veggene i aluminium, og lysrørene under taket er dekket til med formstøpte, perforerte aluminiumsplater. Et skjermende stoff kan trekkes ned foran vinduene. Knaggene til å henge tøyet på er plassert som fargerike striper mellom vinduene, og de løse, avtakbare hodebeskytterne på setene utgjør en del av tegnsettingen via farger. Møbleringen inviterer ikke til bespisning på toget, så glem matpakken; slike bekvemmeligheter er det ikke rom for om bord på flyekspressen. Her skal det bære av gårde.

Formgivningen av de eksisterende stasjonene er en integrert del av designerkonseptet for Gardermobanen. Flere arkitektfirmaer har vært med på å prege stasjonene med en ny funksjon og image. Odd Thorsen Design og Arkitektur står sentralt i stasjonsprogrammet og har gitt oss benker og lenestøtter, reklamestativer, rammer rundt skiltingen samt avfallskasser - i tillegg til de markante kjøreledningsmastene som står ute langs togtraseen når vi nærmer oss Gardermoen og som fungerer som identifikasjon for Gardermobanen.

Enestående

Som prikken over i-en i det særs vellykkede designprogrammet kommer Per Spooks stilfulle uniformer til servicepersonalet. Det er et ledig antrekk med moderne tilsnitt og er komponert av mørkegrå bukse eller skjørt, lys grå jakke, knappet strikkevest i varm brunlig gråtone og hvit skjorte. Slipset og sløyfen går i tradisjonelle norske bondemønstre og -farger, og er således med på å bringe det tradisjonelle landlige sammen med det moderne urbane.

Flytogprosjektet for NSB Gardermobanen AS er enestående i nasjonal sammenheng. Et eget aksjeselskap utenfor moderselskapet er dannet for å gjennomføre prosjektet, og det er viet særdeles stor oppmerksomhet på formgivningen i sammenhengen. Det ble utarbeidet et designerkonsept, hvorpå de utøvende formgiverne ble utpekt og engasjert. Det var viktig fra starten av at Gardermobanen skulle få egen identitet og egne uniformer.