Hele verdens spanske elsker

- JEG FIKK GJERNE

De avlytter telefonen min. En fyr i Madrid har lett i søppeldunken min i månedsvis. De forfølger meg når jeg kjører bil, gjerne med motorsykler. Av og til har Melanie og jeg og barna vært nær ved å kollidere. Svært nær ved. De kidnapper barna mine for å ta bilde av dem om vi snur ryggen til et øyeblikk. Dere må tro meg - disse folka er forferdelige!

Antonio Banderas har fått merke at berømmelsen har sin pris. Men han har ikke vært internasjonal førsteelsker lenger enn at han husker hvordan det var å være ukjent skuespiller på alternative scener i fødebyen Malaga og seinere i hovedstaden Madrid, der han jobbet som kelner parallelt med at han hospiterte ved Spanias nasjonalteater.

en på trynet og landa på fortauet når jeg ville inn på de hippeste nattklubbene. Nå legger de ut rød løper for meg. Ja, ja, jeg er nå ikke noe annet enn en vanlig fyr uansett. Og jeg forsvarer det frie ord, det skulle bare mangle. Jeg var blant de mange unge spanjolene som demonstrerte mot general Francos tyranni på 70-tallet og ble arrestert for det. Jeg vet mer enn noen hvor verdifullt det er med en fri presse. Men å presse folk av veien og kidnappe barn - det har ingenting med den noble pressefriheten å gjøre. Det er bare sjofelt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For dem som måtte lure på det: Antonio Banderas er en like pen mann i virkeligheten som han framstår i filmene. Mens filmstjerner ikke sjelden er skuffende alminnelige når du treffer dem, er Banderas så perfekt i sitt ytre at selv heterofile snur seg på gata. I den spanske regissøren Pedro Almodsvars filmer («Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd» m.fl.), som gjorde Hollywood oppmerksom på ham, spilte han ofte homofil mann. Seinere fulgte han opp med å spille kjæresten til Tom Hanks i aids-dramaet «Philadelphia».

- JEG MÅ INNRØMME at jeg ble veldig lei av slike roller. Ikke det at jeg har noe imot homofile, snarere tvert imot. Du blir lei av å spille brannmann i hver jævla film også, liksom. Men min gamle venn Almodsvar gir seg visst ikke, han. Nå har han spurt om jeg vil spille kvinne ! Det vil si, først er jeg transvestitt og så finner folk ut at jeg er kvinne. Altså ikke mann, slik det logiske ville ha vært. Jeg vurderer å takke nei. Men jeg jobber gjerne med ham igjen om han har noe annet å tilby.

At Banderas skulle dukke opp i spansk film igjen etter å ha blitt hele verdens yndling som Zorro, og den største latinske filmelskeren siden Valentino, virker kanskje absurd. Men Banderas har lengre hukommelse enn det gemene filmpublikum.

- Det er ikke slik at Hollywood - hvem nå det måtte være - ringte en dag og sa: «Nå er du vår!». Jeg debuterte i en amerikansk film i 1992 - «Mambo Kings». Det var vel ikke akkurat noe gjennombrudd. Jeg kunne ikke ett ord engelsk, så jeg måtte pugge manuset som en serie med lyder. Lyder som var komplett uforståelige for meg! Så bar det tilbake til Spania igjen, med mer film der. Jeg levde komfortabelt fram til de ringte igjen. Og igjen. «Philadelphia», «Åndenes hus», «En vampyrs bekjennelser», «Desperado». Nå ringer de stadig oftere, men jeg kommer fortsatt til å jobbe med spansk og europeisk film.

HOLLYWOOD ER NOTORISKE når det gjelder å framstille etniske minoriteter slik at alle får bekreftet sine fordommer. Banderas' drag på damene henger sammen med myten om den sydlandske elskeren. Mystisk, vakker, fyrig. Snakker dårlig engelsk, men kompenserer for mangelfull konversasjon med sydlansk brunst. En hingst som sender roser og kommer med stotrende, lett komiske kjærlighetserklæringer. Han er den første til å innrømme at det var en sann svir å kle av sin smellvakre, walisisiske medspillerske Catherine Zeta Jones med kården i en av de utallige fektesccenene i «Zorro». Men finner denne tenksomme, beleste og politisk radikale mannen fra Madrid seg i å bekrefte alle fordommene om seg og sitt folk?

- DET DER MED «ELSKER» kan de gjerne spare seg. Jeg er neppe bedre elsker enn andre. Men «latinsk» er et hedersbegrep for meg. Jeg er stolt over å kunne spille på min egen bakgrunn og kultur. OK - så kan jeg kanskje ikke spille en ekte cowboy fra Oklahoma. Jeg er ikke Harrison Ford. Men bare tenk på hvor mye en spanjol kan gjøre i en film. Spanjoler kan bli drept, den kan være astronauter i et romskip. Vi er i det hele tatt ganske anvendelige.

Banderas ler ikke. Han har tross alt spilt sammen med Anthony Hopkins. Sir Anthony Hopkins, som spiller den gamle Zorro som lærer arvtaker Banderas opp i fektekunst og klokskap.

- JEG BEUNDRER HOPKINS enormt. Han er en stor skuespiller. Men han er dyktig lei av blodfattige, britiske filmer av typen «Resten av dagen». Da han kom på «Zorro»-settet, sa han at han nå ville spille tre timer popcorn-underholdning. Han koste seg glugg i hjel. Vi hadde det gøy, selv om vi ble skadd. Vi sloss på ordentlig, med ordentlige sverd og kårder. Det ble noen risp her og der.

Antonio Banderas debuterer som regissør i den kommende filmen «Crazy in Alabama». Hans første undersått på settet er kona Melanie Griffith.

- Folk sier at det skal være nesten umulig å regissere sin egen kone, men for oss gikk det helt fint. Hun er veldig profesjonell. Jeg er ikke fullt så profesjonell som regissør. Men jeg har lært mye av det, ikke minst som skuespiller. Som ektemann også.

BANDERAS GIFTET SEG med Melanie Griffith i 1996. Paret fikk samme år datteren Stella del Carmen. Griffith er tidligere alkoholiker og to ganger gift med og skilt fra den like alkoholiserte Don «Miami Vice» Johnson. Hun har omsorgen for deres datter Dakota, som snart er ti år gammel. Paret Banderas-Griffith er naturlig nok et av Hollywoods mest omtalte de siste åra. Banderas snakker om henne med varme i stemmen, som for å motbevise ryktene om han bare giftet seg inn i Hollywood. Og at Griffith gjorde det for å få et trofé: Verdens mest sexy mann, som millioner av kvinner drømmer om.

- Vi er et helt vanlig par. Vi passer på ungene, leser og drar på seiltur nå og da. Vi er kjedelige. Men ikke for kjedelige, håper jeg. For da slutter dere å skrive om oss.