Kontrollert galskap

von Trier sier at noe av formålet med å lage «Idiotene» var å gi opp all kontroll og la humla suse. Mulig det. Den danske filmguruen trekker likevel i alle tråder.

Bare Lars von Trier kunne laget «Idiotene», en to timers videofilm om 11 dansker som leker idioter.

Av LIV JØRGENSEN

Ikke bare har en av hans medarbeidere uttalt at alle «gjør akkurat som Lars vil». I tillegg har han nå publikum der han vil - nedsyltet i debatt omkring det som muligens er et rivende oppgjør med normalitetsbegrepet. Eller er filmen bare dum?
Mannen har all grunn til å smile i det pistrete skjegget sitt, og det er akkurat hva han gjør, denne solvarme festivalsøndagen i Cannes.
- Filmen sier ingenting, sier Lars von Trier.
- Det kan jeg si om alle mine filmer. Jeg har gjort et poeng ut av å ikke «si» noe.
Der fikk vi den.
von Trier verserte på ryktebørsen i Cannes i dagevis. Spørsmålet var om han ville dukke opp eller ei. Han kom altså i en campingvogn og tok inn på byens dyreste losji - like full av fobier som han alltid har vært. Før «Idiotene» kunne festvises i Festivalpalasset med regissøren til stede, var mulige fluktruter sjekket ut på forhånd i tilfelle opplevelsen skulle bli for mye for fyren.
Men ansikt til ansikt er han elskverdigheten selv. von Trier håper filmen både vil underholde og forstyrre, slik han sjonglerer med begrepet «normalitet».
- Enhver må finne sin indre idiot, sier Lars von Trier.
I «IDIOTENE» holder 11 unge dansker hus i en pen villa av beste borgermerke. De fordriver tida med å leke utviklingshemmede- på godt dansk «åndssvake»- gjør det så vanskelig som mulig for omgivelsene, kliner hverandre inn med kaviar og skal altså virke ustyrtelig provoserende. Kanskje. I alle fall er en erigert penis og en gedigen gruppesexscene noe kronglete for det norske filmtilsynet. von Trier sier han venter sensurproblemer enkelte steder, men vil ikke tillate klipping. Og vi skulle tro enkelte scener må ha vært vanskelige for skuespillerne?
- Slett ikke. Jeg var sjalu på skuespillerne. De var sammen i dette fellesskapet, mens jeg var læreren som sto utenfor. Mitt eneste motsvar var å være naken hele tida. Det ble de dyktig lei av og ba meg være så snill å ta på klær. Og da kunne jeg si «nei, jeg er sjefen». Men jeg tok vare på dem.
For å lære seg å bli idiotiske, besøkte skuespillerne en institusjon for å studere forskjellige typer atferd. De drev dessuten med øvelser rundt omkring i København. «Spassing,» kaller von Trier det- avledet av ordet «spastisk». Det skal ha vært så moro at skuespillerne ble møkkleie, om de ikke fikk «spasse,» påstår von Trier.
- Man skulle tro at det ble svært mye improvisasjon ut av dette, og en del er det, men filmen har et manus den faktisk holder seg svært nøye til, sier han.
REGISSØREN BETJENTE selv et kamera. Han er av det frenetiske slaget, hviler sjelden og sov gjennomsnittlig to-tre timer om natten alle de ukene innspillingen av «Idiotene» varte. Helt storartet, synes mannen, som mener at rundt 70 prosent av alt han ser for seg i hodet manifisterer seg på film. 130 timers opptak var på video ved veis ende. Ideene detter ned i von Triers hode raskere enn vi andre får snudd oss.
- Det er et problem å få så mange innfall. Jeg synes alle er briljante hver gang og vil bare sette dem ut i livet. Ingen sier jo nei, heller. Men det meste er rett og slett nonsens.
- Av mine tidligere arbeider er jeg stolt av titlene, hevder Lars von Trier.
- Men jeg kan ikke se filmene. «Idiotene» er den filmen jeg har laget som er nærmest meg selv.
I Danmark vakte det en viss oppsikt at regissøren har valgt en vaskekte pornostjerne til å medvirke. Så hvorfor Trine Michelsen?
- Jeg gjorde et langt intervju med henne og likte henne. Og hun fungerte i gruppa, som trengte motsetninger. Det var interessant å ha henne og hennes kropp der. Hun har en idiot til far, men det er hennes eneste feil.
«IDIOTENE» ER en dogme-film, og Dogme er et kollektiv av danske regissører ute etter å redde selve filmkunsten. Den «antiborgerlige filmen ble selv borgerlig, fordi grunnlaget dens teorier var bygget på var den borgerlige kunstoppfattelsen,» står det i en ed regissørene har underskrevet. Nå lager de film på enkleste vis, så å si uten kunstige tilsetninger, fraskriver seg personlig smak og har som mål å «tvinge sannheten ut av karakterer og omgivelser». Siden Dogme-reglene ikke alltid er like enkle å overholde, som den om ikke å bruke musikk som ikke naturlig er til stede i miljøet, bekjenner von Trier å ha forbrutt seg.
- Ja, men som katolikk kan jeg jo det, sier han med et smil.
- Bortsett fra det tar jeg Dogme-reglene svært alvorlig.
Derfor blir for eksempel ikke «Riket 3» et Dogme-prosjekt. Fortsettelsen av den populære serien fra det danske rikshospitalet er et av flere kommende von Trier-prosjekter. Han skal lage en musikal, og holder fortsatt på med et 20-års prosjekt han lager to minutters filmbiter til hvert år. «Det blir i beste fall merkelig.»
- Jeg tror vi kan få en bølge av politiske filmer, sier Lars von Trier.
- Det er noe jeg kan sympatisere med, selv om jeg ikke vet om jeg vil lage noen selv. De siste åra har vært så ekstremt individualistiske, og det holder ikke.
- Synes du selv du har vært dekadent?
- I så fall har jeg ikke vært dekadent nok. Mange filmer er bortkastet tid, fordi ingen egentlig vil se dem. Det er så mange konvensjoner. Jeg vil gjerne se film som er laget fordi regissøren ikke kunne la være å lage akkurat den.
Selv, sier dansken, er han en eskapist som er ferdig med filmene sine så snart rullene er levert. Han bryr seg lite om å se dem sammen med publikum, men innrømmer at ettersom han blir eldre, bryr han seg dessverre mer om responsen.
- Har du et overordnet mål?
- Å overleve, sier Lars von Trier.