Med norske tradisjoner

Montpellier (Dagbladet): En av Frankrikes mest dynamiske byer, sies det om middelhavskulturbyen Montpellier. Spesielt når det gjelder å skape nye bedrifter. Montpellier er en gammel, men i dag veldig ung by - med arv og avant garde side ved side.

Dagbladets frankrikekorrespondent Vibeke Knoop Rachline og fotograf Sidsel Jørgensen har tatt pulsen på Norges VM-byer.

Av VIBEKE KNOOP RACHLINE

Det er en rik universitetsby, med Europas eldste medisinske fakultet, og med mange norske studenter opp gjennom åra. Montpellier har historisk sus, redusert trafikk, lite forurensning, trange gater med atmosfære, sprudlende fontener og et pulserende liv - i en by der snittalderen er 25.

Byens befolkning er mer intellektuell enn fotballinteressert. De mest futuristiske har flyttet til strøket Antigone, bygd i Ricardo Bofills ambisiøse neoklassiske stil og et univers for seg. Frankrikes åttende by er tusen år gammel.

Smågatene er byens rynker, sier Montpelliers innbyggere stolt, og lar den gamle steinen blomstre der det er mulig - i små og store hager, bed, blomsterkasser og på pittoreske blomstermarkeder. Montpellier er som en ung pike som har tenkt å danse seg gjennom VM. Merce Cunningham kommer med 112 musikere, og i smågatene skal det bli ville afrikanske rytmer.

Pastell-fjell

Byens navn er vanskelig å forklare. Montpellier kan bety alt fra pastell-fjellet til de unge pikers fjell. Vi våger å tro det siste, symbolisert ved de tre nådene som står og risler kjølig på den berømte Place de la Comédie i sentrum av byen. Her slår Montpelliers unge og eldre seg ned på en av de mange kaféene, hører på musikk og nyter en merkelig blanding av skummende øl og rød saft.

Marcs saksofontoner blir nesten melankolske. Han spiller VM inn, men vil trekke seg før byen blir invadert av fotballfans. De kan få problemer med å bo i Montpellier. Byen har ikke mer enn 4500 hotellsenger. Men en kan med hell bo utenfor Montpellier - ved havet som ikke er mer enn noen kilometer unna.

Uslåelige menyer

Koselige spisesteder er det ikke vanskelig å snuble over i de trange gatene i Montpellier. Veien til en restaurant som l'Aligot er litt mer snirklete, men der er menyen uslåelig, med tre retter og en kvart liter vin til 60 kroner. Le Petit Menestrel i en kornkjeller fra 13. århundre er mer gastronomisk, og satser på full middelalder til ære for Montpelliers historie. Og etterpå er det bare å velge og vrake, kaféene og barene kranser alle byens små og store plasser.