Om visjoner og framdrift

Stortingsrepresentant Marit Nybakk (Ap) argumenterer sterkt for Bjørvika, samtidig som hun uttrykker undring over partikollegene Gro Balas og Brit Fougner.

AV: MARIT NYBAKK

Jeg har alltid hatt stor respekt for Gro Balas. Både som politiker og administrator har hun hatt evne og vilje til å drive saker gjennom. Få til resultater - i tillegg til å være visjonær nok til å gjøre tilsynelatende uoppnåelige mål høyst oppnåelige. Derfor er jeg genuint overrasket over den pessimismen og den mangelen på stå-på-humør som preger Gro Balas og Brit Fougner i flere avisartikler i den senere tid om plassering av ny opera og utvikling av Bjørvika som bydel.
Hvor hadde vi vært med hensyn til svangerskapspermisjoner, skolefritidsordninger, arbeidsmiljølov - eller for den saks skyld rådhus i Pipervika - hvis vi ikke hadde trodd på våre visjoner og satt oss mål?
  • Balas og Fougner tror en opera ytterst i Bjørvika vil bety at dette kulturtilbudet blir liggende i et isolert område uten at områdene rundt blir utviklet og utbygd fordi «investorene har konsentrert sin interesse om utbyggingsarenaer som det gamle Rikshospitalet og Fornebu». De trekker i den forbindelse fram Telenors valg av lokalisering på Fornebu.
  • Det er riktig at Telenor sa nei til Bjørvika. Men dialogen mellom Oslo kommune og Telenor førte likevel Bjørvika-utviklingen et langt skritt framover. Daværende næringsbyråd Kåre Sandegren fikk dyttet igang både de aktuelle etatene i Oslo kommune og Statens vegvesen i Oslo.
  • Da undertegnede i februar la inn en interpellasjon til statsråd Odd Einar Dørum om å forsere Bjørvika-utbyggingen, førte det bl.a. til at statsråden tok kontakt med Oslo kommune for å få til det stat- kommune-samarbeidet som var en forutsetning for samferdselsprosjektene og senketunnelen. Oslo Arbeiderpartis årsmøtes konfirmering av opera i Bjørvika, og operavedtaket i Arbeiderpartiets stortingsgruppe satte fart også i andre partier i Rådhuset.
  • Den viktigste årsaken til at vi vil få økt interesse for å bygge ut Bjørvika ligger likevel på Gardermoen, der ny hovedflyplass skal åpnes 8. oktober. Det nye flytoget skal etter planen lynraskt skysse de flybårne inn til Oslo sentrum - til Bjørvika. Bjørvika blir Oslos - og Norges - knutepunkt nr. 1. I tillegg til flypassasjerene vil tusener fortsatt komme med tog til Oslo S eller med båt fra Danmark, Göteborg og Nord-Tyskland. Bjørvika blir hovedporten til landets hovedstad - førsteinntrykket til amerikanske turister, europeiske forretningsmenn, potensielle investorer og gründere og unge, nysgjerrige, romantiske og vitebegjærlige interrailere.
  • Og hvilket skue møter dem? I dag ligger hovedporten Bjørvika brakk og ser ut som en svinesti - full av svevestøv, tungtransport og med Postgirobygget som fremste blikkfang. Omgitt av skraphauger og en brølende trafikkmaskin.
  • Arbeiderpartiet lover å være garantist for et operabygg i Oslo i løpet av noen år. Vi har samtidig tradisjon for å ta flere hensyn ved etablering av større institusjoner. Også kulturfolket må akseptere at store og tunge investeringer også brukes som drahjelp for by- eller distriktsutvikling.
  • Det er god fordelingspolitikk, det er Arbeiderparti-politikk.





Vil Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo Promotion, Turistforeningen, Folkemuseet og Norges Idrettsforbund akseptere at utlendingene skal møte Norge - og Oslo - på denne måten? Neppe.

Folk i Gamle Oslo er stolte av å bo i Middelalderbyen. Men de synes de bør ha krav på sin rettmessige del av landets miljøtiltak, trafikkløsninger, av levekårsutbedringer. Ber oss ta tak i de problemene gårsdagens planleggere og folkevalgte påførte dem.
Forutsetningen for all byutvikling er at det bor folk i sentrumsnære områder. Det er det beste tiltaket mot vold, kriminalitet og narkotikahandel, aktiviteter som best trives i folketomme gater og portrom. La videreføringen av Prinsens gate og Rådhusgata bli en bydel der folk trives og der det er liv. Det kommer til å bli et flott kulturområde!
Et bedre fysisk miljø i Gamle Oslo og åpning av bydelen mot fjorden vil ha innvirkning på hele bosettingsmønsteret i byen, slik at levekårsforskjellene mellom bydelene jevnes ut.