Pent, men lite nytt

«Unreal» er det nyeste bedre-enn-«Quake II» spillet. Det er et spill man bare ha, mener de som har peiling. Det som er synd er at de fleste som har peiling har en maskin som røsker, det nyeste av det nyeste er det eneste som gjelder. Det de glemmer er at det er mange der uten en tilsvarende maskin. Har du ikke 3D-kort eller MXX prosessor kan du glemme dette spillet.

Men har du en bra maskin har «Unreal» så fin grafikk at det nesten gjør vondt. Brettene er varierte, men vi synes det var noe stusselig med bare seks typer slemme å drepe. De slemme er forresten ganske smarte, de er ikke av den typen som løper i vegger eller glemmer å se seg bakover når de får en kule i ryggen. Men noen genier er de likevel ikke. De burde jo for eksempel vite at de ikke kan vinne, hvis du dør loader du jo et lagret spill! Den dagen de vet det blir vi imponerte. Lyden må også nevnes. Den er bra, og skummel. Skummelt bra faktisk. Det hele er fakstisk ganske skremmende.

Har du en rask maskin og liker å skyte rare uhyrer, er dette noe av det beste du kan kjøpe for tiden. Du vil også elske grafikken og lyden - hvis slike ting er viktig for deg. Likevel er «Unreal» bare et oppkok av gamle spill, riktignok servert med verdens fineste persilledusk.