Politiet som ikke fungerer

Pengeflommen har gitt oss store politihus som minner om DDR og er fylt av meget habile tjenestemenn. I Oslo politihus sitter 2 000 tjenestemenn - de fleste i sivil - og er usynlige for folk i byen.

Politiet lider under en gammeldags organisasjon basert på juryloven fra 1887 - før elektrisk strøm, bil og telefon. Man må forstå innstigningstyven som fortsetter sitt virke...

Av TERJE HERREM, HØYESTERETTSADVOKAT

# Byrettsjustitiarius Willy Haugli ble kallet til politimesterembetet for å rydde opp, og gikk til verket med entusiasme og vitalitet. Han førte en kamp for å få mannskapene ut av huset. Det gjorde ikke arbeidet lettere at han fikk navnet «Jern-Willy». Ingen andre vil makte det han ga opp.
Politiet i sin helhet lider under gammeldags organisasjon basert på juryloven av 1887 - før elektrisk strøm, telefon og bil. Oppklarte saker blir ett år gamle før pådømmelse i herreds-/byrett. Anmeldelser blir henlagt uten avhør - selv konkursmisligheter oversendt av skifteretten, fullt belyst av statsautorisert revisor og advokat/bobestyrer, blir lagt bort. Det er utbredt oppfatning at politiet ikke reagerer særlig villig ved henvendelse om innbrudd e.l. Kripos bruker opptil 5 måneder på en banal fingeravtrykkskontroll, og da er saken alt henlagt, og må tas opp på ny med dom enda 6 måneder senere. Man må forstå innstigningstyven som bare fortsetter sitt virke og ikke verdiger retten å møte.
Bombeattentatet mot World Trade Center i New York ble oppklart i løpet av noen uker, og det samme i Oklahoma City. Norsk politi har etter ett år inndratt etterforskerne i Bandidos-saken med drap i Drammen.
Med håndplukket personell og statsadvokater som etterforskere trodde vi ØKOKRIM var effektivt. Riksrevisjonen har avgitt en knusende rapport om organisering og personalledelse, sendrektig behandling, overetterforskning og lite resultat i forhold til personalbruken. Selv en ny etat i politiet fungerer så dårlig at det er kritikkverdig.
Politiet har meget velkvalifiserte tjenestemenn, og søkningen til politiskolen er så stor at det lover godt for kvaliteten. Søkerne er motivert for arbeid i felten og ikke til å sitte i et politihus. Ingen er late, alle er beskjeftiget, men ingen vet hva mannskapene gjør, og det gir også få synlige resultater. Er det innbyrdes slitasje mellom avdelingene? Kanskje prakkes de med datamaskiner? Politiet er etisk bra og tar manglende effektivitet så alvorlig at mye tid går med til et utall plangrupper som har vært og er i arbeid med omorganisering - til enhver tid og i fullt alvor. Eldre politifolk ler av dette som har pågått så lenge uten resultater.
Vi må få en helt ny modell for politi- og påtalemyndighet.
Politiet er i dag en forvaltningsetat ledet av en ekspedisjonssjef som mannskapene hverken kjenner ved navn eller har sett, og som bestyrer sitt embete like korrekt og saklig fjernt som alle sine forgjengere. Ledelsen utøves i brev journalført og underskrevet av 2 personer sendt til 55 politimestre som mottar dem like korrekt. Et styringselement består i å dele ut øremerkede ekstrabeløp, som politimesteren mottar uten den største respekt for vilkåret.
Vi må få en etat under ledelse av en politisjef som skal lede gjennom kontakt og nærvær. Med tilsetting på seks år skal han bruke sine beste år i arbeidet og ha 100 reisedager for effektivt å kunne lede alle enheter under seg. Tenker vi oss at finansminister Gudmund Restad er tilbake som lensmann på Smøla, og finner en mengde ilanddrevet kokain, så skal politisjefen være på telefonen for å høre direkte hva som skjer. Gjøres det en god jobb, skal sjefen gi uttrykk for anerkjennelse - noe som forøvrig er ukjent i norsk forvaltning.
De 55 politimestre må erstattes av en politimester i hvert fylke - tilsatt på åremål. Politiforbundet klager over at politimestre er late, alkoholikere og trakasserer underordnede, og innkalt til Justisministeren nekter forbundet å kalle tilbake beskyldningene. Riksforsamlingen i 1814 var et fagforeningsmøte som fikk sin egen uavsettelighet inn i grunnloven. Eneveldet var en rettsstat, og danskekongen hadde vært streng mot forsømmelige embetsmenn.
De store byer må få små politistasjoner ute i bydelene, gjerne vegg i vegg med Narvesen. Bergen har allerede lensmannskontorer i Arna, Laksevåg, Åsane og Fana. Lensmannsordningen har høy anseelse, og det vil være klokt å kalle de små stasjonene for lensmannskontorer. De vil få mange ikke-politimessige henvendelser, og det blir vellykket. Dette suppleres med Willy Hauglis forslag om at alle får seg tildelt en politimann de kan henvende seg til. De gamle avdelingsskillene må fjernes, og politimesteren ha adgang til å disponere hele styrken fritt.
I dag er politijurister etterforskningsledere, men ledelsen må overtas av erfarne fagfolk. Ved utrykning må politiet vise at det har grep på saken, bevissikring skje raskt og nøye ved båndopptak og video på stedet. Den som griper fatt i saken, følger den helt frem og sikrer rask fremdrift i «sin sak». I dag er ansvaret pulverisert.
Lovbrytere som innb ringes må få tilbud om dom etter konferanse med advokat, og da selvfølgelig mildere reaksjon ved medvirkning til rask avgjørelse. Da vil 75% av herreds-/byrettssaker falle bort. Dommer, lekdommere, aktor, forsvarer og vitner bruker nå dyr tid på banale saker som skulle ha vært avgjort på stedet, og ikke etter ett år. Rusdrikkforseelser, naskeri mv. avgjøres ved forenklet forelegg.
Aldersgrensen heves fra 57 til 60 år, med mulighet til å fortsette i deltid. Seniorer brukes til trafikkovervåking og til restaurantkontroll. 80% av kriminalitet finnes i restaurantmiljøet, og her har politiet mistet innsynet etter at skjenkekontrollen gikk over til kommunen.
Påtalemyndigheten må skilles ut fra politiet. I dag har politijurister begrenset påtalekompetanse i små saker og kan beslutte rettslige skritt som fengsling m.v. Og er da underordnet Riksadvokaten - ikke Justisdepartementet.
Det hyggelige samarbeid mellom politijurister og tjenestemenn går tapt ved at påtalemyndigheten skilles ut. Rettssikkerheten vinner likevel på at påtaleansvarlig sitter lenger nede i gaten og kan stille krav til politiet - og fritt fremme eller stoppe en sak. De store erstatningssaker for uberettiget forfølgning skyldes at påtaleansvarlig var innblandet og identifiserte seg med etterforskningen. Etterforskning skal skje i iver, mens påtale skal skje med balansert sinn.
Et klart skille mellom politi og påtalemyndighet - helt til topps - er en rettssikkerhetsgaranti. Det store «kvinnefallet» i Justisdepartementets ledelse hadde ikke skjedd om alle var klar over kompetansegrensen. Ikke minst vil det klargjøre at påtalemyndigheten er uavhengig og ikke tar direktiver (signaler) fra politikere. Dette ville gi økt prestisje til politi- og påtalemyndighet.
Reformen krever ikke større bevilgninger, men betyr stor besparelse. Både riksadvokaten og fengselstjenestemenn går imot økte midler til politiet. Det vil bare ytterligere sementere dagens tilstand.