Problembarn fyller 50

Petter Vennerød fyller femti år i dag; pent antrukket, smilende og raust innsiktsfull på egne vegne: - Opprør hører ungdommen til. Jeg vil ikke bli noen sinna gammel mann som går rundt og slår med stokken.

Så fra fylte femti år og oppover skal problembarnet konsentrere seg om å bli som andre voksne: Framtida til den tidligere halvparten av notoriske Wam & Vennerød består av penger, planer, kurver, flyreiser og viktige møter.

- Jeg skal aldri regissere en film mer, sier Petter Vennerød - uten selv å kunne svare på om det er et løfte eller en trussel.

Produsent

Men det betyr ikke at det er slutt på Vennerøds virke i filmbransjen. Fra sitt sjefskontor hos Merkurfilm, like bak Aker Brygge, skal han gjøre det han mener å kunne best: Produsere film, styre den forretningsmessige og industrielle delen av en filmproduksjon.

Siden Wam & Vennerød tok slutt, har han hatt fingrene i flere filmproduksjoner, mest for å holde seg i virksomhet. Det viktigste i de seks siste åra har hele tida vært å planlegge «Askeladden i Trolland».

Det skal bli en helaftens familiefilm om gromgutten i norske folkeeventyr, med mange tekniske finurligheter. Men det hittil mest oppsiktsvekkende er budsjettet, som Vennerød rundt regner til ti millioner.

- Eh, ...amerikanske dollar, altså.

I disse dager flyr han rundt til offentlige og private pengeforvaltere i inn- og utland for å sy sammen den endelige finansieringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men blir det ikke litt kjedelig, da? I forhold til en fortid som ifølge ryktene besto av ville fester i vestkantvilla, begge deler finansiert av filmstøtten?

Jobbet mye

- Det var slett ikke så mye festing som mytene vil ha det til. Vi jobbet stort sett hele tida. Alle som ser hvor mange filmer vi laget, vil skjønne det. Og når det gjelder filmstøtte, så hadde vi den laveste statsstøtten i bransjen den gangen.

- Hvorfor det?

- Fordi jo større egenkapital vi hadde, desto større mulighet hadde vi til å tjene penger. Men vi pantsatte alt vi eide hver gang vi laget film, sier Petter Vennerød.

Og siden de begge fortsatt har råd til smør - og en dæsj kaviar - på brødet, så betyr det selvsagt at Wam & Vennerød tjente penger. For publikum likte filmene.

Helt til den ulykksalige lanseringen av «Lakki» i 1992, som filmparet på grunn av kritikerslakt i VG trakk tilbake og relanserte under stor ståhei som «Gutten som kunne fly» seinere samme år.

- Livet hadde vært annerledes uten «Lakki».

- Angrer du på noe?

- Vi lot oss styre av et kort temperament. Vi greide ikke å kontrollere oss - og det ser jeg både på filmene og vår presentasjon av dem. Men angrer? Nei, det kan jeg ikke. Jeg vil ikke være noen evnukk som går rundt og beklager.

Familieliv

- Du er ikke fullt så tøff som i gamle dager?

- Hvis du sikter til at jeg har fått meg samboer og hus - ja, en familie - så har det selvsagt gjort noe med meg, sier Vennerød.

For det spørs hvordan den gamle anarkisten hadde reagert for 20 år siden, hvis noen hadde sagt at han på sin 50-årsdag ville snakke om viktigheten av «tid til familien» og «glede seg over ting som, ja, å klippe gresset».

- Jeg ville sannsynligvis ha sagt at jeg ikke kommer til å overleve til jeg ble femti år. Ikke i filmbransjen i hvert fall.