Tips om driks

Det finnes ingen regel når det gjelder driks. Det er det som gjør det vanskelig.

«I Norge er service inkludert i restaurantregningen, og det er opp til kunden å gi noe ekstra hvis han ønsker det.» Michelin-guiden

«Er det greit, eller?»

Av ANDREAS VIESTAD

Derfor er det noen som har gyldne regler om å gi for eksempel ti prosent. De lever slavisk etter regelen, og gir to kroner i driks når de kjøper en kopp kaffe, fire kroner når de kjøper en øl og 45 kroner hvis de har spist for 450. For dem er livet enkelt - men dyrt.

Andre er mer gjerrige og gir alltid fem prosent. De verste amatørene runder opp til nærmeste femti- eller hundrelapp - uansett hva regningen kommer på og hva slags service de har fått.

- TIPSET SKAL VÆRE et barometer på hvor fornøyd du er, sier Harald Osa, kjøkkensjef på Continental. Han er sjef for både Theatercafeen og Lipp, to av restaurantene i Oslo som har rykte på seg for å være gullgruver for kelnerne.

- I USA kommer kelnerne etter deg hvis du ikke gir driks. Det er fordi de lever av driksen. De har ingen grunnlønn, så der er det en regel at man alltid skal gi mellom 5 og 15 prosent. Slik er det ikke i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Gir du driks i Norge, derimot, må det være fordi du er fornøyd. Driksen skal komme fra hjertet. Hvis du har hatt en middelmådig opplevelse trenger du ikke gi en krone, sier Osa.

- Hvis noen spiser for tusen kroner for så å gi en femtilapp i driks, så er den personen nærmest bannlyst, sier en servitør på et stort spisested i Oslo.

- Neste gang han kommer tilbake, sier vi at det er fullt. Jeg passer i hvert fall på å ikke få ham på bordet mitt. Kundene er her for at vi skal tjene penger.

Servitøren vil ikke stå fram med navn, men forteller at hun kan dra inn over fem tusen i løpet av en måned.

AT HYGGELIGE RESTAURANTBESØK av og til kan utarte til driksepress, skyldes for det meste noen useriøse servitører. Tina Stenseth på Ett Glass mener at det er disse som ødelegger ryktet til hele næringen.

- Det er en del servitører som kalkulerer med så og så mye i driks hver måned og som velger jobben sin ut fra hvor de kan karre til seg mest driks. Jeg er lei av sånne sleipinger, sier Stenseth.

- Det er ingen vits i å honorere folk som er sure og grinete, sier Finn Guldbrandsen på den tradisjonsrike ølstua Sagene Lunsjbar.

- Her på huset er det ingen som krever driks. Vi får jo lønn for å gjøre en jobb. Men når folk roper bestillingene til oss i steden for å komme til kassa, pleier de å gi ei krone eller to i driks. Det er hyggelig - det viser at kundene setter pris på at vi legger oss i selen.

Men hva skal du gjøre hvis servicen er god og maten er dårlig?

- Da må du frigjøre deg fra tanken på prosenter, sier Joachim Holst på Will's.

- Det er hyggelig å gi litt i driks for å vise at du ikke er sur, men hvis du gir ti prosent, signaliserer du at du ikke har noe å utsette, verken på mat eller service.

Harald Osa er helt enig:

- Mange vanlige folk føler at de må gi driks uansett. Det er det ingen som forventer av dem. Prisnivået i Norge er høyt nok som det er, om man ikke skal betale driks for halvgode restaurantopplevelser.

Alle utelivsfolkene Dagbladet har vært i kontakt med er enige i en ting: Hvis du har noe å utsette på mat eller service, så er det fint om du sier fra. Da får du kanskje gratis dessert eller en annen hyggelig avslutning på måltidet.

PROBLEMET ER BARE det at et restaurantbesøk ofte er koblet opp til feiringer. Et romantisk stevnemøte, en bursdagsfeiring eller en avkobling fra hverdagens kjas og mas er ikke det samme hvis du må småkrangle med servitører. Når du ikke gjennom til servitøren, kan du formidle inntrykket på en vel så effektiv måte - nemlig ved å tipse mindre. Slik er den beinharde loven som råder i utelivsbransjen.

- Tips er kun en gave som gjesten gir fordi han eller hun har lyst, sier Tina Stenseth på Ett Glass.

- Ikke la noen innbille deg noe annet.

For det meste går driksen rett til servitøren. Men det hender også at pengene går i en felles pott som deles på alle som jobber i restauranten. De fleste servitører jobber på timelønn, så de er - i motsetning til i USA og mange steder i resten av Europa - sikret lønn, uansett hva du gir.

Slik arbeidsmarkedet er i Norge, er det skrikende behov for flinke servitører. En dyktig servitør kan alltid få seg jobb på et sted som satser på kvalitet.

- Gjesten kan uansett ikke gå rundt og forholde seg til hva slags lønnssystem restaurantene opererer med, sier Jørgen Holst på restauranten Will's.

- Hvis du verken er gjerrig eller sløsende og gir driks med hjertet, vil det stort sett ordne seg.

En sjelden gang kan man oppleve at maten nærmest er perfekt, at servitøren er vennlig og oppmerksom, kort sagt, at alt er som det bør være - og litt til. Da kan det være på sin plass å gi mer enn ti prosent. Du får sagt fra hvor mye du har satt pris på maten, og du er med på å gi en skikkelig påskjønning til de som virkelig tar jobben sin på alvor.