Trist uten laks

I alle år har sportsbutikken, matvareutsalget, gartnerne, kokkene, serveringspersonalet, klepperne og guidene i Lærdal levd godt på laksefisket. Nå er laksen borte, og lærdølene prater om å bygge golfbane.

Av TORBJØRN EKELUND<

Det var mykje show da han Eric Clapton var her. Utenfor fiskeutstyrsforretningen i den lille bygda Lærdalsøyri står Peder Evjestad. Han snakker om sommeren 96, da Eric Clapton kom til bygda for å fiske laks. Ingen visste det på forhånd, verken pressen eller lokalbefolkningen. For Clapton ville være i fred. Derfor ringte han klepper Peder Evjestad i all hemmelighet.

- Men det blei jo mykje mas også, veit du. Vi måtte rømme elva, han og eg, for det var journalistar overalt. Eg trur Clapton blei litt irritert. «Kill them!» sa han til meg. «Vi har'kje lov te det i Norge,» sa eg.

Evjestad humrer fornøyd og heiser opp buksa.

- Men Clapton kommer ikke i år?

- Nei, men han kjem att når elva opnar. Han saknar elva, han

som oss.

CLAPTON HAR FISKET HER, og kong Harald har vært fast gjest i mange år. Lærdalselva er verdensberømt for sin store laks; siden engelskmennene kom hit i 1850 har den vært som en magnet på laksefiskere. De kommer fra Norge, Tyskland, England, Sverige og Danmark - noen kommer til og med helt fra USA. Men ikke i sommer. Laksen er truet, elva er fredet og laksefiskerne borte. Og lærdølene - de lurer på hva de skal ta seg til. 15 prosent av kommunens totale inntekter kommer fra Aktiviteter knyttet til laksefisket. Fiskeforbudet skal vare i fem år og inntektene fra elva er borte.

- At elva ligg der utan laksefiskarane er ei tragedie for bygda. Vi må vel finna på noko anna for å lokke turistane hit.

Vi har snakka om ein golfbane, sier ordfører Hans A. Tønjum.

- Golfbane?

- Ja, kanskje laksefiskere liker å spille golf?

- Kanskje.

- Nei, jeg ser ærlig talt ikke hvordan vi skal kompensere for bortfallet av laksefiskerne på kort sikt, sier Tønjum.

- Ikke på lang sikt heller, for den sakens skyld.

FOR TO ÅR SIDEN ble det oppdaget at Lærdalselva var infisert av Gyrodactylus salaris, en parasitt som sannsynligvis har kommet med rømt oppdrettsfisk.

- Vi gjennomførte en rutinemessig opptelling av fisk da det viste seg at det nesten ikke var yngel i elva i det hele tatt, sier Alf Olsen, tredje generasjons klepper og direktør på Villakssenteret.

- Hva tenkte du da?

- «Å, faen,» tenkte jeg. For Gyrodactylus salaris er det verste som kan skje en lakseelv. Parasitten fester seg på fisken og dreper opptil 95 prosent av yngelen. Den eneste kuren man kjenner til er rotenon - en plantegift som tar livet

av alle organismer som puster med gjeller.

Lærdalselva ble rotenonbehandlet i fjor. Seansen var makaber. - Jeg orket ikke å være her, så jeg reiste vekk. Jeg har gått langs denne elva siden jeg ble født - den har vært sentrum i min og bygdas tilværelse så lenge jeg kan huske. Men det var først under rotenonbehandlingen jeg skjønte hvor viktig det er at elva lever, sier Olsen og minner om at det ikke bare er laksen i Lærdalselva som er truet.

- Den norske villaksstammen står i fare for å bli utryddet. I dag utgjør den fattige fem prosent i forhold til et historisk toppnivå.

- Hvem har skylda?

- Det er mange grunner til at villaksstammen reduseres. Overbeskatning i sjøen, oppdrettsanleggene langs kysten, den rømte oppdrettslaksen og sur nedbør. Felles for disse årsakene er at det er mennesker som står bak dem.

- Gjør myndighetene nok?

Alf Olsen nøler litt.

- Nei, de gjør vel egentlig ikke det. Og det triste er at de menneskene som settes til å forvalte inngrepene ofte ikke har peiling på biologiske forhold. Jeg er pessimistisk på vegne av den norske villaksen, sier Alf Olsen.

DET ER DØRGENDE STILLE på Lærdal Hotell. I fjor på denne tida var salongen kanskje full av solbrente fiskere med høy puls og fargesprakende fluer i hatten. De snakket litt om fisken de fikk i går, men mest om den de mistet i dag eller den de skulle få i morgen. Nå er salongen tom, bare et tv-apparat surrer monotont. Resepsjonisten gjesper, plirer mellomfornøyd og hevder innbitt at - jo da, det er andre gjester på hotellet.

- De har kanskje lagt seg?

- Ja, de har lagt seg.

- ... og den samme dagen som Clapton kom, ringte dattera mi fra Oslo. Ho visste ingenting. «Hvordan går det?» sa ho. «Nei, me sit no her på kaffeslabberas med han Eric Clapton,» sa eg.

Peder Evjestad snakker fortsatt om sommeren for to år siden.

Fiskeforretningen har han ikke giddet å åpne enda. Han har regnet ut at minst halvparten av inntektsgrunnlaget er forsvunnet med laksen. Det blir skranten kasse en god stund

framover.

- Men det lyt no gå. Til elva opnar igjen. Peder Evjestad heiser opp buksa, stryker handa over øynene og myser mot ettermiddagssola. 7