«George Ivan Morrison» forkynte den protestantiske presten i Belfast en seinsommerdag i 1945. «The Belfast cowboy», tilføyde The Bands avdøde Richard Manuel med varig virkning mange år etter. For en internasjonal kjerne av beundrere er han Van the Man - Irlands mystiske, motvillige rock-ikon gjennom mer enn 30 år.

«If I ventured in the slipstream between the viaducts of your dreams...»

Høsten 1968 utkom Van Morrisons tredje LP, «Astral Weeks», i USA. Da den engelske utgivelsen fulgte ett år seinere, hadde tittelsporet, med sin billedsterke åpningslinje, og den påfølgende, delvis selvbiografiske «stream of consciousness» i «Cyprus Avenue», «Ballerina» og «Madame George» allerede kult-forklart den sinte rockeren fra Them («Baby Please Don't Go», «Here Comes the Night», «Gloria») og popartisten med den fengende «Brown Eyed Girl». «Astral Weeks», utypisk akustisk med fløytisten John Payne og etablerte jazzmusikere som bassisten Richard Davis og trommeslageren Connie Kay i det løse, jam-aktige kompet, fanget opp to viktige elementer: Jazz-/rhythm and blues-saksofonisten Van Morrisons ambisjon om å frasere vokalt som en improviserende jazzblåser, og selve tidsånden. 1968 var hippietid og høysesong for både indre reiser og mer jordnær transport, og mer enn én sliten, psykedelisk dekorert VW-buss