Velberegnet slag i lufta

De burde bli hørt, men blir det neppe, representantene for kulturinstitusjonene. I går samlet de seg på Nationaltheatrets balkong, nærmere bestemt under bysten av Ludvig Holberg (1684- 1754), og protesterte mot det politiske kannestøperi som kan føre operasaken ut i det store intet. Da de ble spurt om de hadde noen tro på at budskapet ble hørt, svarte Erik Rudeng med henvisning til noen ord fra forleggeren Henrik Groth, at det i alle fall er et velberegnet slag i lufta. Sammen med Rudeng fra Norsk Folkemuseum var Nasjonalgalleriet, Nationaltheatret, Museet for samtidskunst, Den Norske Opera, Det Norske Teatret og Oslo-Filharmonien representert med sine sjefer. En slik flokk fra kulturlivet bør bli lyttet til - om kultur overhodet skal ha noen egentyngde i politikken? Men det var kanskje lettere for Arbeiderpartiet å lytte til Telenors beregninger som førte konsernet bort fra Bjørvika og ut til Fornebu?

  • Representantene ønsker i samlet tropp å slå et slag for opera på Vestbanen. De mener operaen kan bli startsskuddet til en gjennomtenkt innsats for utbygging og utvikling av de nasjonale institusjonene. Om det skal være en prioritert oppgave i norsk kulturpolitikk å bidra til at Oslo blir et av de viktige regionale sentra i Nord-Europa, må de kulturelle institusjonene måles med internasjonale standarder og resultater. Bak denne forståelsen ligger det også en erkjennelse av at Oslo er i ferd med å bli håpløst akterutseilt i forhold til andre sentra i Nord-Europa.
  • Det er ingen tvil om at det blant tilhengerne av Bjørvika-alternativet fins mange operaelskere og forkjempere for kulturpolitikkens betydning, men disse er på en ganske annen måte enn kulturinstitusjonenes representanter villige til å ta sjansen på all usikkerheten omkring Bjørvika-alternativet. Det er grunn til å minne om at denne saken er kommet så langt fordi operaen har reelle behov, arbeidsforholdene er umulige, og fordi det ligger en tomt der, klar til bruk, Vestbanen. I realiteten ligger det bare ett konkret forslag i Stortinget, fordi konsekvensutredningene for en utbygging av Bjørvika ennå ikke ligger på et faglig forsvarlig nivå. Ansvaret ligger derfor fullt og helt på dem som ivrer for Bjørvika; vil de det alternativet, må de i samme åndedrett være villige til å betale den pris som måtte komme når vi får vite mer.
  • Hvis ikke blir alt i hop velberegnede slag i lufta.