Ingebrigtsen: Born to Run
Ikke normalt. Fullstendig unormalt
Livet til Ingebrigtsen-brødrene ligner bare litt på sånn vi andre har det og under gullflaten ligger det også snev av melankoli og ensomhet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Publisert
For å være løper, trenger du bare et par sko og en klokke, sier en av brødrene i den nye seksepisodersserien, som i sin helhet er tatt opp i år. For å være være toppløper må du også tåle skader, smerter, reising, fravær fra familie, dårlig vær, trening, trening, trening og noe å fylle tiden mellom treningsøktene med. Det er essensen i serien, som handler om Jakob og Elisabeth, Filip og Astrid, Henrik og Liva. Og barna deres.
Resten av det som før gikk under navnet «Team Ingebrigtsen» er ikke med, men det refereres selvsagt til den dype konflikten med Gjert. Det vanskelige forholdet til Narve Gilje Nordås berøres også, men dette er obligatoriske sidespor. Temaet er hverdagen til de tre unike løperbrødrene. Den britiske løperlegenden Steve Cram blir i begynnelsen av første episode sitert på at verden neppe vil se tre brødre som leverer på så høyt nivå i en så krevende gren igjen. Så de fortjener så klart en serie. Og denne gangen har de selv satt premissene.
Dette er altså ikke noen slags forlengelse av det som en gang i tiden ble til den suksessrike serien om «Team Ingebrigtsen», som NRK nå har avpublisert. Her er det handler det mest om løperbrødrene selv og deres egne, unge familier. Det går i dur, men også i moll. Tidsklemma for toppidrettsutøvere er helt fullstendig nådeløs.
Filip drømmer om et normalt liv. Henrik kjenner på ansvaret for kone og to døtre. Jakob må avreagere med barnslig humor og det å gjøre ingenting når han ikke trener eller konkurrerer. «Takk for hjelpen,» sier kona Elisabeth når Jakob har båret inn et umontert skap til barnerommet, som snart får en beboer. «Vær så god», svarer verdensstjernen, som mener han har gjort henne verdens største tjeneste. Her ser vi essensen av psyken til en som presterer best i verden. «Han er så sinnssykt sta», sier Elisabeth.
Ingebrigtsen-løperne er også verdensmestere i å håndtere medier og publikum. De sier aldri nei til en selfie og de har heller ikke sagt nei til Prime når de vil inn på kjøkkenbordet, inn i garderoben eller til å være flue på veggen når de reisende løperbrødrene video-ringer hjem. Brødrene er utadvendte og velformulerte og framstår som så sammensveiste de alltid har gjort.
Likevel er det tydelig at dette også handler om tre forskjellige løperkarrierer og tre forskjellige liv. Tre ganske introverte liv. Henrik og Filip har tydelige oppgaver i arbeidet med å hjelpe Jakob fram til OL-gull, men selv vil de også både til OL og EM. Kampen for å nå kravene fører med seg skader og frustrasjoner og jammen er det også et barn som må følges til musikkskolen. Å dele følelser med andre er noe brødrene gjør når de passerer målstreken, ikke andre steder. Vi følger dem i kampene de kjemper de mot seg selv og der det ikke faller dem inn at de skal ha hjelp fra andre.
Dette er ikke en feelgood-serie. Dramaturgien følger trenings- og konkurransekalenderen. Serien er blitt et temmelig troverdig dokument på en hverdag, der noe er gjenkjennelig for alle, mens andre ting foregår på en annen planet. Å gå glipp av en eneste treningsøkt framstår som ragnarok. For denne siden av livene deres er ikke normal. Den er fullstendig unormal.
Det er mulig det kjente og veldig dramatiske bakteppet bidrar, men det ligger også en stor grad av melankoli over dokumentaren. Her bidrar særlig de eldste brødrene med åpne refleksjoner over livene sine, for eksempel Filip som lengter etter et normalt åtte til fire-liv.
De første episodene har premiere bare 41 dager etter at Jakob Ingebrigtsen brøt målsnora på OLs 5000 meter. Serieskaperne vil selvsagt ha mest mulig effekt av denne aktualiteten, men dette hastverket går på bekostning av dramaturgi og redigering. Serien er likevel både viktig og verd å se, selv om den aldri inviterer til fråtsing. Det går fint å se to episoder om gangen. Og vi får mer enn bekreftet at det trengs mer enn sko og klokke for å prestere på så høyt nivå som disse brødrene har gjort over så mange år.
Anmeldelsen er basert på de fire første av totalt seks episoder.
