Drapet på Hamas-lederen
Et skudd mot våpenhvilen
Drapet på Hamas-leder Ismail Haniyeh kaster Midtøsten ut i en ny voldsspiral. Og setter USAs forsøk på diplomati tilbake, skriver Morten Strand.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er den mest moderate stemmen i ytterliggående Hamas som nå er død. Det er Ismail Haniyeh som har ledet samtalene med USA og arabiske land for å få til en våpenhvile i Gaza. Når denne stemmen nå er borte, er det grunn til å tro at disse samtalene blir satt tilbake. De nærmeste dagene vil det være spørsmålet om hva som blir det militære svaret på Israels drap på sine motstandere, som vil dominere dagsorden.
Den gode nyheten midt oppe i dette dramaet kan være at Iran ikke vil ha noen opptrapping av konflikten med Israel. Det er Iran som gir våpen til både Hamas i Gaza, og til Hizbollah i Libanon, som angriper Israel fra nord. Og det er Iran som gir begge organisasjonene politisk ryggdekning. Haniyeh var i Teheran for å feire innsettelsen av den nyvalgte, moderate, presidenten Masoud Pezeshkian. Valget av ham er trolig en indikasjon på at også det iranske preste-regimet vil ha dialog med omverdenen. Derfor kan de militære svarene bli begrensede, på en måte som ikke er ment å oppskalere konfliktnivået.
På Israelsk side kan mye tyde på at hensikten nettopp var å oppskalere konfliktnivået. Ikke til en full-skala krig, men til et nivå som tar lufta ut av USAs forsøk på å få til en våpenhvile i Gaza. Dette er den amerikanske presidenten Joe Bidens prestisjeprosjekt i den tida han har igjen i Det hvite hus. Den israelske statsministeren Benjamin Netanyahus prosjekt kan være et helt annet, han vil fortsette krigen i Gaza, også fordi han med det skyver kritikk av ham selv inn i framtida. Fortsatt krig er trolig Natanyahus politiske livsforsikring.
For Iran er drapet på Haniyeh et vanvittig prestisjenederlag. Sikkerhetsstyrkene, blant annet Revolusjonsgarden, klarte ikke å beskytte en av regimets aller nærmeste allierte. Irans sikkerhetsstyrker er kledd nakne. Det kan føre til at de krever kraftigere gjengjeldelse mot Israel.
Det har uansett vært litt av et døgn for israelsk etterretning. Først dreper de Hizbollahs militære leder Fuad Shukr i Beirut i Libanon. Og bare noen timer etterpå tar de livet av Hamas politiske leder Ismail Haniyeh i Teheran i Iran. Hamas og Hizbollah er Israels dødsfiender, men det er Israel som det siste døgnet har slått dødelig tilbake.
Hva som nå skjer med Hamas er et av de store usikkerhetsmomentene. Med sin mest moderate leder død, kan de enda mer militante kreftene i organisasjonen få sterkere stemmer. På den annen side er det ikke nødvendigvis bare de indre kreftene i Hamas som vil avgjøre hvor veien går. Iran har også en stemme her.
Hamas er organisasjonen som har styrt Gaza med jernhånd, og som sto bak terrorangrepet på Israel 7. oktober i fjor. Det ble startskuddet på den israelske krigen, som så langt har drept mer enn 38 000 palestinere i Gaza. Hamas er en komplisert organisasjon, som både består av en hjemmefront i Gaza, en militær gren, og en politisk gren. Ismail Haniyeh var lederen av denne politiske grenen, hadde levd mange år i eksil, og pendlet mellom Quatar, der han bodde, Iran, og Tyrkia.
Den enkleste analysen etter Haniyehs død er å konstatere at den politiske - eller snarere diplomatiske - fløyen er svekket. Men kanskje er det ikke slik? Iran spiller en viktig rolle når drapet på Ismail Haniyeh skal hevnes. Raseriet, og forsmedelsen for at drapet kunne skje, er stor. Men det er også de politiske problemene i Iran. Det var derfor Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei tillot at den liberale Masoud Pezeshkian ble valgt til president. Valget viste at iranere flest er veldig lei den evige konfrontasjonen med Vesten, og alle sanksjonene det har ført til.
Hva Irans svar på drapet blir, gjenstår å se. Det vi kan konstatere er etter alt å dømme at Israel, og statsminister Benjamin Netanyahu, i denne omgang har stanset dialogen om våpenhvile i Gaza.
