Kom igjen, gi meg mer

Da Jonas Gahr Støre forlot Det hvite hus spurte Donald Trump om hvilket fly han reiste med. Støre svarte at det norske følget var booket på et rutefly tilbake til Europa samme ettermiddag. Trump utbrøt i vantro: «Men hvorfor? Dere er jo superrike.» Støre skal visstnok ha svart: «Det er slik vi ble rike».

Tanken på å sette en fot i et vanlig rutefly var ikke bare fremmed for Trump. Den var utenkelig. Hele vitsen med å være rik er aldri å dele fly med noen igjen. Spørsmål handlet ikke om hvilket flyselskap Støre reiste med, men hva slags fly, slik at Trump kunne vurdere hvor i hierarkiet han skulle plassere statsministeren.

På ridestellet skal storfolk kjennes, som det het i «Peer Gynt».

Ifølge Michael Wolff, amerikaneren som har skrevet flere bøker fra innsiden av Trump-regimet, er Trump besatt av fly. Han ser privatfly som en målestokk på rikdom og makt. Den som har det største, raskeste og dyreste vinner. I et intervju med Sean Hannity ombord på «Air Force One» nylig forsvarte Trump gaven fra Qatar. Han sa at presidentflyet var helt OK, men sammenliknet med de gullforgylte flyvende palassene til petrojarlene i Midt-Østen, var det en gammel skranglekasse. Presidenten i USA bør ha et fly som reflekterer at vi er størst og mektigst, sa Trump.

Tanken er ikke en stormannsgalskap han har plukket opp i Washington. Den kommer fra helt andre kretser.

MENINGER

Trygt og dyrt budsjett

Privatfly er mangemilliardærers kjæreste eiendom. Glem bilene, palassene, de unge konene og andre leketøy som kan kjøpes for penger. Ikke en gang en stall med polohester eller egen golfbane kan måle seg med det ypperste symbolet på at du er hevet over alle andre og kan fly hvor du vil, når du vil.

I valgkampen måtte Trump nøye seg med flyet han malte sitt eget navn på i gigantiske bokstaver og døpte «Trump Force One». Det var en over 30 år gammel Boeing 757 som ustoppelig hadde tekniske problemer til Trumps store irritasjon. Da måtte han i stedet leie andre fly som ikke bar Trump-logoen. Det er forsmedelig for en mann av Trumps format å måtte skvise seg inn i en liten åtteseters Cessna som en hvilken som helst nyrik bitcoin-milliardær.

Flysituasjonen ble ikke bedre etter valget. Riktignok er «Air Force One» verdens mest berømte og dyreste fly, men dagens utgave begynner å trekke på åra, den og. To nye er bestilt fra Boeing, men er forsinket både av Covid og tekniske utfordringer. Prislappen på begge er på nivå med Qatar-flyet, men i tillegg må flyene oppgraderes for 3,4 milliarder dollar for å innfri kravene til sikkerhet og det ypperste av teknologi. 

I praksis snakker vi om Det hvite hus i lufta, altså et flyvende «situation room».

Derfor er det helt urealistisk at presidenten i USA vil kunne reise rundt i verden i et usikret fly fra Qatar. Flyet må i så fall, om mulig, oppgraderes til den samme standarden som presidentflyene som er under bygging. Det vil ta like lang tid.

Jada, jeg er klar over at flyet skal overføres til Trumps bibliotek etter at han har gått av. I praksis er det dermed en gave til Trump personlig, ikke til det amerikanske forsvaret, slik justisminister Pam Bondi påstår mot bedre vitende. Hun presterte også å si at «gaven» ikke er en bestikkelse siden det skjedde i full åpenhet.

Til og med kuete republikanere har begynt å murre over det åpenlyse forsøket på bestikkelse fra en stat flere av dem har kalt «jihadists in suits». Men dette er Trump-regimets nye definisjon av korrupsjon. Hvis man bare er åpent og ærlig korrupt, er det ikke ulovlig.

Mens korrupsjonen i Trumps første periode nå fremstår som litt småkriminell gangstervirksomhet, er korrupsjonen i andre omgang helt på nivå med de verste autoritære regimer. Den gjennomsyrer alt Trump foretar seg, enten han driver utpressing av advokater og medier, eller lar rikinger kjøpe seg adgang og goodwill. Han bruker en effektiv blanding av pisk og gulrot, hvor han ikke nøyer seg med å la seg bestikke. Han straffer også dem som ikke vil bestikke ham.

Interessekonflikter eksisterer ikke i Trump-regimet. Elon Musk har fått lov til å slakte myndigheter som etterforsker og regulerer selskapene hans, eller forsyne seg av offentlige kontrakter. Innsidehandel, ikke noe problem. Vi kvitter oss bare med tilsyn som etterforsker den slags, eller kutter ressursene deres til et minimum. Justisdepartementet og FBI er allerede i lomma på Trump, mens han sliter fortsatt litt med høyesterett, som for skams skyld ikke har latt ham rive grunnloven i filler. 

Hykleriet er like skamløst åpenlyst. En student ved Tuft-universitetet ble arrestert på åpen gate av ICE og truet med deportasjon for å ha skrevet innlegg i studentavisa til støtte for Palestina. De hevdet hun var en Hamas-supporter. Samtidig ønsker Trump å motta et superfly fra Qatar, som finansierer både Hamas og Hizbollah; et regime han tidligere har tatt avstand fra.

Russland-utsending slaktes

Gaven fra Qatar vil utvilsomt utløse flere gaver. Det er slik korrupsjon virker - den første bestikkelsen leder til den andre. Saudiene er på ballen med både «investeringer» i Trumps kryptosvindel og tilrettelegging for Trump-sønnenes eiendomsinvesteringer, forhandlinger som pågikk parallelt med Trumps offisielle besøk. Se, det foregår i full åpenhet.

Dette er kjent territorium for autoritære regimer. Historikeren Anne Applebaum skriver i sin siste bok, «Authocracy Inc», om hvordan korrupsjon både kjennetegner autoritære ledere og binder dem sammen, tross ulik ideologi og politikk. Hun mener Trump har lært av Putin, Orban og andre forbilder hvordan det skal gjøres, blant annet ved å nedbygge alle skranker og institusjoner som normalt ville satt en stopper for det storstilte ranet. Trumps forfølgelse av fiender, til og med trusler om å straffeforfølge dem, er også helt etter læreboka.

Donald Trumps regime er uten sammenlikning det mest korrupte i USAs historie. Han har allerede tjent milliarder de siste ti åra på det største talentet han har: En total mangel på skam. I andre omgang bryr han seg ikke en gang om å skjule det.

Han må bare ha det flyet.