Tradwife-debatten
Tradwives: Idiotisk debatt
Det er lite som tyder på at såkalte tradwives er en stor trend i Norge. Så hvorfor later vi som om det er det?
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Folk gjør idiotiske ting på internett. Det oppstår stadig nye trender og fenomener som overbeviser gud og hvermann om å gjøre dumme ting, som å stappe i seg en hel skje med kanel, spise livsfarlige vaskemaskintabletter eller å hoppe ut av bilen mens den er i fart. Disse trendene oppstår gjerne i USA, men siden internett ikke lar seg begrense av landegrenser, går noen av dem globalt.
Selv om et fenomen trender i USA, er det selvfølgelig ikke gitt at det er populært i Norge. Det er store sosiokulturelle forskjeller mellom Kansas og Kongsvinger. Likevel er det som om vi av og til glemmer at Norge ikke er Amerika, og at sosiale medier ikke er virkeligheten.
Det er dette som har skjedd i de siste ukenes underlige tradwife-debatt: Et kulturspesifikt amerikansk fenomen fremstilles plutselig som norsk virkelighet.
Først litt bakgrunn: En såkalt tradwife er en kvinne som omfavner tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Hun skjøtter hus og hjem, mens mannen tjener pengene. Og en viktig ting til: I sosiale medier viser hun fram et idealisert og iscenesatt bilde av denne tilværelsen under hashtagen «tradwife».
Den norske journalisten Carline Tromp nevnte tradwife-trenden i boka «Tilbakeslaget» allerede i 2022. Hun omtalte det som «husmorkonservatisme for Instagram-alderen» og skrev: «De som bruker emneknaggen er verdikonservative. Men der noen skriver om å leve saktere og sunnere i tråd med ideer om økologi og nedvekst (degrowth), er andre opptatt av at kvinnenes plass er og bør være på kjøkkenet. Og igjen lurer alt-right i buskene: Noen tradwives snakker om å fostre flest mulig hvite barn for å motvirke "den store utskiftingen"».
Et skummelt bakteppe. Med andre ord: Tradwife-trenden speiler til en viss grad et verdikonservativt MAGA-USA. Et USA der kvinnesaken er kommet mye kortere enn man kanskje skulle tro, et USA der man ikke får betalt under den tre måneder korte fødselspermisjonen og der barnehage koster skjorta. Et USA der det faktisk kan gi mening for familieøkonomien at noen er hjemme med barna. Et USA som er så langt unna den norske virkeligheten som det er mulig å komme.
I den norske tradwife-debatten har disse enorme forskjellene knapt vært nevnt. I stedet er det som om amerikanske tilstander er blitt en norsk virkelighet som må bekjempes med alle midler. Tradwives er et angrep på den norske modellen. Kvinner som velger husmorrollen kan vente seg minstepensjon og økonomisk avhengighet.
19.mai tok VG-kommentator Shazia Majid eierskap til debatten under tittelen «Vi skal ikke tilbake til kjøkkenbenken!»
«Det moderne livet er et rotterace. Men det er ingen grunn til å romantisere husmorrollen. Den er heftet med lidelse og ufrihet. Derfor er det provoserende når unge kvinner, såkalte «trad wives» heier frem tradisjonelle kjønnsroller i sosiale medier. På TikTok er det nærmere 70 millioner innlegg med emneknaggen «trad wife»», skrev Majid.
Majids kommentar var først og fremst et angrep på det hun oppfatter som tradwife-influencernes glorifisering av husmorrollen. Samtidig var det som om hun importerte de amerikanske ideene rett til Norge uten å engang se på dem i tollen. Plutselig var det en sannhet at at tradwife-trenden har satt sine lakkerte klør i den norske folkesjela.
Vips hadde vi en debatt på feil premisser. Og slik skulle det fortsette:
«En gang sto kvinner på barrikadene for å få lov til å jobbe ute i det betalte arbeidslivet på lik linje med menn - nå ønsker stadig flere seg tilbake til kjøkkenbenken», skrev KK i saken, som også har blitt publisert av Dagbladet.
«Samfunnet har to motstridende krav til oss: Vi må jobbe mer. Og vi må føde flere barn. Kanskje ikke så rart at flere drømmer om å bli en «tradwife»?» skrev NRKs politiske kommentator Tone Sofie Aglen.
Hvem er disse «flere» det snakkes om? Ingen av sakene jeg har sett henviser til forskning eller seriøse spørreundersøkelser. Ingen av sakene jeg har sett har eksempler på norske kvinner som lever det lykkelige tradwife-livet. Stort sett alle sakene som omtaler tradwives har intervjuet amerikanske eller svenske kvinner. Jeg har bare sett to saker med norsk case: I VG møter vi Linn-Therese, en ung kvinne som kunne tenke seg å være hjemme med barna når hun en gang skulle finne på å få dem.
KK og Dagbladet har på sin side klart å finne fram til en kvinne som valgte å gå ned til 80 prosent stilling fordi hverdagen med småbarn ble for hektisk.
Samtidig viser tall fra SSB at antallet hjemmeværende kvinner i Norge holder seg rimelig konstant. På Dagsnytt 18 mandag, ramset også Unge Venstres Ane Breivik opp statistikk om unge norske kvinner: «Alle tallene vi har om norske jenter og unge kvinner her i Norge peker på at yrkesdeltakelsen er høy. 75 prosent mener at likestillingskampen bør føres videre. Vi ser også at de velger prestisjestudier og mer utradisjonelle yrkesvalg», sa hun.
Likevel så næringsminister Cecilie Myrseth og arbeidsminister Tonje Brenna seg i mai nødt til å rykke ut og advare mot «tradwives-trenden». «Unge kvinner vil heller være hjemme og stelle huset fremfor å jobbe. Det gjør disse ministrene urolige.», slo VG fast i ingressen.
Jeg begynner å mistenke at disse unge kvinnene må jobbe i VG, siden de med sikkerhet slår det fast som en sannhet gang på gang. Og når det ikke er nok, bruker de sin egen «uhøytidelige spørreundersøkelse» som sannhetsvitne. Av de over 47 000 menneskene som har svart på spørsmålet «Kunne du vært en trad-wife», har 35 prosent svart «Det høres jo litt forlokkende ut».
Dette mener VG at er et så bombesikkert bevis på at tradwife-trenden har inntatt fjordene våre, at Shazia Majid også nevnte den såkalte undersøkelsen på Dagsnytt 18.
Men tilbake til statsrådene Myrseth og Brenna, de kastet seg over stråmann-, jeg mener stråkvinnedebatten, som om det var et saftig stykke hjemmelaget sjokoladekake. En nydelig mulighet til knagge litt arbeiderpartipolitikk på en pågående snakkis og fortelle ungdommen at det er greit å lage kake fra Toro-pose.
Som en kollega sa til meg i går: Jeg skjønner absolutt ingenting av denne debatten.
