Donald Trump lå 3. september rundt 7 prosentpoeng bak demokratenes kandidat Joe Biden. På de siste 70 årene har ingen presidentkandidat i USA vunnet etter å ha ligget så langt bak to måneder før valgdagen. Situasjonen ble enda mer urovekkende for Trump fordi målingene så langt hadde vært mer stabile enn ved noen tidligere presidentvalgkamp: Bidens ledelse lå innenfor 6–8 prosentpoeng gjennom juli og august og ble liggende nær 7 i september, mens stadig flere bestemte seg.

Trump hadde bygget opp store forventninger om at han ville utklasse den tre år eldre og påstått alderdomssvekkede utfordreren i den første presidentdebatten 29. september. Det var en risikabel strategi ut fra tidligere prestasjoner: Biden har alltid trivdes mye bedre i duelldebatter, og vant ifølge målingene visepresidentdebattene både i 2008 og 2012. Trump hadde i 2016 sin sterkeste øvelse som folketaler på massemøter med tilhengere, og tapte klart i alle de tre TV-duellene mot Hillary Clinton.

Da han endelig sto der i sin første TV-debatt som president var det ingen synlig nivåhevning, verken på stil eller innhold. Trump framsto minst like konfronterende og udisiplinert som i 2016: Det mest iøynefallende var fortsatt stadige avbrytelser, usaklige personangrep og gjentatte faktafeil. Biden ble for ofte med på Trumps verbale gjørmebryting, men framsto likevel som mer presidentaktig enn presidenten. Det viktigste var kanskje det som ikke skjedde: Biden viste ingen tegn på sviktende fysisk eller mental helse. Målingene etterpå sprikte bare på hvor klart utfordreren vant.