DEBATT

Presidentvalget i USA

Trump kan overvinne historikken

To og en halv uke før valgdagen, er utsiktene til Trump langt mer dystre enn hva som var tilfellet på samme tid i 2016.

<strong>SER IKKE BRA UT:</strong> På de siste 70 årene har ingen presidentkandidat i USA vunnet etter å ha ligget så langt bak to måneder før valgdagen, skriver kronikkforfatteren. Foto: Jonathan Ernst / Reuters / NTB
SER IKKE BRA UT: På de siste 70 årene har ingen presidentkandidat i USA vunnet etter å ha ligget så langt bak to måneder før valgdagen, skriver kronikkforfatteren. Foto: Jonathan Ernst / Reuters / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Hans Olav Lahlum
Hans Olav Lahlum Vis mer

Donald Trump lå 3. september rundt 7 prosentpoeng bak demokratenes kandidat Joe Biden. På de siste 70 årene har ingen presidentkandidat i USA vunnet etter å ha ligget så langt bak to måneder før valgdagen. Situasjonen ble enda mer urovekkende for Trump fordi målingene så langt hadde vært mer stabile enn ved noen tidligere presidentvalgkamp: Bidens ledelse lå innenfor 6–8 prosentpoeng gjennom juli og august og ble liggende nær 7 i september, mens stadig flere bestemte seg.

Trump hadde bygget opp store forventninger om at han ville utklasse den tre år eldre og påstått alderdomssvekkede utfordreren i den første presidentdebatten 29. september. Det var en risikabel strategi ut fra tidligere prestasjoner: Biden har alltid trivdes mye bedre i duelldebatter, og vant ifølge målingene visepresidentdebattene både i 2008 og 2012. Trump hadde i 2016 sin sterkeste øvelse som folketaler på massemøter med tilhengere, og tapte klart i alle de tre TV-duellene mot Hillary Clinton.

Da han endelig sto der i sin første TV-debatt som president var det ingen synlig nivåhevning, verken på stil eller innhold. Trump framsto minst like konfronterende og udisiplinert som i 2016: Det mest iøynefallende var fortsatt stadige avbrytelser, usaklige personangrep og gjentatte faktafeil. Biden ble for ofte med på Trumps verbale gjørmebryting, men framsto likevel som mer presidentaktig enn presidenten. Det viktigste var kanskje det som ikke skjedde: Biden viste ingen tegn på sviktende fysisk eller mental helse. Målingene etterpå sprikte bare på hvor klart utfordreren vant.

<strong>POPULÆRT:</strong> President Donald Trump ligger langt bak på målingene, men han kan likevel vinne, tror Hans Olav Lahlum. Foto: Jonathan Ernst / Reuters / NTB
POPULÆRT: President Donald Trump ligger langt bak på målingene, men han kan likevel vinne, tror Hans Olav Lahlum. Foto: Jonathan Ernst / Reuters / NTB Vis mer
<strong>JUPITER, FLORIDA - SEPTEMBER 08:</strong> President Donald Trump gestures as he leaves after speaking about the environment during a stop at the Jupiter Inlet Lighthouse on September 08, 2020 in Jupiter, Florida. President Trump announced an expansion of a ban on offshore drilling and highlighted conservation projects in Florida. President Trump faces off against Democratic presidential candidate Joe Biden for the presidency. Joe Raedle/Getty Images/AFP
== FOR NEWSPAPERS, INTERNET, TELCOS &amp; TELEVISION USE ONLY ==
JUPITER, FLORIDA - SEPTEMBER 08: President Donald Trump gestures as he leaves after speaking about the environment during a stop at the Jupiter Inlet Lighthouse on September 08, 2020 in Jupiter, Florida. President Trump announced an expansion of a ban on offshore drilling and highlighted conservation projects in Florida. President Trump faces off against Democratic presidential candidate Joe Biden for the presidency. Joe Raedle/Getty Images/AFP == FOR NEWSPAPERS, INTERNET, TELCOS & TELEVISION USE ONLY == Vis mer

Oktober bråstartet med nedslående økonomitall – og med at presidenten og førstedamen testet positivt på Covid-19. Situasjonen med at en av presidentkandidatene ble smittet av en potensielt alvorlig sykdom under valgkampinnspurten, var unik i USAs politiske historie. Usikkerheten var stor, og mange Trump-tilhengere håpet på en sympatieffekt.

Da det framkom at mange andre i kretsen rundt ham hadde testet positivt som følge av uansvarlige smittevernrutiner, ble saken i stedet en påminnelse om Trump-administrasjonens mislykkede krisehåndtering. Etter at Trump kom ut fra sykehuset viste han ingen ny empati med korona-ofrene, men brukte i stedet seg selv som eksempel på at sykdommen ikke var så farlig. I løpet av få dager spratt Bidens ledelse opp på 9–10 prosentpoeng.

To og en halv uke før valgdagen, er utsiktene til Trump langt mer dystre enn hva som var tilfellet på samme tid i 2016. Han ligger mye lenger bak, langt flere har bestemt seg og langt færre har et svært negativt inntrykk av motkandidaten. Demografien har endret seg slik at en lavere andel av velgerne inngår i gruppene hvor Trump har størst oppslutning. Ingen president fra de siste 70 årene er blitt gjenvalgt med så lav personlig popularitet eller så høy arbeidsledighet. Biden har dessuten slått alle rekorder på pengeinnsamling de siste månedene og har klart større ressurser til de siste ukene.

Et valgskred hvor Biden får opp mot 55 prosent av stemmene og flere enn 350 av de 538 valgmennene synes mer sannsynlig enn at Trump vinner. De fleste prediksjonsmodellene gir nå Biden 80–90 prosent vinnersjanse. Kanskje tar noen nå for store forbehold fordi sjokket fra Trumps svært uventende valgseier i 2016 fortsatt sitter hardt i. Men det er fortsatt viktig å huske hans avgjørende «Trump-kort» fra den gang: Presidentvalg i USA avgjøres av et valgmannskollegium og ikke av stemmetallet nasjonalt.

TO VERDENER: Mens Joe Biden er nøye med smittevernregler under sin valgkamp, er situasjonen en helt annen på Donald Trumps folkemøter. Video/foto: NTB/AP Vis mer

Republikanerne har vunnet tre av de siste sju presidentvalgene, selv om de bare har fått et flertall av stemmene ved ett av valgene. De nasjonale meningsmålingene bommet bare med 1–2 prosentpoeng i 2016, men det var langt større avvik i flere viktige vippestater. Dermed undervurderte de fleste ekspertene muligheten for at Trump med knepne seire der kunne vinne valget med betydelig færre stemmer. Trump vant i 2016 med 2,1 prosentpoeng færre stemmer. Trolig må demokratene nå ha opp mot 3 prosentpoeng flere stemmer for å ha en 50–50 sjanse til å vinne et flertall av valgmennene.

Demokratene leder stort i alle de 20 delstatene de vant i 2016. Målingene har over lang tid også vist en stor ledelse i Michigan, hvor Trump vant med to promille margin i 2016. Vinner Biden der, trenger han bare to vippestater til for å være sikret valgseieren. De mest åpenbare kandidatene er Wisconsin og Pennsylvania – to rustbeltestater som Trump vant med under 1 prosentpoeng margin i 2016, etter at demokratene hadde vunnet dem ved alle valg siden 1980-tallet.

Det kan virke trygt når Biden nå leder med 7–8 prosentpoeng i begge. Pennsylvania er dessuten delstaten han ble født i og har lagt sitt valgkamphovedkvarter til. I 2016 undervurderte imidlertid målingene Trump med vel 7 prosentpoeng i Wisconsin og vel 2,5 i Pennsylvania.

Demokratenes «blå mur» av delstater som skal sikre en trygg valgseier er i år tilsynelatende ganske høy, men samtidig er den smal: Hvis Trump kan overraske med seier i Wisconsin eller Pennsylvania, åpner det for at han kan vinne med rundt 5 prosentpoeng færre stemmer på landsbasis.

Biden må da vinne i Florida, Arizona eller North Carolina, hvor han bare leder med 2–4 prosentpoeng – eventuelt i Ohio eller Georgia, hvor det er helt jevnt. Biden får flere matchballer, men vinner neppe verken Ohio eller Georgia hvis han taper Wisconsin eller Pennsylvania. Taper Trump tidlig på valgnatta i sin nye hjemstat Florida, er det bare teoretiske muligheter for at han kan bli gjenvalgt. Men drar Trump i land en ny knepen seier både der og i North Carolina, trenger Biden trolig to av tre i Wisconsin, Pennsylvania og Arizona. Da kan det bli ikke bare en thriller på valgnatta, men også under de kommende dagenes poststemmetelling.

- KLOVN: En tydelig irritert Joe Biden kalte Donald Trump en «klovn» etter gjentatte avbrytelser i nattens presidentdebatt. Vis mer

Republikanerne har hittil ikke truffet på sine forhåpninger om en utvikling liknende 1968 og 1988, da deres konservative lov og orden-linje ga seier i turbulente valgår. Likhetene er mer iøynefallende tilbake til 1932, da den søkkrike næringslivslederen Herbert Hoover på grunn av sin passive og lite empatiske innstilling til den pågående krisen var blitt en svært upopulær president. Hoover tapte klart, etter stadig mer desperate anklager mot motstanderen utover i valgkampen. Franklin D. Roosevelt var utvilsomt en kandidat med større format enn Joe Biden er. I 1932 vant den seinere landsfaderen likevel mest fordi han ikke var president Hoover – og tross usikkerhet om egen helse.

Trumps aggressive anklager om valgfusk bringer fort tankene tilbake til 2000. Det var året valget ble avgjort med en margin på vel 500 stemmer i Florida – etter at én stemmes flertall i høyesterett ble avgjørende for opptellingsmetoden der. I et langt historisk perspektiv er det tankevekkende likheter tilbake til 1876: Det utløste voldsomme følelser og trusler om militært opprør i et sterkt polarisert USA, da demokraten Sam Tilden tapte selv om han hadde fått 51 prosent av stemmene – fordi én stemmes margin fra høyesterettsdommere etter et par måneder med forviklinger ga Florida og to andre sterkt omstridte delstater til republikanernes kandidat.

Det er fortsatt ikke utenkelig at Joe Biden kan få en liknende skjebne i 2020, selv om det klart mest sannsynlige nå er at han vinner.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer