25. juni-rettssaken:
E-tjenesten: Fryktet kidnapping av Stoltenberg
Nato-sjef Jens Stoltenberg og familien ble trukket fram som mulige mål etter terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022.
Torsdag forrige uke vitnet en agent fra Etterretningstjenesten for første gang i en norsk rettssal - med skjult identitet og under strenge sikkerhetstiltak.
Agenten var iført forkledning under vitneforklaringen, til tross for at det foregikk over video fra et ukjent sted og bak lukkede dører med bare et knippe aktører til stede. Hemmeligholdet er så strengt at ikke engang statsadvokat Sturla Henriksbø kunne kommentere forkledningen i etterkant.
Mandag ettermiddag får pressen tilgang på en 89 siders lang transkripsjon av vitnets forklaring. I et lydopptak på nesten sju timer - der vitnets stemme er forvrengt - får representanter fra pressen også høre hvordan E-tjenesten avslørte terrorplanene og hva de fryktet i tida etterpå.
Stoltenberg trukket fram
Vitnet sitter på inngående kunnskap om kontakten E-tjenesten hadde med et ekstremt islamistmiljø i forkant av angrepet natta før Pride-markeringen i Oslo sentrum 25. juni 2022.
I ukene før angrepet chattet en agent fra E-tjenesten med det som skal være den norske islamisten Aisha Kausar (32). Hun er siktet for medvirkning til terror etter angrepet, men befinner seg for tida i Syria. I etterkant av angrepet skal agenten også ha hatt samtaler med Arfan Bhatti, som også er siktet for medvirkning til terrorangrepet i Oslo.
I samtalene med Telegram-brukeren «Shaheen», som E-tjenesten mener er Bhatti, ble det i tida etter Oslo-angrepet fortalt om mulige nye angrep. Der ble blant annet Nato-sjef Jens Stoltenberg og hans familie trukket fram som mulige kidnappingsmål, forteller agenten fra E-tjenesten.
Agenten som vitnet er ikke den samme som hadde kontakt med det som angivelig var Kausar og Bhatti, men vedkommende ledet operasjonen fra Norge.
Også norske journalister i Pakistan og ambassadestrøket i Islamabad ble pekt ut som mulige mål i samtalene. Det skal også ha blitt nevnt to mulige kandidater til å gjennomføre angrepene - en «ingusjetisk bror» og en kvinne som skal ha vært «ready to pull the west» (i dette tilfellet en selvmordsbomber, ifølge E-tjenesten).
- De to individene vi mener det er snakk om her vurderes å være individer som reelt sett kunne tenkes å utføre en handling. Så det tas svært alvorlig, sier vitnet.
- Tar feil
Advokat John Christian Elden forsvarer Bhatti, som nekter straffskyld for terrormedvirkning.
Til Dagbladet sier han at Bhatti heller ikke kjenner til samtalen E-tjenesten refererer til - og at siktede mener de tar feil om hvem de har snakket med på Telegram.
- E-tjenesten selv sier de ikke vet da de ikke har snakket med vedkommende, men kommunisert via meldinger, sier forsvareren.
I vitnemålet trekker det anonymte vitnet imidlertid fram en rekke grunner til at E-tjenesten mener det er Bhatti de har vært i kontakt med. «Shaheen» har blant annet oppgitt flere personlige detaljer i samtalen med agenten, inkludert navn og alder på tre barn han har med en tidligere kone. Dette samsvarer angivelig med Bhattis barn og familiesituasjon.
I juli fortalte «Shaheen» også at hen nylig hadde vært ved den norske ambassaden i Pakistan for å fornye pass til barna sine, som ifølge E-tjenesten stemmer overens med at Bhatti hadde forhåndsbestilt en time til passfornyelse til to av barna.
E-tjenesten mener at dette, sammen med flere andre faktorer, tyder på at det er Bhatti som står bak Telegram-kontoen agenten har kommunisert med.
Bhatti har siden september 2022 sittet fengslet i Pakistan, men norske myndigheter jobber med å få han utlevert til Norge.
Forsvarer kritisk
Matapours forsvarer Marius Dietrichson har vært svært kritisk til opptredenen til Etterretningstjenesten i tida før angrepet. Han har stilt spørsmål ved om agenten på noe vis framprovoserte angrepet ved å utgi seg for å være et høytstående medlem av terrororganisasjonen Den islamske staten (IS).
Det er ikke påtalemyndigheten enig i.
- Vitnet gikk langt i å si at det ikke er noe i denne kontakten som indikerer en provokasjon, eller noen oppfordring til vold og terror. Vi mener at denne hypotesen er betydelig svekket etter dagens bevisførsel, har Henriksbø tidligere sagt.
Han mener at forklaringen, til tross for strenge begrensninger, er et viktig bevis i rettsaken mot Matapour.
- Det er viktig for oss å få fram planleggingen som var i forkant av angrepet, men også å ta tak i hypotesen om at dette kunne være en ulovlig provokasjon fra E-tjenestens side. Det opplever vi at vi har fått en nyttig avklaring på.
