Juleferieeffekten: Derfor dør så mange
Men bildet er sammensatt.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den sveitsiske storavisa Blick har bitt seg merke i at en rekke kjente personer i den tyskspråklige verden har avgått ved døden de siste dagene: radiolegende Walter Scheibli (91), artist og TV-programleder Jürg Randegger (88) og skuespiller Ingrid Steeger (76) døde alle umiddelbart før jul.
Dette får avisa til å undre seg over hvorvidt det fins en sammenheng: Om julefeiringen og -ferien «utløser» en topp i antall dødsfall sammenliknet med andre tider av året.
Også i Norge har flere kjente og profilerte personer gått bort nå seint i desember.
Fant klar topp
En mye omtalt amerikansk studie fra 2010, ledet av sosiologen David P. Phillips, konkluderte at det var en klar topp i «naturlige» dødsfall 1. og 2. juledag samt 1. januar.
- Vi testet ni mulige forklaringer på disse risikofaktorene, men mer forskning trengs, skriver Phillips i studiens sammendrag.
En forklaring som raskt ble lansert, er at kulden i desember virker inn på helsa. En annen er redusert bemanning på helsestasjoner og sykehus i jula. Det er også blitt spekulert på at personer med dødelige sykdommer «holder ut» til juleferien, slik at de kan ta farvel med sine kjære.
I en britisk studie som ble lagt fram i British Cardiovascular Society tidligere i år, er ferier, inkludert julehøytida, forbundet med økt dødelighet på grunn av økt stress, større alkoholinntak og mer usunn mat enn ellers.
- Hjertet har ikke anledning til å ta ferie. Det har heller ikke helsa di, sier kardiolog Nick Ruthmann til National Geographic.
Den nevnte studien kommer for øvrig til at risikoen for å få hjerteinfarkt er størst på mandager - et dårlig forvarsel for årets feiring, som faller på 1. juledag i store deler av verden.
Interessant nok synes en newzealandsk studie fra 2016 å underbygge at dødsfallene skjer hyppig i jula uansett klima; selv om det på New Zealand er sommer når jula inntreffer - fordi landet ligger på den sørlige halvkule - opplever også de en topp i dødsfallene da.
- Voldsomt høyt
Et kjapt blikk på Statistisk sentralbyrås (SSBs) oversikt over antall døde per uke gjennom året i perioden 2010-2023 viser en klar tendens: Toppen for antall dødsfall i Norge er typisk i ukene rundt nyttår.
- Det er ingen tvil om at flere dør vinterstid. Ved siste årsskifte var antallet voldsomt høyt i forhold til andre år; det lå på pluss/minus 1100 dødsfall i uka i ei ukes tid - det er 200-300 flere enn i ei gjennomsnittsuke, sier Anders Sønstebø, demograf og seniorrådgiver i SSB, til Dagbladet.
- Hvorfor inntreffer toppen rundt nyttår?
- Det har vel noe med klimaet vårt å gjøre. Fagfolk snakker om temperatursvingninger og luftforurensning. Dessuten har psykiske sykdommer, influensa, corona og andre sykdommer som kommer på denne tida, mer fotfeste. Men jeg vet ikke i hvilken grad dette henger sammen.
- Flytter på seg
Også Sønstebø tror omstendighetene rundt julefeiringen kan ha noe å si.
- Folk flytter på seg, og er sammen med folk de ellers ikke er sammen med - for eksempel studenter som drar hjem til jul, sier demografen og fortsetter:
- Dessuten: Årsaken til at man dør, inntreffer gjerne litt før selve dødsfallet - hvis du har langvarig alvorlig sykdom, og så får en vintersykdom som forkjølelse og influensa på toppen, for eksempel.
Men seniorrådgiveren understreker:
- Lenger sør virker temperaturen i den andre retningen. I Sør-Europa de siste par somrene har massevis av folk dødd på grunn av hetebølgene der.
Demografen understreker også at kurven over antall dødstall kan bli forskjøvet fra år til år.
- Det kan for eksempel ha å gjøre med når influensaen kommer. I tillegg har etterkrigskullet [som var svært stort] nå blitt så gamle at de skal begynne å dø.
Ble «spart»
- Hvorfor var dødstallet så høyt rundt akkurat sist nyttår?
- Veldig mye av det totale høye dødstallet var coronarelatert. Det kan virke som det ble «spart» en del døde til slutten av pandemien, svarer Sønstebø.
Demografen sikter til at flere trolig ville dødd i begynnelsen av pandemien, hvis det ikke var for de omfattende coronatiltakene. Dermed var det mange som normalt «skulle» ha dødd i 2020, som døde to år seinere i stedet.
I sin rapport om dødeligheten under pandemien slo Folkehelseinstituttet fast at det var en «betydelig overdødelighet i Norge i 2022» - så mye at den forventede levealderen i landet sank.
SSB på sin side har vært tilbakeholdne med å slutte seg til FHIs konklusjon om overdødelighet i 2022, og har uttalt at dødeligheten var innenfor normalvariasjonen.
- Nå etter pandemien får vi ordentlige tall på dette, understreker Sønstebø.
