(Dagbladet): 16 prosent oppgir at de er for dødsstraff i Norge, viser en fersk meningsmåling utført for Dagbladet (se faktaboks).
Andelen dødsstrafftilhengere ser ikke ut til å ha økt i etterkant av terrorangrepene 22. juli.
- Jeg hadde nok forventet at det ville forflytte seg noen prosent, men det ser det ikke ut til å ha gjort. Når en sånn sak som dette heller ikke gir utslag ligger dette ganske støtt i folket, sier Jan Arild Snoen til Dagbladet.
Den profilerte skribenten og debattanten er en av få som har gått ut offentlig og sagt at han er dødsstrafftilhenger.
Mange usikre 68 prosent svarer at de er mot, mens 16 prosent oppgir at de ikke vet. At sistnevnte gruppe er såpass stor bekymrer generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge litt.
- Andelen som oppgir at de ikke vet er høyere enn jeg hadde trodd. Det er en utfordring for oss og tilsier at vi har en jobb å gjøre med å overbevise dem om at dødsstraff ikke er riktig, sier Egenæs til Dagbladet.
- Samtidig er det betryggende og gledelig at det er et så stort flertall mot såpass kort tid etter en grufull terrorhandling, sier Egenæs.
- Like mye motstander nå Stortingsrepresentant Laila Gustavsen (37) er mor til Marte Ødegården (18), som ble skutt på Utøya, men som overlevde til tross for alvorlige skader.
I Aftenposten i går sa Gustavsen at aldri tror hun vil føle at Anders Behring Breivik vil få nok straff. Likevel har hun ikke endret syn på dødsstraff.
- Jeg er like mye dødsstraffmotstander nå som før, og jeg synes det er feil uansett hvor det skjer i verden, sier Gustavsen til Dagbladet.
UNDERSØKELSEN:
Meningsmålingen er gjennomført av Cint/Kjappesvar.com.Stor motstand:
16 prosent svarer de er for dødstraff.
68 prosent er mot.
16 prosent vet ikke.
Flere menn er for:
19 prosent av mennene og 12 prosent av kvinnene er for.
64 prosent av mennene og 72 prosent av kvinnene er mot.
Forskjeller:
Det er flest dødsstrafftilhengene i Innlandet (Hedmark og Oppland), med 21 prosent.
Motstanden er sterkest på Vestlandet, der bare 10 prosent er for.
Undersøkelsen:
1100 personer har svart via internett og Cint Panel Exchange, en panelbørs der man trekker ut representative utvalg. Utvalget er trukket ut fra over 50 000 aktive norske panelmedlemmer, og det er tatt hensyn til variablene kjønn, alder og region i utvalget.
- Menneskelig sett kan man forstå at enkelte har en aggresjon etter så voldsom ugjerning, men likevel blir det feil. Fengselsstraff er måten en rettsstat bør reagere på, sier Gustavsen, som samtidig sier hun har fått et annerledes forhold til straff etter 22. juli.
- Jeg har tenkt at det ikke er sikkert at det er riktig at straffen kan bli den samme for en som begår ett drap som for en massemorder, sier Gustavsen.
- Rettferdighet Jan Arild Snoen har tidligere vist til at et flertall i Storbritannia har oppgitt at de er for dødstraff, og at et flertall også i Tyskland, Spania og Frankrike støttet dødsdommen mot Saddam Hussein.
- Andelen som er for dødsstraff ligger lavere i Norge enn i de fleste andre land. I Norge anses det som et illegitimt standpunkt, sier Snoen.
Rettferdighet og gjengjeldelsen er hovedgrunnene til at Snoen er dødstrafftilhenger.
- Jeg mener det først og fremst er et spørsmål om rettferdighet. Noen forbrytelser er av en slik art at de fratar forbryteren retten til å leve. Da er det rettferdig at samfunnet reagerer med en gjengjeldelse mot vedkommende, sier Snoen til Dagbladet.
Flertall for dødsstraff for 20 år siden
Det er gjort relativt få meningsmålinger og undersøkelser om nordmenns holdning til dødsstraff.I en undersøkelse utført av Infact for VG i 2010 oppga 8 prosent at de var for dødsstraff. Samtidig ble det spurt om dødsstraff «under spesielle omstendigheter» og da oppga ytterligere 18,5 prosent at de var for. 67,3 prosent var mot, altså i praksis det samme som undersøkelsen Dagbladet i dag presenterer.
I 1998 oppga 8 prosent at de var for innføring av dødsstraff i en undersøkelse utført av Opinion for Aftenposten. 6 prosent var usikre, mens 85 prosent var mot.
I 1991 var det en debatt i Norge om bruk av dødsstraff i krigstid. Opinion utførte da en undersøkelse for Aftenposten, hvor 52 prosent oppga at de ville ha muligheten for dødsstraff i krigstid. 41 prosent var mot, mens 3 prosent var usikre og 3 prosent ikke hadde noen oppfatning.
