Presset, den politiske innblandingen og det som gjør Palme-drapet unikt
Agneta Blidberg jaktet Olof Palmes morder i ni år. Nå skal «superpolisen» ta over.
(Dagbladet): - Vi hadde en ambisjon: «la oss løse det her», sier Agneta Blidberg (68) til Dagbladet.
Hun er en av Sveriges mest erfarne etterforskere og statsadvokater. Blidberg er kvinnen som fikk naglet mannen som drepte utenriksminister Anna Lindh i 2003, og ledet etterforskningen av drapet på Olof Palme fra 2000 til 2009.
I forrige uke ble det kjent at Dag Andersson - «superpolisen» som har løst flere av Sveriges største drapsgåter - skal lede jakta på Olof Palmes morder. Blidberg vet godt hvilket press, hvilken politisk prestisje og flom av spekulasjoner Dag Andersson må trenge igjennom.
Enorm
- Det som skiller Palme-saken fra alt annet er den enorme størrelsen på etterforskningen. Den er en mastodont, sier Blidberg til Dagbladet.
Dag Andersson har en heftig oppgave foran seg. Omkring 130 personer har tilstått drapet på Olof Palme. Politiet har ifølge NTB mottatt over 20 000 tips, og det skal foreligge omkring en halv million dokumenter, fordelt på over 3600 permer, om saken.
- Problemet med Palme-etterforskningen er å kategorisere og få oversikt over mengden av opplysninger: Å finne ut hva som faktisk er nytt, og hva som har vært oppe før. Men det er blitt jobbet mye med å etablere et bra arkiv der informasjonen er registrert, og det tror jeg han kommer til å klare helt utmerket, forsikrer Blidberg.
- Dette er den største etterforskningen vi har her i landet. Det er utrolig mye å sette seg inn i, sa Andersson til Expressen.
Gjorde feil I pressen, i flere bøker og dokumentarfilmer er Palme-etterforskningen blitt utsatt for til dels svært krass kritikk. Ikke uten grunn, mener Agneta Blidberg.
- Det ble gjort feil helt fra begynnelsen. Det har kommisjoner også slått fast. Politiet spanet ikke på riktig måte, og lot personer alt for høyt i systemet lede etterforskningen. De hadde for stor respekt for at det var en statsminister som var drept, gjorde ikke ting etter boka, og tok en masse hensyn som de ikke burde tatt, mener Blidberg.
- Om det gjøres feil i den tidligste fasen av etterforskningen så blir det veldig vanskelig å rette dem opp. Opplysninger forsvinner, og det leder til mer spekulasjoner, påpeker hun - og henviser til Anna Lindh-saken i 2003, da Blidberg og Dag Andersson samarbeidet i jakta på drapsmannen Mijailo Mijailovic.
Finne spor - Palme-saken var også den første gangen Sverige hadde et drap på en så høytstående politiker. Det påvirket alle, og man rotet det til. Jeg hadde også Mijailovic-saken. Der var vi veldig nøye med å gjøre ting akkurat som vi alltid gjorde, sier Agneta Blidberg.
To mulige drapsvåpen ble pekt ut mens Blidberg ledet Palme-saken. Men til ingen nytte. Saken er fortsatt et mysterium. Nå nyter Blidberg pensjonistlivet, og snakker med Dagbladet fra Värmlands skoger, der hun er ute på tur med hunden sin.
- Vi ville så gjerne finne en løsning, finne et spor, finne et våpen som lå et sted der ingen hadde lett. Det åpenbarte seg at det var svært vanskelig. Men vi hadde virkelig en ambisjon, sier Blidberg til Dagbladet.
Politisk press
- Du kan sammenligne med drapene på Kennedy og Martin Luther King, folk vil alltid spekulere fordi personen er så spesiell og høyt oppe. Kan det ha vært politisk sammensvergning? vanlig dødelige er ikke så interessant, politiker, statsminister har så
mye rundt omkring.
- Ble dere utsatt for politisk press?
- Regjeringen og Lindhs partifeller la seg ikke opp i noen ting, absolutt ikke. De ville ha informasjon med jevne mellomrom om hvordan det gikk, men de la seg ikke opp i det ene eller andre, sier Blidberg, og påpeker:
- I Palme-etterforskningen hadde man jo til og med en representant for regjeringen som satt sammen med Hans Holmér, som en «observatør». Noe sånt fikk vi aldri i Anna Lindh-saken.
Tvilende Politikjenningen Christer Petterson ble først dømt for drapet, men seinere frikjent i en høyere rettsinstans.
- Jeg vet at det var Christer Petterson. Det er jeg i alle fall 98 prosent sikker på, sier tidligere politispaner Ingemar Krusell nå til Expressen.
Han var nestkommanderende i spaningsgruppa i de første åra.
- Jeg anser at vi kom så langt som vi kan komme i denne etterforskningen, sier Krusell som rister på hodet over at «superpolisen» Andersson nå skal snu bunken på ny.
- Det er som man småler når man hører at det nå skal ansettes ny etterforskningsleder som skal se på alt igjen. De hovedvitnene som finnes er brukt og «brente». De kan ikke brukes mer, mener Krusell.
