Krigen i Ukraina:
- Vi vil stoppe Putin
Nordiske generaler samles på toppmøte i Oslo. - Tror dette vil stoppe et angrep fra Russland, sier amerikansk militærtopp.
Denne uka har de øverste militære lederne fra USA, Norge, Sverige, Finland og Danmark vært samlet for å knytte militære bånd.
Den norske hæren er vertskap for «Nordic Warfighting Symposium» som holdes på Krigsskolen for å styrke det militære samarbeidet.
- Alle de fire nordiske landene er sammen, og det er et vakkert samarbeid. Vi har mange gode diskusjoner om hvordan vi kan samhandle mye bedre for å forsvare vår frihet, sier generalløytnant Charles Costanza, kommanderende general for U.S. Army V Corps.
Han er sjef for den amerikanske hæravdelinga femte korpset, som leder samarbeidet mellom landene fra sin hovedbase i Polen.
Sverige og Finland i Nato
Helt siden Russland gikk til en fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 har har Nato støttet Volodymyr Zelenskyjs kamp for frihet. Etter at Sverige og Finland har kommet med i Nato, har dette forandret hvordan alliansen kan operere sammen.
- Dette er noe nytt, lærerikt og spennende. Vi har øvd sammen med Sverige og Finland i mange år, men nå er vi allierte i Nato og da er det ikke snakk om hvis, men når vi skal samarbeide. Det utgjør en ganske stor forskjell, sier Lars S. Lervik, sjef for den norske Hæren.
Målet er å etablere best mulige forutsetninger for å lykkes med storskala kampoperasjoner. Da må Nato dele erfaringer og samordne organisering på tvers av landene.
- Vi skal koordinere dette samarbeidet, og det er første gang vi har med Sverige og Finland i alliansen. Det betyr to strategiske partnere med en beliggenhet som er ekstremt viktig for å forsvare Norden og de baltiske landene, sier Charles Costanza til Dagbladet.
- Vi har øvd i lag tidligere, men aldri stått sammen i Nato. God forståelse mellom landene gir bedre samhandling, styrker vår evne til å gjennomføre komplekse fellesoperasjoner og legger dermed til rette for å utnytte vårt teknologiske forsprang til fulle, sier Lars S. Lervik.
Lang tradisjon for samarbeid
Femte korpset har lang erfaring med europeiske operasjoner. De har ledet tropper under 1. verdenskrig, 2. verdenskrig, den kalde krigen, Kosovo-krigen og i krigen mot terrorisme.
- Vi har lang erfaring med å lede slike operasjoner, og det er dette Natos plan er skapt for å gjøre. Nå prøver vi å finne ut hvordan Finland og Sverige skal integreres i Nato-familien. Denne planen har vi ikke hatt på 38 år, og jeg tror det skal være avskrekkende nok for å sørge for fred i Norden og Baltikum, sier den amerikanske generalen.
- Vil dette samarbeidet i Norden være avskrekkende nok til å stoppe Russland?
- Ja, jeg tror det vil stoppe Russland fra å gå til et angrep. Med dette samarbeidet viser vi Russland at vi kan yte militær motstand som er avskrekkende, sier Costanza.
Han mener Sverige og Finland tilfører Nato kritisk viktige egenskaper som flyvåpen og marine, samt bakkestyrker.
- I Hæren fokuserer vi mye på hva som skjer på land, men den russiske trusselen dreier seg i høyeste grad også om luft og vann, sier Costanza.
Åpner nye muligheter
Med tanke på grensene mot Østersjøen, vil Sverige og Finland kunne være avgjørende for de baltiske landenes sikkerhet.
- De gir oss ei rute for etterforsyninger og troppeforflyttelser. Hvis Russland skulle lukke Suwalki-korridoren mellom Kalliningrad og Belarus, ville Nato-landene være avskåret fra å gi denne støtten. Med Finland og Sverige som medlemmer, er dette plutselig mulig, sier han.
Generalløytnant Charles Costanza jobbet tidlig på 1990-tallet i Tyskland, og kjenner Europa godt.
- Den trusselen vi nå ser, særlig mot Øst-Europa, er svært reell og alvorlig. Jeg har aldri sett Nato komme så raskt sammen for å forsvare seg mot en slik trussel som jeg har sett de siste seks månedene, sier han.
Han framholder at Nato styrkes både i lufta med svært mange F-35 jagerfly, marinen blir vesentlig større og Hæren blir mer slagkraftig.
- Med dette viser Nato muskler i Norden og Baltikum, men til syvende og sist er det soldatene som er vår viktigste ressurs, sier han.
- Hvor lang tid vil det ta for Russland å bygge seg opp militært igjen?
- Det er flere estimater på dette, noen sier 3-5 år mens andre sier 8-9 år. Jeg tror vi må være forsiktig med å tro at vi har lang tid på å bygge opp vår militære kapasitet. Russland har innført krigsøkonomi og mobiliserer befolkningen, og skaffer seg krigserfaringer med droner og annet utstyr. Mye kommer ann på hvordan krigen i Ukraina utspiller seg, men jeg tror ikke vi har mye tid. Jeg rapporterer tilbake til mine overordnede at vi har ett eller to år på oss, sier Constanza.
Lars S. Lervik, sjef for Hæren, mener det er naturlig at amerikanerne leder arbeidet med å koordinere styrkene.
- De har drevet et storskala militære operasjoner på et nivå i svært mange år, og vi ønsker å kunne samarbeide sammen under deres ledelse. Vi må bli koordinert med de amerikanske styrkene og være sikker på at vi drar i samme retning, sier han.
USA har enorme ressurser
Han mener de bringer med seg støtteressurser de nordiske landene bare kan drømme om, og det gir en inngangsport til øvrige amerikanske ekspertise.
- Noe av det handler om volum, de har mer av alt det vi har av ammunisjon, luftvern og missiler. De har også en del kapasiteter på den teknologiske siden som cyberteknolgi, romteknologi og langtrekkende raketter, sier Lervik.
- Hva betyr dette samlet sett for Norden mot Russland, flekser vi en militær muskel slik at Putin blir avskrekket å angripe?
- Det må jo være målet at vi viser at vi har en vilje og en evne som er slik at en mostander ikke bare tenker seg om to ganger, men at de faktisk avstår fra å angripe. Sammen med Finland og Sverige tror jeg det er mindre sannsynlig med et angrep mot våre land, sier Lars S. Lervik til Dagbladet.
