Rystende dødsulykke etter drømmebeskjed

PLANICA (Dagbladet): - Jeg er så glad. Dette hadde jeg ikke forventet. Jeg ville så klart gjøre mitt beste, men dette er første rennet mitt etter ulykken. Jeg hadde to mål: Å fullføre løpet, og ikke falle. Jeg feilet på det siste, sier Bruna Moura til Dagbladet minutter etter at hun gikk inn til en niende plass i onsdagens kvalifisering.

Selv om den brasilianske 28-åringen smiler når hun forteller om målet om ikke å falle, ligger det en ekstremt tragisk historie bak.

Rystende historie

Vi skrur tida tilbake et år. En rolig januardag er Moura på vei til flyplassen i München etter et lengre treningsopphold i Østerrike. Noen uker fram i tid venter karrierens høydepunkt: OL i Beijing.

I en svart minivan på vei til den tyske storbyen går det galt. Skikkelig galt.

- Jeg husker bruddstykker av det som skjedde. Alt ble bare svart. Det var forferdelig, forteller hun til Dagbladet.

På et langt veistrekke går alt rolig for seg på veien. Men så inntreffer den fatale ulykken som skal prege 28-åringen for resten av livet.

Moura forteller at bilen hun satt i plutselig svingte inn i autovernet som skilte de to kjørefeltene. Bilen ble slengt fra side til side, og traff en stor lastebil som kom i motsatt kjørefelt.

- Jeg husker da jeg skjønte hva som hadde skjedd. Folk rundt prøvde å hjelpe meg ut av bilen og smertene var uutholdelige. Jeg mistet hukommelsen, visste ikke hvilken bil jeg satt i, hvor jeg var eller hvor jeg skulle. «Noe ille skjedde her. Hvor er sjåføren?» Ingen svarte, men jeg forsto fort hvorfor.

Hun tar seg en pause.

- Jeg tenker mye på sjåføren. Det er vanskelig, men jeg kan ikke glemme det, sier en preget brasilianer.

Sjåføren mistet livet i ulykken. Selv kom Moura fra det hele med bare bruddskader. Hun ble hastet til sykehus hvor hun ble værende i to uker, før hun ble sendt til videre behandling.

Gjennomgikk tøff behandling

Hjemme i Nederland, der hun bor sammen med kjæresten, gikk Moura gjennom EMDR-behandling - en psykoterapiform som ofte brukes i behandling av traumatiske hendelser.

- Det var veldig tøft og jeg gråt mye de fire ukene. Alle minnene kom tilbake og var veldig sterke. Etter behandlingen har jeg klart å se på bilder igjen uten å fryse helt til. Det er fortsatt vanskelig å snakke om, men det er en del av livet mitt, jeg kan ikke ignorere det, sier hun.

- Hvordan har reaksjonene vært etter at historien din ble kjent?

- Jeg fikk mer enn tusen meldinger. Det tok lang tid å svare alle, men jeg var opptatt av å gjøre akkurat det. De fleste var totalt ukjente for meg. På en eller annen måte var det noen som fant adressen min, og sendte meg gaver og brev. Det var så hyggelig. Jeg følte så mye kjærlighet. Det har hjulpet meg masse.

PS: Hennes brasilianske lagvenninne Jaqueline Morauo vant onsdagens kvalifisering. De ti beste er klare for videre deltakelse i VM.