Advarer mot å spise rå blåbær i skogen

Sommer med grilling og piknik er manges favorittårstid. Det er også bakterienes festtid. De elsker nemlig varmen. Derfor er det viktig å være ekstra nøye med mathygiene i sommer.

Synonymt med sommeren, er for mange å plukke bær og høste av naturens frukter.

Per Einar Granum, professor og tidligere leder ved Senter for mattrygghet, advarer folk mot å spise blåbær og tyttebær ute i skogen uten å varmebehandle de først. Det er for å minimere faren for å få harepest.

- Vi har sett en økning av harepest på disse bærene. Det er synd at vi plutselig må tenke på hygiene i skogen og det er vi ikke vant til, sier Granum. Han er bekymret for økningen.

Varmebehandling

- Dette betyr at vi ikke bør drikke ukokt vann i naturen, og at å spise blåbær og tyttebær ute i skogen kan gi smitte i enkelte områder. En lett varmebehandling av bærene løser problemene. Vanligvis har vi rundt 20-50 tilfeller i året, men vi nådde opp i nesten 200 smittede i 2011. Foreløpig er de fleste områder trygge, sier han. 

Harepest er bakterier som smittes fra dyr til mennesker. Det spres gjennom gnagere, som mus og harer. Harepest, eller tulameri på fagspråket, har lenge versert i Europa. Likevel er ikke den europeiske harepesten like ille som i USA. Der er den på lista over bioterror, fordi den kan være dødelig. 

Forsker og fagansvarlig for mattrygghet ved Veterinærinstitutett, Mona Torp, sier de ikke har nok kunnskap til å si helt sikkert at alle bør unngå å spise blåbær i naturen uten å varmebehandle.

- En viktig smittekilde er lokale brønner eller bekker som er forurenset med kadaver eller ekskrementer fra smågnagere som er smittet. I år med mye smågnagere, for eksempel lemenår, ville jeg være ekstra forsiktig med å drikke vann fra bekker ute i naturen, og å spise rå blåbær og tyttebær i områder der det kryr av slike dyr, sier hun. 

- Norsk skog ikke helt trygg 

Liker du å drikke vann i marka, har vi en dårlig nyhet til deg. Vannet kan inneholde campylobacter, som er den største årsaken til magesyke i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet. Bakteriene smittes fra fuglene. 

Ifølge Folkehelseinstituttet kan du også bli smittet ved dårlig hygiene under grilling, upasteurisert melk og ved kontakt med husdyr og avføringen deres. 

Før var det kjøtt som var smittefarlig. Nå er det frukt og grønt, påpeker Per Einar Granum. Ifølge Mattilsynet har Norge et økende antall sykdomsutbrudd av ulike importerte grønnsaker som sukkererter, ulike salater, friske krydderurter, spirer og fryste bær.

I 2014 ble trolig 30 mennesker smittet med leverbetennelsen, Hepatit A, av fryste bær. Det har gjort Ganum skeptisk. 

- Jeg har også blitt veldig skeptisk til å spise bær fra butikken. Importerte bær og bærplukkere kan videreføre sykdommer som er ukjente i Norge, sier Granum. 

Mattilsynet mener bær fra varmere land er spesielt viktig å skylle. Ifølge Mattilsynets nettsider mangler mange anlegg tilgang til rent vanningsvann.

- Det er alltid en risiko med varer man ikke varmebehandler før vi spiser det, sier Ole Herman-Tronerud veterinær og seniorrådgiver i Mattilsynet til Dagbladet. 

Granum har likevel en løsning. 

- Hver morgen skyller jeg bær i vann med litt 35%-eddik i. Det er en behandling du ikke kjenner på smaken, sier han.

Farlig ris og pasta

I sommervarmen er det ekstra viktig å sette maten inn i kjøleskapet raskest mulig. Det gjelder spesielt kokt pasta og ris, fordi de inneholder sporer av bakterier.

- Under koking våkner bakteriene og ved nedkjøling begynner de å vokse, forteller Marina Elisabeth Aspholm, førsteamunensis ved institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet.

- Hvis du har med pastasalat på piknik i sommer, må du påse at den ikke ligger i varmen. Det er bare snakk om noen få timer før den kan inneholde bakteriegift, sier hun. 

Det er umulig å vite om den inneholder gift ut ifra lukten og smaken forteller Aspholm. Å varme maten på nytt er heller ikke en løsning, fordi selv om bakteriene dør gjør ikke bakteriegiften det.

Koldtbord er derfor en dårlig idé. Vanligvis anbefales det å la maten stå ute maksimum i to timer. Om sommeren burde det være enda kortere påpeker Aspholm.