- Det skjer det samme med alle. De kommer til Alaska, og blir helt betatt

• Flere reisesaker på db.no/reise.

ALASKA (Magasinet Reiselyst): Det spraker i øreklokkene og trykket i kabinen er tydelig tegn på at vi har kommet høyt til værs.

- Denali til høyre.

Fra passasjersetene på Cessna-flyet snur vi oss synkront mot en ruvende topp som strekker seg ut av et tett skylag.

Det er Mount McKinley - også kjent som Denali - som med sine 6194 meter over havet er det høyeste fjellet på hele det nordamerikanske kontinentet.

Et unisont «wow» beskriver utsikten med lyd.

Flightseeing Med mindre du har veldig god tid og i tillegg er usedvanlig veltrent, får du neppe noe godt overblikk over nasjonalparken Denali og majestetiske McKinley til fots.

I tidsklemma og uten toppturkondis er alternativet behagelig. Vi er på «flightseeing» - en av Alaskas mest populære utflukter, og en uslåelig anledning til å få fugleperspektiv over det uoverkommelig store området.

Jeff Babcock manøvrerer flyet slik at passasjerer på begge sidene skal få panoramautsikt over det gigantiske fjellet som først ble besteget i 1913.

- 1500 fjellklatrere prøver seg på toppen hvert år. Halvparten må gi opp før de når målet, sier kapteinen og beretter om en strabasiøs ferd:

- Det tar fra to til tre uker. Ingenting for meg. Jeg ser toppen best fra cockpit, smiler piloten.

Mektig natur Mektig natur er stikkord for Alaska. 17 av USAs 20 høyeste fjell ligger i her. Lange fjorder bryter seg inn blant fjell og isbreer, mens tusenvis av elver og millioner av innsjøer ligger spredt over det veldige landområdet, som er fem ganger større enn Norge.

De litt over 700 000 innbyggerne har god plass. Den må de til gjengjeld dele med et svært så variert dyreliv; grizzlybjørn, ulv, isbjørn, elg, villrein, bison og jerv trives best på land, mens i sjøen finnes både sel, hvalross og en rekke ulike hvalarter.

Alaska er stort og menneskene er få. Det er kanskje derfor vi føler oss så små allerede ved ankomst. Naturen er monumental. Dette er landet som lokker med drømmer, men kan ende i mareritt.

Eventyrere har flokket nordover fra statene i sør siden gullrushet på slutten av 1800-tallet - og mange fortsetter å friste lykken også i dag. 

Flyturen tar en times tid og går tilsynelatende farlig nært både fjellknauser og isbreer - hvor bresprekkene er store nok til å sluke flyet og skjule det for alltid.

Lykkejegere Vel tilbake i Talkeetna, utgangspunktet for ekspedisjoner og «flightseeing» til Denali, er det mennesker som er i fokus.

Et par karer drikker boksøl utenfor en butikk. De minner litt om Chris McCandles, som framstilt i filmatiseringen av «Into the Wild». Barer og vertshus gir en følelse av vill vest.

Pelsjegere. Gullgravere. Lykkejegere. Helt siden det ble funnet gull på grensen mellom Alaska og Canada i 1887, og titusenvis av amerikanere med gullfeber strømmet inn i det som for de fleste var ukjent terreng, har dette vært opportunistenes lekegrind.

- Det er fortsatt en del gullgravere i området. Og fortsatt en haug med smågærne folk. Alaska har en underlig tiltrekningskraft på de rare, men også de kreative, som kunstnere og artister, sier lokale Kristy Kingery, som selv kom fra California for 18 år siden.

Den mest kjente innbyggeren er katten Stubbs. Ifølge myten ble han valgt til ordfører av byen for 15 år siden, og lever godt av oppmerksomheten den kuriøse men dessverre oppdiktede historien har skapt.

Med andre ord: Du må være litt gal for å bosette deg her.

- Noen flykter fra et tidligere liv. Andre jakter på drømmer. De færreste innbyggerne kommer fra Alaska. Det er tøft her, spesielt om vinteren, sier Kristy Kingery.

- Det er det samme som skjer med alle. De kommer hit, og blir helt betatt. Noen klarer seg et par år, andre lengre, sier hun.

Var russisk Det var langt mer pragmatiske grunner som gjorde at russerne som de første vestlige etablerte seg på denne siden av Beringstredet og så langt nord i Amerika.

Pels var gode penger, så russerne jaktet spesielt på den ettertraktede havoteren - helt til den lille krabaten omtrent var utryddet. Det ble starten på slutten av Russisk-Alaska.

I 1867 fant de dermed for godt å selge til landet som et århundre seinere skulle bli en bitter fiende i Den kalde krigen.

USA betalte 7,2 millioner dollar for Alaska, omtrent 134 millioner dollar omregnet til dagens valuta.

På det tidspunktet ristet amerikanske borgere på hodet over det håpløse kjøpet av en meningsløs landmasse. Russerne var på sin side godt fornøyd med avtalen.

Resten er historie: Klondikestemning med gullfunn på slutten av 1800-tallet, og siden oljeboom.

De seinere åra har russiske fundamentalister stilt spørsmål ved avtalen. Enkelte hevder til og med at det faktisk dreide seg som en leieavtale på 100 år.

On the rocks Alaska er omtrent fem ganger større enn Norge i areal, og avstanden fra det vestligste punktet til det østligste, er omtrent like lang som fra Nordkapp til Madrid.

Likevel bor det langt under en million mennesker i denne enorme verdenen som stort sett består av villmark.

Det er denne villmarken som lokker turister. Etter noen dager i innlandet er det på tide å reise inn i det maritime element, med voksende isbreer, lange fjorder og yrende dyreliv.

Som en arm inn i fastlandet strekker sjøen seg inn til ubebodde områder.

Fra båtdekket stirrer vi inn i en vegg av is. Prins William-sundet har 23 isbreer som beveger seg fram og tilbake i takt med årstidene. Naturen er med andre ord i konstant forandring.

En av mannskapet fisker opp en diger isklump fra havet. Isen knuses og havner i glasset. Glacier Margarita står for tur.

Det er smaken av Alaska - on the rocks.