Studie om enebarn vekker oppsikt

I sin nyttårstale i 2018 tryglet daværende statsminister Erna Solberg (H) nordmenn om å lage flere barn.

- Det fødes for få barn her i landet, sa hun på direktesendt TV.

Hennes motivasjon var trolig å øke antallet skattebetalere i en stadig eldre norsk befolkning.

Nå viser forskning fra nabolandet Sverige at det kan være andre årsaker til å øke antallet småsøsken i familiebestanden.

Forskere har sammenliknet helsa til enebarn født i perioden 1940 til 1975 med de som er oppvokst med søsken, ifølge en artikkel publisert på forskning.se i mars 2022. Studien er gjennomført av forskere fra Stockholms universitet, Saint Andrews-universitetet i Skottland og University College i London.

De har kommet fram til at enebarn utvikler dårligere helse senere i livet enn dem som vokser opp med søsken.

Enebarn er lavere i vekst, har dårligere kondisjon, utvikler fedmeproblemer og har høyere dødelighet etter passerte 50-årsalder, enn de med søsken, ifølge forskerne.

Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitet i Oslo, mener dette viser en annen side av det å vokse opp som enebarn enn det man har sett tidligere.

- Det vi har sett er at enebarn gjerne er mer reflekterte, har god utdanning og økonomi og er sosiale med mange venner, sier han.

I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er det drøyt 215 000 norske barnefamilier med ett barn fra 0-17 år. Det utgjør i underkant av 20 prosent av norske barnefamilier.

Tallene er økende, forteller Ane Margrete Tømmerås i SSB, til Dagbladet.

- Kvinner som totalt får ett barn har økt med fem prosent de siste 40 årene. Vi ser også en synkende trend blant de som får tre eller flere, sier hun.

En amerikansk studie publisert i Psychology Today i mai 2021 viser at det er mindre press for ettbarnsfamiliene rundt det å skulle få flere barn.

- Den dypt inngraverte negativiteten rundt kun å få ett barn har sluppet taket, skriver de i artikkelen.

Dette er en utvikling som er synlig i Norge også, mener Ulvund.

- Flere tar det valget, og det er mer akseptert kun å få ett barn enn før, sier han.

Han tror det kan være flere årsaker til at familier velger å få ett barn. Økonomi og helse er en ting. Noen familier tar et valg om å bare få ett barn. En annen faktor er at kvinner venter lenger med å få sitt første barn.

- Kvinner føder seinere i livet enn før, som kan gjøre at man ikke rekker å få flere barn. Det å få barn seint i livet øker også risikoen for komplikasjoner, som igjen bidrar til at man vegrer seg for å få flere, sier Ulvund.

Statistikk viser at snittalderen for førstegangsfødende i Norge øker år for år. Tallene for 2021 viser et snitt på 30,1 for mor og 32,1 for far, noe som var en økning fra året før.

Men er det slik at familier med ett barn utsetter barna sine for økt helserisiko?

Det er ikke nødvendigvis å vokse opp som enebarn i seg selv som er problemet. Svenskenes forskning viser nemlig til flere årsaker som er med på å påvirke barnets fremtidige helse.

Familiens tilstand, som skilsmisse hos foreldrene, dårlig økonomi eller ulike helseaspekter er med å påvirke. Enebarn er også alene om oppmerksomheten hjemme. Tida foreldre ville brukt på en søskenflokk, får kanskje enebarnet alene.

Forskningen viser til at arv og genetikk kan ha innvirkning på barnas utvikling.

Det viser seg for eksempel at menn som er svært høye eller svært lave i vekst får færre barn, noe forskerne mener kan forklare hvorfor mange enebarn er lavere i vekst.

De trekker også frem det at enebarn gjerne får mer oppmerksomhet fra sine foreldre enn de ville gjort i en søskenflokk. Dette kan medføre at barna har mindre fysisk aktivitet, mer tid foran skjerm, som er med å påvirke barnas allmennhelse.

Helga Ask, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) støtter seg til dette. Hun mener genetikk kan være en del av forklaringen på hvorfor enebarn skiller seg ut fra andre i helseutvikling som voksne.

- Vi likner våre foreldre, og deres gener er med på å avgjøre hvordan vi utvikler oss. De samme genene som gir sårbarhet for ulike helseutfordringer, sykdommer eller hvorvidt man tar høyere utdanning kan også påvirke foreldrenes valg om å få bare ett barn. Dermed er det den genetiske likheten mellom foreldre og barn som delvis forklarer sammenhengen mellom det å være enebarn og ulike helseutfall, sier hun.

Bekymringer er også en faktor. Stein Erik Ulvund påpeker at kriser som rammer familien kan gi utfordringer for et barn som vokser opp uten søsken.

- I familier med alvorlig sykdom, samlivsbrudd eller rusproblemer vil et søsken være viktig for et barn. Mangelen på noen snakke med og være sammen med når det røyner på kan gi enebarn høyere risiko for problemer senere i livet, sier Ulvund.

Han mener også at foreldrenes alderdom kan være en situasjon enebarn gjerne bekymrer seg over.

- Mye tyder på at staten ikke klarer å ta vare på alle som blir gamle framover, det er noe enebarn kan føle på som et ansvar og en bekymring, sier han.