Studie om mageplager vekker oppsikt

Hvis man opplever tarmproblemer, er det ofte knyttet til følsomhet for mat. Tidligere studier har vist at gluten kan påvirke, og følgende er blitt et normalt og velmenende råd i dag ved oppblåst mage: «Kanskje du skal kutte gluten?»

Nå har en ny studie satt problematikken i nytt lys.

Irritabel tarmsyndrom, også kalt IBS, er magesmerter i variert grad. Ifølge Norsk helsenett er tilstanden såpass vanlig at den rammer 15 av 100 i befolkningen. IBS kan sees hos begge kjønn og i alle aldre, men rammer oftere kvinner enn menn.

I en studie fra Chalmars og Uppsala-universitetet i Sverige, studerte forskerne deltakerne over tid ved å utføre blindtester med ulikt matinnhold. Studien er publisert i The American Journal of Clinical Nutrition.

Resultatet overrasket dem - et høyt inntak av gluten førte ikke til økte IBS-symptomer.

Tarmproblemene forverres imidlertid av en viss type karbohydrater, såkalte FODMAPs, men effekten var mindre enn forventet, og det var noe annet som påvirket i større grad: Den psykiske helsen.

Mindre effekt

Elise Nordin er PhD-student ved Institutt for biologi og bioteknologi, Chalmers teknologiske høyskole. Hun er en av forfatterne bak studien, og kommenterer hva som er de viktigste funnene:

- Den viser at gluten ikke har effekt på IBS-symptomer. Vi utførte et stort, dobbelt-blindt forsøk, og resultatene våre er i samsvar med flere andre studier, forteller hun.

- Med disse bevisene bør det være mulig å avvise en generell negativ effekt av gluten på IBS-symptomer.

Hun understreker likevel at reaksjonene er svært individuelle, og at forskerne også observerte bivirkninger blant enkelte i studien.

- Når det gjelder FODMAPs, var den negative effekten mindre i gruppa enn hva vi forventet i forkant, sier hun.

Ettersom IBS-symptomer er individuelle, understreker Nordin at pasienter bør i tett dialog med fastlegen for å teste ulike FODMAPs for kosthold, for å se hva som kan tolereres.

- Målet bør være bare å redusere de problematiske matvarene i kostholdet og beholde andre kilder, hvis mulig, sier hun og forklarer:

- Dette er for å unngå å kutte ned kost-fiberrike matvarer som kanskje ikke forårsaker problemer, men som samtidig gir viktige næringsstoffer til kostholdet.

Hun forteller at det ofte er utfordrende med dobbeltblindede studier som dette, men at resultatene viser fordelene og nødvendigheten av å gjøre det.

Psykisk helse påvirker

Nordin forklarer at det er enighet fra et behandlingsperspektiv om at IBS bør inkludere både medisinsk behandling, og endring i livsstil og psykologiske behandlinger.

- Resultatene våre indikerer at IBS er mer komplekst enn en enkel kobling til kosthold, sier hun.

- Vår oppfatning er at den mentale faktoren ser ut til å være sterk. Det må studeres videre og det bør legges mer vekt på det.

Fram til i dag er mekanismen bak et psykologisk aspekt ved IBS ukjent, men Nordin forteller at tidligere studier viser at for eksempel depresjon og angst er mer utbredt hos personer med IBS.

- I tillegg har psykologiske behandlinger vist seg å være effektive ved IBS, legger hun til.

Resultatene overrasker ikke Karoline Steenbuch Lied, fagansvarlig innen kosthold og ernæring hos Roede. Hun synes studien er viktig for å tilrettelegge for den beste behandlingen.

- Det er relativt godt kjent at ikke alle med IBS responderer på en FODMAP-diett, altså en diett som utelukker visse type karbohydrater som finnes i ulike mengder matvarer, sier hun.

- Noen studier viser at bortimot 30 prosent av personer med IBS ikke vil respondere på en FODMAP-diett. Og det er også kjent at årsakene til IBS er vel så mye fysisk som psykiske.

Hun legger til at nettopp derfor er det viktig at oppfølging og behandling tilpasses den enkelte.

- Denne studien er interessant fordi den er dobbeltblindet, som innebærer at verken pasienten eller den behandlende part, som er legen, vet hvilken «behandling» som gis, sier hun.

- Dette er nok en bekreftelse på at behandlingen bør tilpasses den enkelte, og at det fortsatt er mye vi ikke vet.

Vanlig i befolkningen

Den profilerte kostholdseksperten og lege i indremedisin, Fedon Lindberg, referer til tall fra helsenorge.no, som anslår at IBS rammer 15 prosent av befolkningen.

- Det er mange mulige årsaker til IBS, ofte kan man ha flere enn én forstyrrelse bak, og det krever dermed bred testing, sier Lindberg.

- Lav FODMAP-diett kan gi symptomlindring hos noen med IBS, men ikke alle. Hvis man ikke adresserer årsakene, kan dette også skade fordi mange matvarer med FODMAP er veldig sunne og fiberrike.

Han forklarer at hvis FODMAP-diett hjelper, tyder det på at det foreligger SIBO, altså overvekst av bakterier i tynntarm, som i alle fall en medvirkende årsak til IBS-plagene.

- Forskning viser at 50-80 prosent av dem med IBS har SIBO, legger han til.

- Denne tilstanden skaper oppblåsthet, løs eller hard mage og mageknip, og kan avdekkes med spesiell pusteprøve og behandles med et par ukers kur.

Derfor reagerer vi

Han forklarer at mennesket mangler produksjon av noen fordøyelsesenzymer som andre dyr produserer. Det gjelder spesielt dyr som lever utelukkende på plantemat.

- Det at vi mangler dette kan medføre mye luft i tarmen, spesielt hvis man i tillegg har SIBO. Det er spesielt grønnsaker i løkfamilien, kålfamilien, fullkorn og belgfrukter som inneholder slike sukkerarter mennesker ikke kan fordøye, sier Lindberg.

- Her kan også tilskudd av alfa-galaktosidase og hemicellulase gi betydelig lindring og gjøre det mulig å spise mat som er rik på FODMAP, i stedet for å gå på FODMAP-fattig diett, noe som i neste omgang kan skape problemer med bakteriefloraen i tykktarmen.

Når det kommer til fokuset på gluten, understreker han at mye tyder på at det finnes individer som reagerer på gluten uten å ha typisk cøliaki.

- Men det viser seg at langt flere tror at de er følsomme for gluten enn de faktisk er. Noen er faktisk det, andre ser ut til å reagere på andre stoffer som også finnes i glutenholdige kornprodukter.

Å spise glutenfritt har blitt svært populært de siste åra, noe som etter Lindbergs mening er overdrevet.

- Det er ingen fordeler med å spise mye gluten og det er definitivt en del mennesker som reagerer på gluten, ut over dem som har cøliaki, sier han.

- Men mange reagerer på andre komponenter i kornvarer enn gluten, som inneholder FODMAP.

Han forteller at det er et lite puslespill å avdekke hva plagene skyldes.

- For deg som ikke vet hvilke matvarer du kanskje reagerer på, anbefaler jeg å få tatt de rette prøvene hos leger som har spesialisert seg på ernærings- og funksjonell medisin, råder han.

Om du har mistanke om intoleranse overfor én matvare, anbefaler han å prøve deg fram gjennom en såkalt eliminasjons-, provokasjons- og rotasjonsdiett. Dette går ut på:

• Å utelate en matvare i noen uker og se om du blir bedre.
• Deretter kan du reintrodusere matvaren, og se om plagene kommer tilbake.
• Du kan så forsøke med å ikke gjenta inntaket av en bestemt matvare oftere enn hver fjerde – femte dag.
• Får du igjen plager, bør du vurdere å droppe matvaren for godt.

Stress påvirker

At dette temaet får oppmerksomhet er viktig, mener Tine Sundfør, som er klinisk ernæringsfysiolog med doktorgrad i ernæring.

- Fordøyelsesplager er utbredt, og er et sammensatt problem. I tillegg er det mange misforståelser knyttet til hva som gir plagene, som at gluten altfor ofte får skylden, sier Sundfør.

- Dette er en god studie, og det at det gjøres blindtester styrker resultatene. Tanker, følelser og stress påvirker tarmen i stor grad. Hvis du tidligere har opplevd at en matvare gjør deg dårlig, kan du oppleve å få en reaksjon når du spiser det igjen, selv om det ikke nødvendigvis er matvaren du reagerer på. Det kognitive og psykologiske påvirker også.

Hun legger til at mange kan kjenne seg igjen i at man får vondt i magen eller diaré før eksamen, eller noe annet man gruer seg til.

- Det er fordi nervesystemet og nervereguleringen i tarmen påvirkes av stress.

Hun opplever at mange som følger et lav FODMAP-kosthold ikke prøver å reintrodusere matvarer slik at de finner sitt toleransenivå.

- FODMAP er tungt fordøyelige karbohydrater og mange er fiberrike. Dette er igjen viktig mat for bakteriene i tarmen, som sørger for en rik tarmflora, som igjen har stor betydning for helsen vår.

Her mener hun at man selv må ta en vurdering på hvor store plager man har, men har du lette symptomer bør det være en større terskel for å gå over til streng LAV FODMAP-kosthold.

Hun anbefaler å starte forsiktig med de generelle rådene; tygge maten godt, regelmessige måltider og begrense eller kutte ut løk, hvitløk og erter - og se om dette gir effekt. I tillegg har kognitiv terapi en effekt.

- Jeg har jobbet med flere som opplever disse plagene og som har kuttet ut produkter med sukkeralkoholer, slik man finner i sukkerfri tyggis og sukkerfrie pastiller, og som faktisk har opplevd at dette var nok.

Hun ønsker et mer sammensatt behandlingstilbud i helsevesenet knyttet til mage- og tarmplager, og understreker at dette påvirker livskvaliteten til mange.

- Mange blir desperate og føler seg ikke tatt på alvor. Fastlegeordningen er fantastisk, men helsa vår er sammensatt, og psykolog og kliniske ernæringsfysiologer burde vært en like naturlig del av dette.