Originalt om Palestina

BOK: Midtøstenforsker og førsteamanuensis Kjersti G. Berg, som underviser ved den kristne NLA Høgskolen, tar i sin Palestina-bok utgangspunkt i steder, i bygninger, i gater og stengsler. Dette gir henne en vinkling som kaster lys på en annen måte enn vi er vant til. Ved å studere den fysiske verden - fakta på bakken, bokstavelig talt - lager hun en vertikal akse mellom avgjørelser på høyt plan og folk som er gjenstand for historiens prosesser.

Det begynner med Tegart-fortene. Dette er befestede militære anlegg bygget av britene da Palestina var «mandat-område» fram til etableringen av Israel i 1948. Det står fortsatt 70 slike fort i området, og de brukes i dag som blant annet politistasjoner og fengsler. Det ultrahemmelige høysikkerhetsfengselet Camp 1391, kjent som «Israels Guantánamo», skal befinne seg i et slikt fort.

Det samme gjorde Yasir Arafat i Ramallah, der et fort tjente som presidentpalass fram til det ble bulldosert under den andre intifadaen, og seinere gjenoppbygget.

Fortene speiler altså sider og epoker i konfliktene, og med dem fordypes bildet. Et annet bakkefaktum Berg analyserer, er en luksusvilla i Jaffa som tidligere var hjemmet til palestinere. De har ikke lenger noen eiendomsrett å hevde, de ble fordrevet i 1948. Et annet eksempel er et boligstrøk i Øst-Jerusalem som i boka speiler annekteringen av den palestinske bydelen. Berg minner oss også på alle de fysiske sperringene og murene som beskytter bosetternes festningsliknende nybygg.

Nøktern

Det er ingen tvil om at Bergs sympati ligger hos de fordrevne og undertrykte, men hun er tilstrekkelig nøktern til at boka ikke oppleves sjenerende ensidig, slik enkelte andre framstillinger som heller mot å bagatellisere bestialiteter som begås, også av Israels fiender.

Vil bare leve i fred

Det er kommet mange gode norske bøker som gir bakgrunn til stridighetene. Hilde Henriksen Waages «Spillet om Syria» og hennes verk om hele Midtøsten, «Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten», er blant de fremste. Odd Karsten Tveits «Palestina. Israels ran, vårt svik» er den sinteste. Og det finnes mange flere.

Jensehaugen

Jørgen Jensehaugens «En kort introduksjon til Israel-Palestina-konflikten» er en utmerket, nøktern bok som også fortjener oppmerksomhet. Den er akkurat det du trenger hvis du bare vil ha en grunnleggende oversikt. Men nettopp bokas begrensede format - om lag 100 sider - kan ikke yte materien rettferdighet, noe Jensehaugen selvfølgelig er fullt klar over.

Det er nettopp kompleksiteten som er konfliktens fremste karakter, de tallrike forgreningene til strider i naboland og land bortenfor der igjen, utallige diplomatiske framstøt og forhandlinger, toppmøter, FN-resolusjoner og maktskifter. Dessuten en endeløs rekke av konflikter om de små ting, boliger, fengsler og murer. Detaljer som gir nyanser.

Israelske tenkemåter

Etter å ha lest mange bøker om temaet, merker jeg et stigende ønske om innsikt i hvordan israelere selv snakker om situasjonen. Vi får høre deres dissidenter som avskyr bosettere og higer etter fredelige løsninger, og vi får viktige påminnelser fra jøder utenfor Israel, norske jøder, som må bekjempe gryende antisemittisme og ikke vil tas til inntekt for brutaliteten i maktbruken.

Men jeg skulle gjerne også sett noen analysere israelske tenkemåter nærmere, altså hva toneangivende israelere sier om historien, hva de tenker om fortid og framtid, hvordan de omtaler sin egen rolle. Ikke hva krigshissere uttaler i svartmalende propaganda, men hvordan tenkende mennesker som hegner om sitt lands eksistensberettigelse, formulerer håp for en framtid uten bomber. Kloke hoder som ikke henviser til guddommelige påbud, men erkjenner at også denne konflikten foregår mennesker imellom. Hva sier de?