LEDER

Stadig flere republikanere på Stortinget:

Krypende tvil om kongehusets framtid

Når kronprinsen en gang blir Haakon 8. må han utvikle nye oppgaver i rollen som statsoverhode. Ellers risikerer han å bli Norges 65. og siste konge.

ALLE PÅ ETT BRETT: Fotografering av kongefamilien på Slottet. F.v.: Ingrid Alexandra, kronprinsesse Mette-Marit, Sverre Magnus, kronprins Haakon, dronning Sonja, kong Harald, Leah Isadora, Emma Tallulah Behn, Märtha Louise og Maud Angelica.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
ALLE PÅ ETT BRETT: Fotografering av kongefamilien på Slottet. F.v.: Ingrid Alexandra, kronprinsesse Mette-Marit, Sverre Magnus, kronprins Haakon, dronning Sonja, kong Harald, Leah Isadora, Emma Tallulah Behn, Märtha Louise og Maud Angelica. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Kong Harald får fortsette som konge, fastslår NTB. Nærmere en ikke-nyhet er det vanskelig å komme, men meldingen har relevans. Flertallet på Stortinget ser ingen grunn til å endre Norges styreform fra monarki. Under en avstemning tidligere i uka stemte 36 representanter for å avvikle monarkiet. Selv om tallet virker beskjedent, er det likevel grunn til å merke seg to forhold. Republikanerne på Stortinget er blitt flere, og de er spredt på alle partier unntatt Senterpartiet.

Forslaget om republikk fikk i år støtte fra alle i SV og 14 fra Arbeiderpartiet. Det samme gjaldt seks av åtte fra Venstre, to fra Høyre, og en fra FrP, MDG og Rødt. Da saken sist var oppe i 2016 ble forslaget avvist med 28 mot 135 stemmer og tre år før det stemte 11 for republikk. Stemningen for republikk er altså stigende blant de folkevalgte, men det er langt igjen. Det kreves to tredels flertall i Stortinget for å endre styreform.

Om vi ser på stemningen i folket er den nokså stabil. De siste tjue årene har oppslutningen om monarkiet svingt mellom 60 og 80 prosent. En undersøkelse fra TNI Gallup i 2016 noterte 67.1 prosent for monarki og 32.9 for republikken. Det betyr bl.a. at monarkiet står seg bedre enn den andre store tradisjonsbæreren: Religionen. I hele befolkningen oppfatter 40 prosent seg som kristne mens 39 prosent sier de er ateister, ifølge en måling fra Respons Analyse samme år.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer