Krypende tvil om kongehusets framtid
Når kronprinsen en gang blir Haakon 8. må han utvikle nye oppgaver i rollen som statsoverhode. Ellers risikerer han å bli Norges 65. og siste konge.
Kong Harald får fortsette som konge, fastslår NTB. Nærmere en ikke-nyhet er det vanskelig å komme, men meldingen har relevans. Flertallet på Stortinget ser ingen grunn til å endre Norges styreform fra monarki. Under en avstemning tidligere i uka stemte 36 representanter for å avvikle monarkiet. Selv om tallet virker beskjedent, er det likevel grunn til å merke seg to forhold. Republikanerne på Stortinget er blitt flere, og de er spredt på alle partier unntatt Senterpartiet.
Forslaget om republikk fikk i år støtte fra alle i SV og 14 fra Arbeiderpartiet. Det samme gjaldt seks av åtte fra Venstre, to fra Høyre, og en fra FrP, MDG og Rødt. Da saken sist var oppe i 2016 ble forslaget avvist med 28 mot 135 stemmer og tre år før det stemte 11 for republikk. Stemningen for republikk er altså stigende blant de folkevalgte, men det er langt igjen. Det kreves to tredels flertall i Stortinget for å endre styreform.
Om vi ser på stemningen i folket er den nokså stabil. De siste tjue årene har oppslutningen om monarkiet svingt mellom 60 og 80 prosent. En undersøkelse fra TNI Gallup i 2016 noterte 67.1 prosent for monarki og 32.9 for republikken. Det betyr bl.a. at monarkiet står seg bedre enn den andre store tradisjonsbæreren: Religionen. I hele befolkningen oppfatter 40 prosent seg som kristne mens 39 prosent sier de er ateister, ifølge en måling fra Respons Analyse samme år.
Kong Harald sitter trygt på tronen. Fra folkeavstemningen i 1905, gjennom samlende lederskap under annen verdenskrig og til nå, har kongehuset opparbeidet en stor politisk og følelsesmessig kapital i folket. Kongefamilien arbeider særdeles aktivt med å øke og utvikle denne sosiale kapitalen. Oppskriften er meningsfylte oppgaver, høyt tempo og en bunnsolid plikttroskap.
Ingen vet bedre at Norge bare har et kongehus så lenge det har bred støtte i folket og oppfattes som relevant. Det blir stadig mer krevende, ikke minst fordi kongerollen må en politisk komponent for å fungere. En konge eller dronning kan aldri gå forrest i samfunnsutviklingen, men må heller ikke befinne seg bakerst. Haralds nyttårstaler gjenspeiler denne balansegangen der det politiske alltid er forbundet med brede verdier. Når kronprinsen en gang blir Haakon 8., må han utvikle nye oppgaver i rollen som statsoverhode. Ellers risikerer han å bli Norges 65. og siste konge.
