KOMMENTARER

Afghanistans omland

En paria sminker seg for verden

Afghanistan er «imperienes gravlund». Det britiske, det sovjetiske og - nå - det amerikanske, har alle gått seg fast her. Derfor danser verden nå skyggedans rundt Taliban, skriver Morten Strand.

PÅ FLUKT: Ei afghansk kvinne på et lasteplan prøver å komme seg over grensa fra Afghanistan til Iran. Foto: AFP / NTB
PÅ FLUKT: Ei afghansk kvinne på et lasteplan prøver å komme seg over grensa fra Afghanistan til Iran. Foto: AFP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Taliban går til det som for dem er ytterligheter for å framstå som moderat. De nye makthaverne i Afghanistan forsikrer landsmenn og omverdenen om at jenter fortsatt skal få gå på skole, at de ikke vil ta hevn over dem som har motarbeidet dem, og at de vil ha «en inkluderende regjering». Og de har så langt unngått blodbad, men er i ferd med å stenge fluktruta for både utlendinger og afghanere. Minst sju er trampet i hjel, og mange er banket opp, på vei til flyplassen i Kabul. Til tross for dette, og rapporter om drap, terror, og jakt på dem som jobbet for fienden, er maktovertakelsen preget av mer pragmatisme enn det var grunn til å frykte. Taliban gjør inntil videre sine hoser grønne for verden.

Det har de all grunn til å gjøre. Både fordi deres historie med terror og aparte styresett fra sist de hadde makta - med den mytiske, sky, enøyde mulla Omar i Kandahar som helt sjef - gjør at de har mye å svare for. Og fordi da Taliban hadde makta fra 1996 til 2001, så hadde de knapt noen utenrikspolitikk. Bortsett fra sine bånd til, og støtte fra, pakistansk etterretning. Og sitt skjebnesvangre forhold til terrornettverket al-Qaida, og deres sjefsterrorist, Osama bin Laden. Så, etter den USA-støttede regjeringens plutselige kollaps forrige helg, skal kartet nå tegnes på nytt. Det rommet som USA og deres allierte etterlater seg skal fylles av andre. Hvordan vil det utspille seg?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer