NAV-skandalen
Trygdeskandalen er toppen av isfjellet
Arbeids- og sosialminister Henrik Asheim tør ikke å si at trygdeskandalen er større.
Juss-Buss mener at alle saker om tilbakekreving og trygdemisbruk bør gjennomgås. Statsrådens manglende vilje til å rydde opp er en total ansvarsfraskrivelse som ikke er rettsstaten verdig.
13. oktober redegjorde Arbeids- og sosialminister Henrik Asheim for granskningen av trygdeskandalen. Saken er den største rettssikkerhetsskandalen i fredstid, men granskningsrapporten gir grunn til å tro at saken er langt større enn hittil kjent.
I Juss-Buss’ høringssvar anbefaler vi at alle saker om tilbakekreving og trygdemisbruk bør gjennomgås, også ut over rent EØS-rettslige spørsmål. Det blir en omfattende prosess, men den menneskelige kostnaden ved å la være, er langt høyere: nemlig at mennesker som er uskyldig dømt, eller som har havnet i sosial og økonomisk krise på grunn av en ulovlig praksis, ikke kompenseres.
Rapporten konkluderer med at det er usikkert om NAV i det hele tatt hadde lovhjemmel til å kreve tilbake arbeidsavklaringspenger fra folk som har oppholdt seg i utlandet. Langt mindre var det adgang til å straffeforfølge.
Denne konklusjonen har konsekvenser for reiser til alle land i hele verden. Frem til 2018 da lovteksten ble endret, kan alle tilbakebetalingskrav av arbeidsavklaringspenger på grunn av utenlandsopphold, være feilaktige. Sannsynligvis foreligger det flere uriktige straffedommer enn de 47 EØS-straffesakene om arbeidsavklaringspenger som internrevisjonen hittil har fått oversikt over.
Rapporten har også avdekket en forvaltningskultur med klare svakheter, hvor bekjempelse av trygdeeksport har gått på bekostning av å sikre enkeltpersoners rettigheter. Brukerne beskriver NAV som svært vanskelig, brevene som uleselige, og kommunikasjonen som misvisende og selvmotsigende.
Mangelfull veiledning har betydning for alle saker om tilbakekreving uavhengig av EØS-avtalen. Vilkårene for tilbakekreving er at brukerne har opptrådt uaktsomt. I praksis skal det lite til før NAV krever pengene tilbake, fordi brukerne skal gi nødvendige opplysninger. Men hvordan skal man kunne gi slike opplysninger når man ikke får tilstrekkelig veiledning? Rapporten tegner et bilde hvor NAV gjennomgående kan ha brutt sin veiledningsplikt og som innebærer at mange av tilbakebetalingskravene kan være ugyldige.
Trygdeskandalen er bare toppen av isfjellet. Statsrådens taushet om de mange potensielle ofrene er betenkelig. Manglende vilje til å rydde opp er en paradoksal ansvarsfraskrivelse. Blant hovedårsakene til omfanget av trygdeskandalen er nettopp uklare maktforhold og manglende varslerkultur.
Arbeids- og sosialdepartementet bør snarest starte en prosess for å avdekke uriktige tilbakebetalingskrav og straffedommer i alle saker om trygdemisbruk. Ofrene fortjener oppreisning. De har ingen tid å miste.
