Historiens verste seriemorder: - Jeg hater hele menneskeheten, inkludert meg selv
Carl Panzram drepte med presidentens egen pistol, men ble ikke tatt før han innrømmet alt selv.
Amerikaneren Carl Panzram er kjent som historiens mest sadistiske seriemorder. I løpet av livet som utspilte seg tidlig på 1900-tallet drepte han 21 og voldtok 1000 menn og gutter, brente ned kirker og rømte fra flere fengsler.
Kraftig bygd og med tatoveringer reiste Panzram til Angola rundt 1920. Vel framme på Lobito Bay leide han flere lokale guider for å gå på krokodillejakt - men Panzram hadde noe helt annet i tankene.
På turen lot han kanoen fare i feil retning før han skøyt og drepte guidene, og matet krokodiller med levningene, skriver magasinet Ozymandias.
Lovbrudd i 30 land
Panzram begikk lovbrudd i 30 amerikanske stater i 18 år uten at noen engang visste hvem han var. Han ranet, voldtok og myrdet helt til november i 1928.
Som 38-åring skrev amerikaneren en selvbiografi som inneholdt grufulle skildringer av hans handlinger, i tillegg til hans filosofi.
- Jeg har brutt hver eneste lov som er laget av både menneskeheten og Gud. Om noen hadde laget flere, hadde jeg gladelig brutt de også, skrev han.
Selv om han gjorde ting som fikk han til å regnes som historiens mest sadistiske seriemorder, var det utrolig nok et innbrudd han til slutt skulle bli arrestert for. I fengsel ga han selvbiografien sin som en gave til sin kanskje eneste venn noensinne, fangevokteren Henry Lesser.
- Jeg prøver å forandre folk og den eneste måten å gjøre det på, er ved å drepe dem, sa Panzram til Lesser og ble senere dømt til døden.
Havnet tidlig i trøbbel
Han ble født i 1891 i den lille byen Warren, Minnesota. Selv mistenkte han at det var noe galt med hvordan menneskeheten behandlet ham, og begynte raskt å skape problemer som fikk han sendt til ett av de tøffeste ungdomsfengslene i landet, skriver Daily News.
To år senere fikk han 30 kroner og en billett hjem, men istedet for å dra til Warren ville Panzram oppdage verden, noe som skulle forandre unge Panzram. For det gikk ikke lang tid før han møtte fire uteliggere på et tog som brutalt voldtok ham.
- Jeg forlot det toget som en tristere og sykere, men likevel smartere mann, skrev Panzram om hendelsen.
Ondskapen voksteSom 16-åring ble han vervet til militæret, men det varte ikke lenger enn i en måned før han nok en gang ble sendt til ungdomsfengsel fordi han nektet å jobbe. Saken hans ble behandlet av William Howard Taft, som to år senere ble den 27. presidenten i USA. Og det ble ikke den siste gangen de to møttes.
Tre år senere var Panzram nok en gang fri etter å ha oppført seg utmerket i fengselet. Men på dette tidspunktet hadde han vokst i takt med ondskapen. Han begynte nok en gang å reise rundt, og prøvde å voldta så mange hjemløse som mulig på veien, skriver hjemmesiden Birth Movies Death.
- Hver gang jeg møtte en uteligger som ikke så for rusten ut, fikk jeg han til å ta opp hendene og miste buksene. Jeg tok alt, så lenge de var mennesker, skrev han.
Drepte med presidentens pistol
I 1920, før Panzram dro til Angola, hadde bitterheten til Taft vokst seg så stor at han valgte å bryte seg inn i huset hans. Han klarte å få med seg en pistol, smykker verdt 340 000 kroner og 25 000 i sedler.
For pengene kjøpte han seg en yacht og utførte så å si samme øvelse som han senere skulle gjøre i Angola. Han leide med seg noen seilere, voldtok dem, drepte dem, bandt en stein til føttene deres og dumpet dem i havet.
- Jeg spiste middag med dem og ventet til at de ble så fulle at de ville legge seg. Så hentet jeg pistolen jeg stjal fra Taft, og blåste hodet av dem, skriver Panzram.
Politiet tvilte
Ti menn drepte han på den måten, før noen begynte å fatte hva som skjedde. Det fikk Panzram til å reise igjen. Så havnet han i fengsel og en liten skuddveksling med politiet senere var han på vei til Afrikas vestkyst som blindpassasjer på et skip.
I kjent stil både voldtok han og myrdet i noen år, og havnet blant annet i en øksekamp med en politimann før han ble arrestert i 1928, hvor han tilsto alt.
Først trodde politiet at han tilsto disse tingene fordi han ville ha respekt i fengselet, og trodde ikke på at han virkelig hadde gjort det. Så Panzram måtte faktisk bevise det selv ved å fortelle om hvor og når han hadde drept.
Ble glad for å dø
Dermed ble han dømt til døden ved henging. Men Panzram ble ikke lei seg for det.
- Jeg ser fram til å sitte i den elektriske stol eller danse i enden av et tau, akkurat som folk gjør i bryllup, skrev han.
Den 30. september i 1930 ble han hengt. Lykkelig gikk han opp til podiet etter å ha brukt sin siste kveld til å synge griseviser. Men da han skulle til å henges ble han spurt om han hadde noen siste ord.
- Kjapp deg da, din drittsekk! Jeg kunne ha drept ti menn på den tiden du bruker til å tulle rundt, sa han.
I løpet av tiden i fengsel fikk han tilgang til penn og papir hver dag av sin eneste venn, fangevokteren Henry Lesser. Lesser tok vare på notatene, som i 1970 ble utgitt som boken «Killer: A Journal of Murder».
