- Magnetbomber blir festet fra moped uten at bilførere merker noe
Afghanistan-ekspert: - Nå begynner Kina å se på angrepene. De har store økonomiske interesser der.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Dagbladet): Den islamistiske bevegelsen Taliban har tatt på seg ansvaret for bilbomben som gikk av i statsmyndighetenes maktsentrum i Afghanistans hovedstad Kabul lørdag.
Den konkurrerende islamistbevegelsen IS tok ansvaret for angrepet torsdag på Redd Barnas kontor i Jalalabad øst i det krigsherjede landet.
Og Taliban tok æren - etter egen vurdering - for angrepet på det regjeringseide hotellet Intercontinental i Kabul siste helg, der den norske forskeren Arne Strand var blant de alvorlig skadde.
- Så IS er altså ikke utslettet etter de militære nederlagene i Syria og Taliban er ikke nedkjempet i Afghanistan ?
- Nei, svarer forsker ved Fredsforskningsinstituttet og Afghanistan-ekspert Kristian Berg Harpviken på begge spørsmål.
Stusser over Trump
Og han stusser på budskapet som USAs president Donald Trump kom med til statsminister Erna Solberg nylig: at regjeringsstyrkene har sikret seg kontrollen i landet.
- Det er vanskelig å se hvilke referanser Trump har for den konklusjonen. Det har blitt en gradvis forverring de siste 10-12 årene, og det er vanskelig å se hvordan den utviklingen skal snu de nærmeste to-tre årene, sier Berg Harpviken til Dagbladet.
Han peker tvertimot på nye elementer i løpet av kort tid som gjør det enda mer usikkert hva som kommer til å skje i Afghanistan.
- IS har bygd seg opp i Afghanistan på kort tid, uten at jeg vil overvurdere deres rolle i det store bildet her. Det er mer usikkerhet om økende interesse fra store land i regionen som Pakistan og særlig Kina. Det er ikke lett å vite hva den kinesiske ledelsen i Beijing tenker. Men det er et faktum at Afghanistan blir stadig mer avhengig av investeringer fra Kina. Og Kina kommer neppe til å se på at afghanske myndigheter og sikkerhetsstyrker ikke har kontroll, sier Berg Harviken.
Først om dagens situasjonen:
- Det alvorlige sikkerhetsaspektet er at bomben har gått av inne i den såkalt grønne sonen, det som skal være det aller sikreste området i Kabul og vanskeligste å komme inn i forbi kontrollposter. Her ligger «alt», inkludert den norske ambassaden.
Om nye metoder:
- Det siste året har det vært en markant økning av såkalte magnetbomber. I den tette trafikken i Kabul med flere millioner innbyggere kjører mopedister tett inntil intetanende bilførere og fester en magnetbombe under uten at sjåføren merker. De blir ofte oppdaget i speil på kontrollpostene, men går av mer eller mindre tilfeldige steder med tidsinnstilling eller fjernstyring for å skape forvirring blant sikkerhetsstyrkene.
Om tidspunkt og konkrete mål:
- Det er ofte tilfeldig. Aksjonistene ser an angrepet til de oppdager at «utro» tjenere i vaktstyrkene eller statsapparatet er på jobb. De kan vente lenge på det de vurderer som hull i sikkerhetsapparatet.
Om IS og Taliban:
- IS er ikke veldig store. De er etablert i øst, der Redd Barna-kontorene ble angrepet og i nord. Det er påvist at det har kommet IS-krigere fra Syria den siste tiden. IS-området i nord har blitt ny arena for krigere fra sentralasiatiske land, som er fordrevet fra kampene om kalifatet.
Ikke venner:
- IS og Taliban i Afghanistan har ulike mål og er ikke venner. Taliban kjemper tradisjonelt for makt og muslimsk styre på deres premisser i Afghanistan. IS er opptatt av det store islamske kalifatet utover Afghanistans nasjonalgrenser. Og Taliban ser på IS som en konkurrent fordi misfornøyde krigere hopper over dit.
Om nabo Pakistan:
- Taliban i Afghanistan og Pakistan er ikke det samme. Myndighetene i Pakistan støtter sitt Taliban, og har reagert kraftig det siste året på at USA og andre vestlige land har bedt dem slutte med det. Det kan i ytterste konsekvens føre til at Pakistan kutter dagens rolle som vestlig samarbeidspartner.
- Kan Kina komme til å sette inn militærstyrker i Afghanistan ?
- Neppe i nær framtid. Men Kina kan komme til å tilby myndighetene militært utstyr, både på grunn av de økonomiske interessene i landet og fordi Kina er blitt en så stor global aktør at ledelsen der kommer til å engasjere seg i flere utenriksspørsmål enn den har gjort så langt. Det er ikke godt å vite hva de tenker i Beijing i slik sammenheng.
Stoltenberg rystet
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg er forferdet over omfanget av angrepet lørdag, skriver NTB.
- Jeg er rystet over det barbariske angrepet i Kabul. Jeg fordømmer denne terrorhandlingen på det sterkeste. Mine tanker går til ofrene, deres familier og det afghanske folk. NATO står sammen med Afghanistan i vår felles kamp mot terrorisme, skriver Stoltenberg på Twitter.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fordømmer også angrepet.
- Vi føler med de mange rammede og deres pårørende. Norge står sammen med det afghanske folk, heter det i en melding fra Søreide på Twitter.
Norske myndigheter har ikke indikasjoner på at nordmenn er rammet.
- Ambassaden jobber med å få oversikt over situasjonen og har foreløpig ingen indikasjoner på at norske borgere i Kabul skal være berørt av hendelsen, sier Søreides pressetalsperson Kristin Enstad til NTB lørdag ettermiddag.
