UNCLE BOB: Newsday-redaktør Robert W. Greene var hovedattraksjonen da den første SKUP- konferansen fant sted i Oslo i 1990, her omkranset av Skup-grunderne, bak fra v. Stein Heide,
Turid Øvrebø, Snorre Tønseth, Aslak Bonde. Foran fra v: Norhild Midtbø, Nina Johnsrud, Robert W. Greene, Trine Østlyngen og Marie Simonsen. Foto: Kathrine Geard
UNCLE BOB: Newsday-redaktør Robert W. Greene var hovedattraksjonen da den første SKUP- konferansen fant sted i Oslo i 1990, her omkranset av Skup-grunderne, bak fra v. Stein Heide, Turid Øvrebø, Snorre Tønseth, Aslak Bonde. Foran fra v: Norhild Midtbø, Nina Johnsrud, Robert W. Greene, Trine Østlyngen og Marie Simonsen. Foto: Kathrine GeardVis mer

Journalistikk post mortem

Den beste måten å hedre falne journalister på, er å fullføre arbeidet som fikk dem drept

Du kan ikke drepe en god historie.

Kommentar

En bilbombe tok livet av journalisten Daphne Caruana Galizia (53) 16. oktober i fjor. I 30 år hadde hun avdekket korrupsjon og organisert kriminalitet på Malta helt til topps i regjeringen. Til slutt kostet det henne livet.

Galizia var en av 39 journalister som i fjor ble likvidert i et forsøk på å stanse graving i kriminelle forhold. Men selv døden stoppet ikke Galizias journalistikk.

Denne uka ble det kjent at journalister fra 18 aviser, blant annet La Repubblica, Reuters, The New York Times, The Guardian, Le Monde og Süddeutsche Zeitung, i hemmelighet har samarbeidet for å fullføre Galizias gravearbeid.

EN AV 39 DREPTE: Den maltesiske reporteren Daphne Caruana Galizia var en av 39 drepte journalister i fjor. Foto: NTB Scanpix/ Reuters
EN AV 39 DREPTE: Den maltesiske reporteren Daphne Caruana Galizia var en av 39 drepte journalister i fjor. Foto: NTB Scanpix/ Reuters Vis mer

Det er ikke første gang journalister hedrer falne kolleger på denne måten. For over 40 år siden, i juni 1976, ble journalisten Don Bolles drept av en bilbombe i Phoenix, Arizona. Han var på sporet av bånd mellom politikere og organisert kriminalitet. Dolles kollega, den legendariske Pulitzer-vinneren Robert W. Greene fra Newsday, nøyde seg ikke med å skrive nekrolog. Han samlet en gjeng reportere fra aviser over hele landet. Etter seks måneders graving i Arizonas underverden, leverte de 40 saker som ble publisert i 23 deler samtidig i flere aviser.

Bob Greene mente han hadde funnet opp den beste livsforsikringen for journalister. Det ville ikke være noen vits i å drepe journalister, hvis journalistikken levde videre.

Men ideen om at journalister skulle stå opp for hverandre – hvis du tar en av oss, så kommer vi etter deg – slo ikke an. I de største avisene rynket de på nesa av en slik villvest-strategi, og «The Arizona Project» ble med det ene forsøket.

Bob Greene fikk etterhvert en viktig rolle som fødselshjelper til den norske graveorganisasjonen, Skup, på starten av 1990-tallet. «Uncle Bob» var raust til stede på de første konferansene i Oslo med gode råd og eventyrlige historier om gangstere og korrupte politikere på Long Island. Jeg mistenkte at han likte gangsterne best.

Men når han fortalte om Don Bolles, var han uten tilgivelse. Gangsterne hadde gått over streken.

For oss som hadde sett «Alle presidentens menn» litt for mange ganger, var Bob det nærmeste vi kom den ikoniske journalistmyten. Hos Skup ble hans røverhistorier etter få år erstattet med kurs i datajournalistikk. Men jeg hører rykter om at Bob fortsatt hadde likt seg på prisfesten.

I Malta forbereder påtalemyndigheten å reise sak mot tre menn som er mistenkt for drapet på Galizia. Familien mener de ansvarlige slipper unna, akkurat som det ble innvendt etter Arizona-prosjektet.

Det er mulig. Men hvis ingen fortsetter jobben, kan de ansvarlige være helt sikre på å slippe unna med å drepe både journalisten og historien.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.