<strong>REPORTEREN:</strong> Christina Lamb er utenriksjournalisten som har skrevet en rekke bøker og vunnet prisen Prix Bayeux som beste europeiske krigsreporter. Foto: Francesco Guidicini
REPORTEREN: Christina Lamb er utenriksjournalisten som har skrevet en rekke bøker og vunnet prisen Prix Bayeux som beste europeiske krigsreporter. Foto: Francesco Guidicini Vis mer

Grusomt

Viktig og traumatisk om det som blir kalt det billigste våpen kjent for menneskeheten: Voldtekt av kvinner.

Publisert

Voldtekt som våpen, de usynlige krigsofrene

Christina Lamb

5 1 6

Sakprosa

Forlag: Pax Forlag
Oversetter: Lene Stokseth
Utgivelsesår: 2020

«Dette er historier som får det til å gå kaldt nedover ryggen på leseren.»
Se alle anmeldelser

Christina Lamb har dekket kriger og konflikter for den engelske avisa The Sunday Times i tretti år. Som kvinnelig krigsreporter har hun ofte en annen vinkling enn sine mannlige kolleger. Hun er ikke først og fremst interessert i å rapportere om det som skjer på slagmarken, men det som foregår i kulissene, og konsekvensene av krigshandlingene. Og ikke minst er hun opptatt av å skrive om dem som verken får medaljer, oppmerksomhet eller medieomtale; voldtatte kvinner.

«Voldtekt er det billigste våpen som er kjent for menneskeheten», skriver Lamb. Hun legger vekt på at en rekke av voldtektene ikke har seksuell tilfredsstillelse som primært mål, det gjelder å skremme, å skape frykt og å nedverdige. Dette er ondskap satt i system, som når barn helt nede i noen måneders alder blir seksuelt misbrukt av skånselsløse overgripere.

Grusomme historier

Lamb har vært over hele verden og snakket med ofre. Vi møter Victoire og Serafina, to søstre som forteller om det grusomme de opplevde under folkemordet i Rwanda i 1994, jesidiejenta Naima fra Irak som i 2014 ble tatt til fange av IS og i løpet av sitt fangenskap solgt som sexslave til tolv forskjellige menn, og Esther Yakubu, mora til Dorcas som samme året ble kidnappet av terrorgruppa Boko Haram i Nigeria, for å nevne noen. Dette er historier som får det til å gå kaldt nedover ryggen på leseren.

Kvinner ble tidligere sett på som krigsbytte. I våre dager er situasjonen en annen, men Lamb tar et kraftig oppgjør med manglende internasjonalt engasjement i kampen mot misbruk av kvinner i krig. Hittil har ingen dom for voldtekt i krig blitt stående i Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Stigmatiseres

Lamb forteller hvordan de voldtatte kvinnene ikke bare sliter med traumene fra krigen. I flere samfunn blir voldtatte kvinner stigmatisert og utstøtt både fra familien og omgivelsene rundt. De fleste av ofrene befinner seg i den tredje verden og får ofte lite eller ingen medisinsk eller psykososial oppfølging.

Lamb innrømmer at journalistikken hun bedriver er problematisk. Hun skal formidle, men samtidig beskytte dem hun snakker med – for ikke å traumatisere dem ytterligere. Når det gjelder overgriperne, tar følelsene et par ganger overhånd som når hun skildrer den serbiske krigsforbryteren Slobodan Milosevic i retten i Haag i 2006: «Synet av det sorte hodet og den gangsteraktige, kjøttfulle kroppen var et sterkt symbol.»

Her finner jeg en sjelden feil i boka, det var ikke Milosevic, men Ratko Mladic som ble kalt «slakteren fra Bosnia».

Dette er en dyster bok, men Lamb gir oss også glimt av håp. Det blir stadig mer fokus på overgrep mot kvinner i krig, og noen steder gjøres det en stor innsats, som i «Gledens by» i Den demokratiske republikken Kongo, et kvinnesamfunn der misbrukte kvinner lever sammen og hjelper hverandre til å få et så normalt liv som mulig.

Med denne boka har voldtatte kvinner i krig fått en stemme. .

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer