Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

KOMMENTARER

Netanyahu klar for pinebenken

Mens nedtellingen til Israels annektering av Jordandalen er i full gang, starter korrupsjonssaken mot statsminister Benjamin Netanyahu. Den kan bli langvarig.

FRA REGJERINGSMØTE TIL RETTSSALEN: Israels statsminister Benjamin Netanyahu må tilbringe søndagen i distriktsretten i Jerusalem. Foto: Gali Tibbon/AP/NTB Scanpix
FRA REGJERINGSMØTE TIL RETTSSALEN: Israels statsminister Benjamin Netanyahu må tilbringe søndagen i distriktsretten i Jerusalem. Foto: Gali Tibbon/AP/NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

INTERN KOMMENTAR: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Det skrives historie i Israel når landets statsminister søndag må stille i distriktstretten i Jerusalem, tiltalt for bestikkelser, bedrageri og misbruk av tillit. Noe slikt har aldri skjedd før.

Som vanlig i slike saker må Netanyahu høre tiltalebeslutningen opplest ord for ord og bekrefte at han har forstått det som blir sagt. Det kan ta tid, for den er på 78 sider.

I det lengste prøvde Netanyahu å slippe den ydmykende forestillingen ved å henvise til coronapandemien, fordi beredskapstiltakene ville hindre ham i å ta med seg et tilstrekkelig antall livvakter. Det ville ikke retten høre på. Men statsministeren er ikke den eneste som skal beskyttes; aktor Liat Ben Ari må skysses inn bakveien – med væpnede vakter. Netanyahu-tilhengere har nemlig truet med å ta livet av henne.

Politiet startet etterforskning av Netanyahu allerede i 2016, og en modig riksadvokat, Avichai Mandelblit, lot seg ikke stoppe av verken av folk som motarbeidet ham eller av trusler. Den endelige tiltalen var klar i november i fjor, et rettslig skritt Netanyahu omtalte som et «kuppforsøk». Skal vi tro statsministeren er han så uskyldig som et lite barn, det er politi og rettsvesen som motarbeider ham. Det er omtrent som å høre Netanyahus våpenbror Donald Trump.

Etter å ha ledet et forretningsministerium i over ett år, kunne Netanyahu endelig presentere sin regjering sist søndag, en koalisjon som er skjør, men som også har et stort flertall i nasjonalforsamlingen Knesset bak seg. Mest oppsiktsvekkende er det at det sterkt svekkede Arbeiderpartiet, Israels politiske bauta gjennom historien, deltar med sine tre representanter. Den sittende statsministeren og den tidligere opposisjonslederen Benny Gantz skal dele på statsministerposten gjennom en periode på tre år, Netanyahu først.

Mens rettsprosessen maler sin langsomme kvern rykker datoen 1. juli stadig nærmere. Det er den dagen Netanyahu har lovt at Jordandalen og de jødiske bosettingene på Vestbredden skal annekteres. Dette har han i utgangspunktet fått full støtte til av Donald Trump, som et ledd i den amerikanske presidentens «fredsplan». Resten av det såkalte verdenssamfunnet går imot, men slikt biter ikke på Israels statsminister, spesielt fordi han ikke tror at motstanderne vil gjøre alvor av trusler om sanksjoner mot Israel. For da kan han trekke antisemittismekortet.

Benny Gantz gikk også til valg på å annektere Jordandalen, men mange har merket seg at han ikke nevnte dette med et ord da regjeringen tiltrådte søndag. Noen mener også at den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeos besøk i Israel for en uke siden var et forsøk fra USA på å få utsatt annekteringen. Andre mener at noe slikt er ønsketenkning, for det måtte ha betydd at Donald Trump sto bak. Men uansett, i Midtøsten er ingenting hundre prosent sikkert, det må være 110 prosent.

Det som imidlertid er sikkert er at trusselen fra palestinernes president Mahmoud Abbas om å bryte samarbeidet med israelerne bare er et spill for galleriet. Det har ikke vært politiske samtaler mellom de to partene på flere år, og sikkerhetssamarbeidet på bakken vil trolig uansett fortsette, for det har begge parter fordel av. Palestinsk etterretning kan gi israelerne potensielle «terrorister», israelske agenter kan hjelpe Abbas & Co med å jakte på opposisjonelle de kan putte i fengsel.

Det er uklart hvor lenge rettssaken i Jerusalem vil vare, men det vil ta tid. Da Netanyahus partifelle Ehud Olmerts korrupsjonssak endelig var avgjort i rettssystemet i 2014, hadde det gått fem år siden politiet begynte sin etterforskning. Olmert, som til slutt ble dømt til 27 måneders fengsel, gikk av som statsminister før etterforskningen mot ham startet. Noe slikt har selvfølgelig aldri vært i Benjamin Netanyahus tanker.

Israelsk høyesterett tolker lovene slik at en statsråd må gå av dersom han eller hun er satt under tiltale. Høyesterett har ikke gjort noen slik vurdering av statsministerposten generelt, men ga for et par uker siden Netanyahu grønt lys for å danne regjering. Statsministeren er foreløpig ikke utsatt for noe press fra sine politiske samarbeidspartnere. Han trenger heller ikke være redd for sine egne velgere. De som ikke anser ham for å være totalt uskyldig, mener at korrupsjonssaken mot ham bare er for peanøtter å regne – i et land som ofte har vært herjet av slike saker.

Ved hjelp av sine dyktige advokater er Netanyahus hovedmål å bli frifunnet. På veien dit er det om å gjøre å få trukket saken så langt ut i tid som mulig. Men hva skjer når Benny Gantz tar over statsministerposten om atten måneder? Det vet ingen med sikkerhet i dag.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!