KOMMENTARER

Taliban 2.0 er ikke for kvinner

Afghanistan har vært gjennom nok et annus horribilis. Vesten kan gjøre 2022 litt bedre.

TILLATER SPORT: To Taliban-krigere holder vakt på et sportsarrangement i Mazar-i-Sharif julaften. Da Taliban regjerte for tjue år siden, var slike arrangementer forbudt. Foto: Mohd Rasfan/AFP/NTB Scanpix
TILLATER SPORT: To Taliban-krigere holder vakt på et sportsarrangement i Mazar-i-Sharif julaften. Da Taliban regjerte for tjue år siden, var slike arrangementer forbudt. Foto: Mohd Rasfan/AFP/NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Ved årsskiftet, fire og en halv måned etter Talibans maktovertakelse i Afghanistan, går det fra vondt til verre. Tørken er den verste på 35 år. Av en befolkning på 35 millioner rammes 24 millioner av den akutte sultsituasjonen i landet, kan Kai Eide, tidligere spesialutsending til det krigsherjede landet fortelle. Nyhetene ellers taler sitt tydelige språk:

Helsetjenesten som er elendig fra før av, har de fleste steder brutt sammen. Det er underbemanning, mangel på diesel til å produsere oksygen og nesten ingen tilgang på livsviktige medisiner. Leger og sykepleiere har mange steder ikke fått lønn på måneder.

Per i dag står Afghanistan registrert med 158 000 corona-smittede og rundt 7500 døde, men det er store mørketall. Under ti prosent er fullvaksinerte, og nå truer omikron, en dominerende variant afghanerne overhodet ikke vil være i stand til å takle dersom de verste scenariene slår til.

Banksystemet har kollapset, ikke minst fordi vestlige land med USA i spissen har frosset myndighetenes verdier i utenlandske banker. Folk får ikke tatt ut penger, og handelen med utlandet er nesten stoppet opp.

Taliban 1.0, som styrte fra 1996 til 2001, var middelaldersk, fullstendig totalitært, brutalt og skånselsløst mot landets kvinnelige befolkning. Det er langt igjen til det som kan kalles normalitet. Men det har skjedd en del.

Sean Callaghan, generalsekretær i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas, besøkte nylig Afghanistan. Til Klassekampen gir han et mer nyansert bilde av situasjonen der enn en del andre gjør. Caritas-sjefens største ønske er at Vesten bryter den internasjonale isoleringen av landet.

Den spanske statsviteren Pere Vilanova ved universitetet i Barcelona har også nettopp vært i Afghanistan. Han overvar blant annet en buzkashi-kamp, en slags polo. Denne folkesporten var forbudt under Taliban 1.0. Vilanova konstaterte også at Taliban nå aksepterer at journalister kommer inn i landet og at de synes å ha relativt stor bevegelsesfrihet. I tillegg har Taliban-krigerne tatt skrittet inn i det 21. århundre, blant annet ved å benytte seg av vestlig teknologi som smarttelefoner.

Det var kvinnelig sikkerhetspersonell på flyplassen i Kabul da Vilanova ankom, og bare én av dem brukte burka. I samtaler med Taliban lovte islamistgruppas folk at kvinner skulle få begynne å jobbe igjen. Flere kvinner følte seg også trygge nok til å reise til og fra jobben.

Vilanova fant også ut at det er store forskjeller mellom Afghanistans 34 provinser. Noen steder får jenter gå på skole, andre steder ikke. I noen områder praktiseres islamske lover strengt, andre steder mer lempelig. Dette har ikke minst å gjøre med at Talibans mer moderate, mer sentrumsorienterte og mer ytterliggående alle har maktposisjoner, i en bevegelse som er splittet.

Politiske uttalelser fra ledelsen er i dag mer avdempet enn for tjue år siden. Det er utstedt et generelt amnesti for folk som jobbet under den tidligere regjeringen, menneskerettigheter skal respekteres, kvinner skal få større frihet og pressefriheten bestå. Men dette er på papiret.

Det er ikke til å stikke under stol at svært mange afghanere, spesielt kvinner, har fått det verre under Taliban. Og det kommer nye tilbakeslag: Hittil har kvinner mange steder kunnet ferdes fritt uten mannlig følge. Nå har myndighetene utstedt et dekret om at dersom kvinner skal reise mer enn sju mil, kan de ikke få transport uten å ha med seg en mannlig ledsager.

Forleden ble det utstedt et forbud mot å spille musikk i biler. Samtidig sier Taliban-ledelsen at den vil oppløse landets valgkommisjoner. Det lover ikke bra. Det gjør heller ikke den fortsatte masseflukten fra Afghanistan til nabolandene.

Men Taliban strekker en forsiktig hånd ut til Vesten. Gruppa som tidligere har gjort som den forrige regjeringen gjorde; å akseptere og utnytte landets narkoproduksjon, foreslår at afghanske bønder gjennom et internasjonalt samarbeid kan produsere hasj til medisinsk og kosmetisk bruk. Talibanene ønsker også økonomisk støtte til opiumsbønder slik at de kan dyrke andre produkter som kan være lønnsomme.

Under Asraf Ghanis regjeringstid – før Talibans maktovertakelse – brukte amerikanske myndigheter nesten 80 milliarder kroner i et forsøk på å bremse opiumsproduksjonen i landet. Det gikk dårlig.

Taliban-ledere har i høst vært i Moskva og Beijing og tydeligvis fått råd om hvordan de skal unngå å provosere Vesten for mye. Det rådet synes til en viss grad å ha nådd fram, og slik kan den moderate fløyen styrkes.

Men med Vestens uforsonlighet med sanksjoner, kompromissløse krav og manglede vilje til diplomatiske samtaler, ser det ikke greit ut. Vel kan en del utenlandske hjelpeorganisasjoner arbeide i landet, men et allerede vanskelig arbeid blir ikke lettere ved at gruppene ikke kan inngå formelt samarbeid med Taliban-styret.

Dette styrker den ytterliggående og uforsonlige delen av Taliban og øker talibanenes samarbeid med Russland og Kina. Men det er kanskje slik Vesten ønsker at 2022 skal bli?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer